Selvsagt burde jeg la være å kommentere den selvforherligende kommentaren fra Dagblad-spaltist Sebastian Stein, men det er for vanskelig å la være.
Politisk eller personlig mynt?
Under tittelen «La oss ikke bli terroristenes nyttige idioter» (Dagbladet 9. april) fastslår Stein følgende:
Kjente samfunnsdebattanter og politikere kastet seg forutsigbart over tastaturet for å slå politisk mynt på andres lidelse. Terroren i Sverige var en god anledning, syntes de, til å skjødesløst kritisere islam og innvandrings- og asylpolitikk.
Så følger – mer forutsigbart – skjermdumper fra Facebookprofilen til FrPs Christian Tybring-Gjedde og Kent Andersen. Siden Tybring-Gjedde er den mest kjente av dem, var nok den samme Stein skuffet over at han ikke nevnte islam med et ord. Det «grusomste» Tybring-Gjedde gjør er å si at Sveriges statsminister burde be det svenske folket om unnskyldning for å «ha ført Europas mest uansvarlige, naive og kulturelt utslettende innvandringspolitikk».
Er det noen, og da ser jeg bort fra SV-leder Audun Lysbakken, som kan være så veldig uenig i en slik påstand? Om det ikke var en sannhet, så ville vi da heller ikke hatt «svenske tilstander». Nå er det nå alltids noen, men de blir færre og færre, som nekter å se de svenske realitetene i øynene, og få tror at vi ikke kan vente oss nye dårlige nyheter. Og da snakker vi ikke kun terror. Tybring-Gjedde legger til og med til at han ikke vil være helt kategorisk da gjerningsmennene ikke var bekreftet. Men den godeste av de gode, Sebastian Stein, er nok mannen som leser mellom linjene. Onde, onde Tybring-Gjedde, det er det vi skal sitte igjen med.
La meg ta det kort: Jeg kjenner Tybring-Gjedde godt. Det finnes ikke noe ondt i han. Bare ektefølt engasjement. Problemet, for noen, er at denne dusten Gjedda som mange ynder å kalle han, ikke tar til seg følgende lærdom: Det er ikke lov å være glad i landet sitt og ønske det beste for det – hvis du samtidig er kritisk til innvandringspolitikken. Fiks ferdig finish.
Siden Stein ikke fikk stygg næring nok hos Tybring Gjedde, så var det bare å koble inn Kent Andersen. Han slo nemlig fast at Stockholm-terroren var jihadisme – og påpekte det som mediene over tid har prøvd å fortelle oss: At det ikke har noe med islam å gjøre. Men han fikk ikke noe klapp på skulderen for det. Som er like greit, da det er like smart som å fortelle oss at koranen ikke har noe med islam å gjøre.
Og så: Hvem fikk rett?
Splid
Kommentator Stein sier at «Disse offentlige stemmene står i fare for å bli terroristenes nyttige idioter. For er det noe terroristen ønsker seg så er det nettopp splid, frykt og polarisering av samfunnet. Det bygger opp konflikten og lar terroristen rekruttere flere.»
Hva er det som kan bygge opp mer konflikter – splid, frykt og polarisering – enn å nekte å ta virkeligheten innover seg? Hvem er de nyttige idiotene? Søte, snille Stein forklarer:
Jeg tok til tastaturet jeg også og skrev en kommentar der jeg forsøkte å mane til forståelse og samspill. Kanskje var jeg en av dem som var for raskt ute på tastaturet. Kanskje jeg også burde ha ventet til sjokket hadde lagt seg litt. Det var noen som ble provoserte og sinte. Ord som «grotesk», «ødeleggende», «naivt» og «ynkelig» ble brukt i kommentarfeltet under statusen. Men andre leste med velvillig blikk. Det jeg prøvde å si var at jeg føler en voldsom sorg for hva som har hendt og en stor ansvarsfølelse for hva slags samfunn vi lever i. Jeg føler at jeg som en del av menneskeheten, og vi som medlemmer av verdens-samfunnet, har feilet når vi ikke klarer å hindre at terror skjer. For det er årsaker til at terror skjer.
«Det jeg prøvde å si»-taktikken, den velvillige lesning, kunne kanskje nettopp kommentator Stein lære noe av? Tror Stein at Tybring-Gjedde evner å «føle voldsom sorg»? Kanskje Stein burde gruble litt over hva Tybring-Gjedde mener med «Mitt hjerte gråter for vårt broderfolk»? Nei, slike som Stein har bestemt seg – og de fastslår både hva andre tenker og føler, uten å lese, langt mindre velvillig tolke, hva de faktisk sier.
Jo da, Tybring-Gjedde og Andersen sier rare ting de også, men det er nok ikke i nærheten av den vranglesning – og ditto konklusjoner – som journalister og kommentatorer generelt bedriver overfor de samme og deres like. Da burde Stein tenke litt over hva han mener med «Kjærlighet og inkludering er svaret», siden «vi som medlemmer av verdens-samfunnet» har feilet når vi ikke kan forhindre terror. Kanskje vi kunne ha forhindret terror hvis vi tok terror enda mer alvorlig?
Europa mistet dyden i 2004 da Theo van Gogh ble strupeskjært på åpen gate i Amsterdam, med en lapp festet til brystet – med en kniv – om at Ayaan Hirsi Ali var den neste på listen. Her legger Hege ned blomster i blomsterhavet som – den gang – sjokkerte nederlendere lot vokse. Siden har det bare blitt flere blomsterhav rundt om i Europa.
For det er åpenbart «noen» som vil terror. Stein kan jo prøve å møte dem med inkluderende kjærlighet hvis han skulle havne i situasjonen. For havne i den, kan vi alle.
Det åpenbare spørsmålet er om å peke på årsaker – som islam – er å «demonisere grupper, hause opp frykten eller hamre på oss/dem retorikk»? Tilknytning til IS og dets like er å demonisere grupper? Eller hause opp frykten? Oss/dem?
De fleste av oss, håper jeg, vil demonisere islamister, og utvetydig de voldelige islamistene. Vi vil ikke inkluderes med dem. Vi vil vite hva vi reelt skal frykte og hvordan vi skal beskytte oss – mot dem.
Men mens terroristen Anders Behring Breivik var en ulv fra en flokk, og derav slett ikke en gjerningsperson med det direkte ansvar for sine handlinger, så er terroristene som utfører stadig flere terrorangrep i Europa mens mange av dem brøler Allahu Akbar gjerningspersoner som alene har et direkte ansvar, om vi skal lytte til Stein. Tror virkelig Stein eller andre at vi ikke fikk med oss hvordan ABB-argumentene ble ført eller hvordan høyreekstremismen omtales – for ikke å snakke om hauses opp? Hvor nyttige idioter er ikke det å være for nettopp høyreekstremister? Da hører vi ingen advarsel om ikke å «skape splid». Tvert om er det vårt felles ansvar å bekjempe det. Tygg på den, Stein, for som du avslutter med: «Velger vi mer splid? Eller mindre?»
Hvem vi?