Det kom nok bakpå de fleste, kanskje særlig i Storbritannia, at det blir nyvalg i landet den 8. juni. Men så veldig overraskende bør det ikke være.
Statsminister Theresa May vil ha et bredt politisk mandat for å gjennomføre brexit, det kan et valg gi henne – eller hun kan gi oppgaven videre til noen andre.
Det er ingen bred enighet om brexit i Storbritannia, det knappe flertallet (52 prosent) har heller gitt god grobunn for politisk spill. Ikke minst fra Labour og SNP (det skotske nasjonalpartiet) som blant annet har ønsket tollfri adgang til det indre marked, fryktet et britisk skatteparadis og forlangt «brexit-makt» (via den såkalte Joint Ministeral Committee) til selvstyreregjeringene i Wales, Skotland og Nord-Irland.
I tillegg kommer det britiske systemet med Overhuset og Underhuset. I Overhuset sitter de på livstid og trenger dermed ikke tenke på gjenvalg, mens i Underhuset går diskusjonene mer livlig enn vi er vant med – der det også er en tradisjon for å gå mot egen politisk ledelse. Det er kinkig for den konservative regjeringen May leder, som har et skjørt flertall.
Med nyvalg viser May en politisk, taktisk manøver. Opposisjonen er ikke samlet, der særlig Labour sliter. Med kort tid til valg blir det vanskelig for dem å mobilisere. Aftenposten viser til at snittet av de siste fem målingene gir de konservative (toryene) et svært godt utgangspunkt. De ligger rundt 43 prosent oppslutning, mens Labour bare har 25 prosent. Dermed kan Mays parti dominere parlamentet etter valget dersom dagens målinger holder seg de neste månedene. Ifølge Electoral Calculus kan det gi de konservative 381 av 650 seter, mot dagens 330.