«Forsøkene på å undergrave forskningsresultater og forskere ligner på angrepene på mediene fra råpopulistiske politikere og grupperinger: De forsøker å delegitimere disse samfunnsinstitusjonenes evne til å forstå verden, og sannhet og sannhetssøken satt under press som grunnleggende verdier. De angriper medier og universiteter som «eliteinstitusjoner», og hevder de er gjennomgående interessestyrt, kommersielt og politisk styrt og upålitelige», skriver leder for Fritt Ord, Knut Olav Åmåsi artikkelen Forakten for forskningen i Aftenposten.
Med Fafos forskningsmessige fadeser i friskt minne er det god grunn til å spørre om ikke visse forskningsmiljøer har bidratt til å undergrave og delegitimere seg selv ved åpenlys politisering og aktivisme.
I en travel hverdag går ting fort i glemmeboken, men i forbindelse med NRKs torpedering av Fafos forskningsrapport – for ikke å nevne den ytterst dårlig belagte rapporten om enslige, mindreårige asylsøkere – kom jeg til å huske en besynderlig henvendelse fra Rambøll, som jeg mener illustrerer problemet med enkelte forskningsmiljøer, særlig når det gjelder følsomme temaer som innvandring og integrering.
En sterkt bekymrende rapport
Rambøll beskriver seg selv som en «global samfunnsrådgiver innen bygg & arkitektur, transport, energi, vann, miljø & helse, olje & gass og management consulting.» De bidrar også til forskningsrapporter. I august 2016 la den danske avdelingen av Rambøll, i samarbeid med Aarhus Universitet og Syddansk Universitet, frem en rapport om barns tidlige utvikling og læring. De tre rapportforfatterne kalte – ikke uten grunn – resultatene for «sterkt bekymrende»: som femåring har et barn av ikke-vestlige foreldre utviklet mindre empati, er dårligere til å samarbeide og har vanskeligere for å uttrykke sine følelser enn et tre år gammelt barn av etnisk danske foreldre.
Rapporten er en av de største undersøkelsene i sitt slag. Over en periode på fire år har 13 000 barn og 400 dagpleiere i 140 forskjellige institusjoner i 14 kommuner deltatt.
Selv ble jeg oppmerksom på rapportens eksistens via den venstresnodde danske avisen Information.dk. I denne artikkelen uttalte blant andre manager i Rambøll og medforfatter til rapporten, Hanne Nielsen, seg. Hun pekte på kulturelle forskjeller når det gjelder barneoppdragelse og oppfattelsen av hva som er god og dårlig sosial atferd som en mulig forklaring på rapportens funn. Rapporten både kan og bør sees i sammenheng med en rekke andre forskningsrapporter om problematferd blant skoleelever med ikke-vestlig bakgrunn. Det er nemlig grunn til å tro at store grupper barn med bakgrunn fra klanssamfunn i feilslåtte stater får en lite hensiktsmessig oppdragelse med tanke på et liv i Europa. Flere innvandrere fra samme kulturkrets har da også vært inne på det samme.
Sitatene fra Rambølls forsker
Så jeg skred til verket og nevnte rapporten i tre forskjellige saker: Oppsplittingen av samfunnet går sin gang, Betimelig oppgjør med mytene om islamistisk terror og 30 års feilslått innsats mot parallellsamfunn (del 2), hvor jeg viste til flere rapporter og satt dem i sammenheng. Alt belagt med kilder og aktive lenker. I samtlige artikler siterte jeg Rambølls Hanne Nielsen på følgende fra artikkelen i Information.dk:
«På kort sigt kan det betyde, at de ikkevestlige børn har sværere ved at deltage aktivt i fællesskabet i børnehaven. Det kan betyde meget for deres trivsel i daginstitutionen, men forskningen viser, at det også kan have langsigtede konsekvenser for deres læring i skolen. Når vi allerede i tre-femårsalderen kan se så store forskelle mellem vestlige og ikkevestlige børn, er det stærkt bekymrende,« siger Hanne Nielsen, som er manager i Rambøll.
Og
En anden forklaring kan være kulturelle forskelle, forklarer Hanne Nielsen: »Det kan være forskellige forståelser af børneopdragelse; for hvad der er god og mindre god social adfærd over for andre børn. Det er en udfordring ved testen, vi må være bevidste om, men som kan være svær at sætte sig ud over. Det er et emne, vi mangler mere viden om.«
Det kom en e-post fra Rambølls pressekontakt…
Det likte den norske avdelingen av Rambøll dårlig og 23. november 2016 ramlet det inn en e-post fra Rambølls pressekontakt Pernille Berg. Her het det at jeg misbrukte forskningsrapporten [alle uthevelser i e-postene er mine. Min anm.]:
Hei Nina Hjerpset-Østlie.
Vi ser at du har brukt det samme utdrag fra Rambøll Management Consulting sin danske rapport som kilde i tre av sakene du har skrevet, henholdsvis «Oppsplittingen av samfunnet går sin gang» (07.09.19), «Betimelig oppgjør med mytene om islamistisk terror» (15.09.16) og «30 års feilslått innsats mot parallellsamfunn- del 2» (3.11.16).
I alle sakene bruker du samme utdrag og skriver at «Forskerne bak rapporten sier at resultatet av undersøkelsen er «sterkt bekymrende» og du har trukket ut sitater fra Hanne Nilesen.
Teksten som er kopiert rett ut fra den danske kilde er ikke feil isolert sett, men vi reagerer på at du selektivt har tatt avsnitt ut av sammenhengen. Avsnittende du henviser til henger ikke sammen med konklusjonen i rapporten.
Rambøll er et selskap som ble bygget på sterke holistiske verdier, verdier som ikke er overens med det disse artiklene står for. Vi ber om og ikke bli benyttet som kilde ved senere saker, da vi mener at dette er misbruk av vår rapport.
Med vennlig hilsen
Pernille Berg
Pressekontakt
Interessant nok skriver Berg rett ut at selskapets verdier «ikke er overens med det disse artiklene [mine] står for». Det er altså et holdnings/verdimessig synspunkt på en forskningsrapport hun formidler på vegne av institusjonen hun representerer.
Men for all del; jeg har tatt feil før, så jeg holder alltid muligheten for at jeg kan gjøre det igjen. Var kanhende rapporten så misvisende fremstilt og Nielsen så feilsitert i Information.dk at artikkelen var blitt trukket? Eller hva hadde jeg helt konkret skrevet som var objektivt feil, misvisende eller misbruk?
Hei,
Som du selv påpeker, så er det utelukkende snakk om sitater fra en artikkel i den danske avisen Information.dk og er ikke «feil isolert sett», med mindre Hanne Nielsen senere har trukket tilbake sine uttalelser og jeg ikke har fått med meg det? Hvis dere mener at Information.dk har misbrukt eller feilsitert rapporten samt Hanne Nielsens uttalelser, får dere ta det opp med dem og eventuelt publisere en tilbaketrekking. Jeg på min side forholder meg utelukkende til offentlig tilgjengelige opplysninger fra en åpen, anerkjent kilde og bruker sitater derfra på vanlig, journalistisk vis. Hva Rambølls verdier ellers måtte være, er faktisk uvedkommende når det gjelder offentlig publisert materiale.
Imidlertid er jeg interessert i hva dere helt konkret mener er feil eller selektivt ift Information.dks fremstilling og hva som rent saksmessig er feil med mine artikler ift dette utover at dere er uenig i «hva disse artiklene står for». Hvis dere kan påvise faktuelle feil fra min side jfr. opplysningene i Information.dks artikkel, ikke mine konklusjoner, er jeg naturligvis interessert i å rette dem opp.
Med vennlig hilsen,
Nina Hjerpset-Østlie
Redaktrise, Human Rights Service
Det var ingen feil. «Misbruket» og feilen besto i at jeg hadde et annet fokus og konkluderte annerledes enn Rambøll, så nå droppet man til og med det høflige «hei» og gikk rett på sak:
Det som er feil med artikkelen din er at formålet med denne rapporten var å avdekke utfordringer og prøve finne gode løsninger, men du fokuserer ensidig på problemene.
Nederst er avslutning fra artiklene du selv har sitert. Her kommer det tydelig fram at ministeren, forskerne og våre folk ønsker å gi alle barn, uavhengig av religion og etnisitet, en god start på livet. Dette unnlot du å ta med.
Nå er dette utdraget allerede (mis)brukt i tre forskjellige saker og jeg håper vi slipper å se det igjen.
»Det tyder på, at nogle børn ikke får det fulde udbytte af den pædagogiske praksis, der er i dagtilbuddene. Vi skal blive bedre til at være opmærksomme på de her børn, og vi bør afprøve nye læringsværktøjer, der kan udbedre forskellen mellem de danske og de ikkevestlige børn,« siger Dorthe Bleses. Forskerholdet afprøver derfor også effekten af nye pædagogiske indsatser, såsom ’SPELL’ og ’Fart på sproget’, der har vist sig at have en positiv effekt på børnenes læring:
»Det er 20-ugersforløb, som har vist sig at have en målbar effekt på børnenes sprogudvikling, også hvis de har en anden baggrund end dansk. Så vi har indsamlet noget viden, vi synes er vigtig at få sat i spil.«
»Men samtidig er der stadig masser af viden, vi ikke har endnu, og som vi i samarbejder med pædagogerne og dagplejerne om at blive klogere på. Vi må få undersøgt mulighederne for at skabe dagtilbud, der passer ind i vores nordiske børnehavekultur, samtidig med at vi ved, det giver bedre resultater for børnene.«
Børne- og undervisningsminister Ellen Trane Nørby havde ikke mulighed for at deltage i et interview med Dagbladet Information. I en skriftlig kommentar svarer ministeren:
»Vi skal blive langt bedre til at bryde den negative sociale arv. Også for børn med en anden etnisk baggrund. Det handler grundlæggende om at sikre alle børn i Danmark en bedre start i livet og nedbryde chanceuligheden. Vi risikerer at ende med store integrationsproblemer, hvis vi ikke allerede i dagtilbuddene har fokus på at styrke især børnenes dansksproglige kompetencer. Vi er netop i gang med at forbedre de pædagogiske læreplaner, såvel som vi har taget og vil tage en række initiativer for at løfte kvaliteten på vores dagtilbudsområde.«
Med vennlig hilsen
Pernille Berg
Pressekontakt
Feilen og misbruket som hverken var feil eller misbruk
Jeg prøver igjen; men får fortsatt ingen forklaring på hva som eventuelt er objektivt galt med mine artikler utover at Rambøll mener jeg misbruker forskningen deres og at artiklene er «feil» fordi de selv er opptatt av helt andre ting enn det jeg er.
Hei
Beklager sent svar, så dessverre ikke e-posten før nå. Problemstillingen deres rapport beskriver og sitatene fra Hanne Nielsen er fra min side gjengitt korrekt fra Information.dks artikkel og det må dere dessverre bare forholde dere til. Hva dere ellers ønsket å oppnå med rapporten, vedkommer faktisk ikke saken i det hele tatt og er således hverken en faktuell eller gyldig innvending slik jeg ba om. Jeg kommer derfor til å bruke både problembeskrivelsene og sitatene i fremtidige artikler hvis og når det måtte passe seg sånn.
Med vennlig hilsen,
Nina Hjerpset-Østlie
Redaktrise, Human Rights Service
…
Hei igjen
Men jeg kan naturligvis skrive en separat sak basert på sitater fra dine e-poster, hvor jeg redegjør for deres syn på bruken av deres problembeskrivelse samt Nielsens sitater og at dere tar avstand fra dette. Det er ikke noe problem for mitt vedkommende, samtidig som deres innvendinger jo blir offentliggjort. Dere er også velkomne til å skrive et eget leserinnlegg om deres ståsted og innvendinger, og det vil jeg i så fall publisere hos oss om ønskelig.
Med vennlig hilsen,
Nina Hjerpset-Østlie
Redaktrise, Human Rights Service
Det kom ikke noe svar.
Henvendelsen har absolutt ingenting med forskning å gjøre, men alt med politiske holdninger eller «verdisyn» å gjøre. Rambølls pressekontakt går likevel ikke av veien for å beskylde meg for feil og misbruk, til tross for at hun ikke kan påvise noe slikt på direkte forespørsel. Det er hverken redelig eller forskningsmessig, og slett ikke egnet til å vekke tillit til forskningsmiljøers objektivitet eller saklighet. Jo før de innser det, jo bedre for dem selv – og øvrig forsknings gode navn og rykte.