FAFO-forskerne skulle avlive våre myter i juni 2015. Da hadde de intervjuet 1 269 tiggere i Oslo, Stockholm og København, pluss sosialarbeidere som i Kirkens Bymisjon. Ingen fortalte om bakmenn, organiserte nettverk eller trafficking/prostitusjon. Det er heller ingen kobling mellom tigging og kriminalitet, var hovedkonklusjonen fra forskerne. Bare ren tigging, og små familienettverk, altså.
«Vi er veldig sikre», sa en smilende forsker, Anne Britt Djuve, i Dagsrevyens studio, sikre på at bakmenn er fabrikkerte ideer i den offentlige debatten om tiggerne. Legg merke til selvsikkerheten.
Slik ser en veldig sikker forsker ut, her ved Anne Britt Djuve i FAFO, som også satt i det siste Brochmann-utvalget.
Ja vel, tenkte jeg den gang. Dette forskningsresultatet er vel like riktig som at hvis jeg intervjuet 100 muslimske unge kvinner som har giftet seg arrangert, så ville minst 99 av dem smile mens de sier at ekteskapet var helt, veldig helt, altså, frivillig inngått, må vite!
Eller som NRK observerte under tittelen Sex, dop og tiggerkopp:
Når vi snakket med tiggerne på gaten, svarte alle at de var her på egen hånd, eller med aller nærmeste familie. Men det var ikke dette vi så i husene.
VG svært fornøyd med vitenskapelig dokumentasjon
Journalister, som VGs kommentator Shazia Sarwar, var i lykkerus over rapporten til FAFO. Endelig ble «vitenskapelig dokumentasjon» lagt på bordet, slo Sarwar fornøyd fast. Fornøyd fordi rapporten bygget oppunder hennes egne myter? Som Sarwar skrev i en VG-kommentar, under tittelen: «Sannheten om rumenske tiggere»:
Rom-kvinnen jeg møter på vei til jobb hver dag, er sikkert ekstremt fattig. Men jeg gir aldri penger, for hva hjelper det? Det er bakmennene som tar pengene. Barna i bildet ved siden av henne får sikkert bare smuler.
Feil. Får jeg vite nå.
Kartleggingen viser at tiggerne og deres umiddelbare familie råder over pengene. Det finnes ingen bakmenn. Ingen organisert kriminalitet slik norsk politi har hevdet.
Forskerne i forsvar
På sosiale medier kokte det med mistanke mot rapporten til FAFO. Mange mente den hadde en ideologisk slagside. Forskerne gikk selv ut i kronikk i fullt forsvar for sine metoder, som å benytte hele 16 rumenere som intervjuere og tolker.
I sosiale medier har mange vært kritiske, spesielt til at vi bygger konklusjoner (blant annet) på intervjuer med tilreisende fattige selv, og dessuten til oppdragsforskning generelt: De hevder – uten videre begrunnelse – at forskningsfunnene er kjøpt og betalt og ideologisk styrt.
Ja, tenk det. Ideologisk styring av forskning har vi selvsagt opplevd mang en gang. Jeg nevner et eksempel her, nemlig da Brustad «bestilte» at Institutt for samfunnsforskning skulle gi henne en rapport om at tiltakene mot kjønnslemlestelse fungerer så bra så, og derfor er utbredelsen av overgrepet svært liten.
Slik forskning kan faktisk ha ødelagt jenter for livet, bare så det er sagt.
NRKs dokumentar knuste FAFO
NRKs dokumentar, «Lykkelandet», tar oss med under cover. I to år har journalistene fulgt romfolk i Bergen. «Bli med til Lykkeland. Du tror knapt det du ser», introduseres filmen med. Og det var ikke å gape for høyt. Omfattende narkosalg, detaljstyrt av rumenske bakmenn. Personran. Prostitusjon, også styrt av de samme bakmennene som selger søstrene og kjærestene sine, smekre unge kvinner i jeans som på dagtid bruker skaut og lange skjørt. Rumenerne har overtatt prostitusjonsmarkedet i vestlandsbyen.
Sexsalget i Bergen sentrum er så åpenlyst at vi ikke trenger å spane lenge for å se hva som foregår. De unge jentene står på gatehjørner, de forhandler med menn og forsvinner i biler, til hotell og opp i leiligheter i sentrum.
Vi får se bakmenn som legger ut partybilder fra bassengkanten, viser frem enorme pengebunker, ja, hele skap fylt med seddelbunker. Palass på flere hundre kvadratmeter i Romania. Angivelig bygd på kroner tjent på å selge bladet «Folk er Folk», som eieren påstår.
Palass ved salg av ytre venstres blad, Folk er Folk. Nei, sier en mann til NRK. Salget av bladet skjuler det egentlige salget som er salg av narkotika.
Pengeoverføringer fra Bergen til Romania på 100 millioner kroner siste om lag fem årene sier sitt. I tillegg kommer penger som transporteres ut av privatpersoner. Totalt 700 millioner er sendt fra Norge til Romania i samme periode.
Til sammen er nesten 1 000 rumenere utvist fra Norge siste to årene grunnet kriminalitet. Landet topper denne statistikken.
Kan vi nå få en kommentar fra Anne Britt Djuve og hennes visstnok like kompetente kolleger? Veldig sikre på at det er små familieenheter som ikke er befengt med kriminelle forhold?
La oss håpe regjeringen tenker seg mer enn to ganger om før de sluker FAFOs rapporter innen feltet som kan kobles til innvandringsrelatert problematikk. Regjeringen bør kanskje heller kalle forskerne inn på teppet og be om en (politisk) forklaring?
PS: Selvsagt vil det finnes unntak, altså fattige tiggere, og kanskje også uten bakmenn. Men det er langt fra bildet NRK fortjensfullt avdekket for oss.