For mange av oss har Hanni Afsar vært en interessant stemme på Facebook. Men åpenbart ikke for Facebook selv. For noen uker siden – og uten forvarsel – fikk Afsar deaktivert sin konto.

Angiveri-system

Det sosiale nettverket Facebook har 1.13 milliarder brukere og 60 millioner selskaper er aktive.

Den amerikanske konsernsjefen, initiativtaker og medgründer av Facebook, Mark Zuckerberg har varslet at selskapet skal bekjempe «falske nyheter». De legger derfor opp til et angiveri-system hvor brukerne kan overvåke og rapportere hverandre. Det skjer anonymt.

Systemet innebærer at meningsmotstandere kan mobilisere sine egne for så å rapportere ytringer man ikke liker til ansiktsløse moderatorer på Facebook. Antall anmerkninger vil trolig øke sannsynligheten for utestengelse. Metoden er «perfekt» for å sette meningsmotstandere sjakk matt.

Men hva kvalifiserer Facebook (FB) til et nyhetsbyrå? Skulle FB være et sted hvor vi deler «happiness», gir hverandre klapp og klem, et «likes» når vi publiserer selvportrett, bilde av barna eller typisk vakre omgivelser, et sted for gode følelser, der vi kan dele hverdagslige trivialiteter – gjerne med skreddersydde lykkeprofiler med flotte fasader som vi kan dele med venner og kjente? Så viste det seg at mange av FB-brukerne er samfunnsengasjerte folk. Vi benytter FB (også) til å løfte opp eller kritiserer nyheter fra medier, typisk såkalte redaktørstyrte medier (massemedier, nasjonale medier eller lokalmedier) eller det som kalles alternative medier.

Situasjonen kunne egentlig være en vinn-vinn, men den har utviklet seg i en annen retning.

«Faktasjekkere»

Zukenberg sier FB er en teknologisk bedrift, men ønsker likevel at nyheter deles og diskuteres på plattformen. I 2016 kom det frem at FB-ansatte prioriterte meninger de likte og var ditto tilbøyelig til å undertrykke meninger som ikke samsvarte med eget syn. FB tilbyr nå myndighetene i flere land innsyn og muligheten til å blokkere innhold. Det har land som for eksempel Tyskland, Frankrike og Pakistan benyttet seg av.

FB opprettet en gruppe av såkalte faktasjekkere. Det kunne i seg selv være en god idé, hvis faktasjekkerne faktisk sjekket sannhetsgehalten, altså at det ikke var falske nyheter, i det som ble publisert på FB og at det ellers var innenfor det som FB har gitt som sine retningslinjer. Men her må noe ha gått over stokk og stein. Kvinnebryster er åpenbart farlig på FB, f.eks. blir mødre som ammer sine barn der bryst vises fjernet, men «pin-up girls» faktorene er høy på profilbilder. Voldsfaktoren er høy i en rekke tilfeller, f.eks. mishandling, endog drap, av mennesker i f.eks. IS’ navn, mens kritikk av vold i islams navn har lav terskel for å bli utestengt av FB.

Det er rett og slett vanskelig, om ikke umulig, å forstå hva som er den akseptable grensen for FB. Hanni Afsar har mye på hjertet, og har med sine statusoppdateringer kritisert både den ene og andre. Men, i alle fall i vår tolkning, alltid innenfor hva som er en akseptabel grense og med god tone. En annen er Cemal Knudsen Yucel, lederen av Ex-Muslims of Norway. Han ble utestengt i noen dager (er tilbake nå) fordi han delte en video på FB fra Pakistan. Yucel skriver:

«Videoen som jeg delte angående Mashal Khan i Pakistan ligger fortsatt på flere FB-kontoer og -sider. Tydeligvis er det meg og Ex-Muslims of Norway de ville ta. Vi fikk klar beskjed om å gå gjennom alt vi deler på vår side og fikk advarsel om permanent sletting av Ex-Muslims of Norway´s Facebook side. Men bilder av døde og brente barn i Syria ser ut til å være helt greie for retningslinjene til FB. Men når en islamkritisk student blir lynsjet og drept av tusenvis av muslimske medstudenter da kan man ikke vise til verden det barbariet som skjer.»

En annen som til stadighet er mer ute av FB enn innenfor, er Thomas Knarvik eller Thomas Hebdoe (han har to kontoer som han har rotet litt med). Thomas er, for dere som ikke kjenner han, kunstner, og bruker sin kunstneriske frihet for hva den er verdt i sine satire-tegninger. Her får ikke minst vold og terror i islams navn gjennomgå. En slik ytringsfrihet er åpenbart ikke innenfor FBs retningslinjer.

Hva forteller dette oss om faktasjekkerne til FB?

«Deaktivert – Trakassering»

Men mens Cemal Knudsen Yucel er tilbake, og om et par ukers tid kan vi kanskje forvente Thomas tilbake (i alle fall for en liten stund), så har Hanni Afsar fått evig botsgang om vi skal tro FB. Uten forvarsel.

«Brukerkontoen din er deaktivert på grunn av brudd på Facebooks erklæring om plikter og rettigheter.»

Så får eks-brukeren vite at følgende ikke er tillatt på FB:

• Trusler om å skade andre eller oppfordringer til selvødeleggende atferd.
• Angrep mot enkeltpersoner på nettstedet er ikke tillatt.
• Hatmeldinger eller uthenging av personer på grunnlag av rase, etnisitet, nasjonalt opphav, religion, kjønn, kjønnsidentitet, seksuell legning, funksjonshemning eller sykdom.
• Grafisk innhold som omfatter sadistisk vold mot personer eller dyr og skildringer av seksuelle overgrep.

Noen som har registrert noe slikt på FB? Vel, jeg har (ingen nevnt, ingen glemt), men jeg kan ikke erindre at Hanni tilhører denne gruppen. Hannis FB-vegg bestod i all hovedsak av statusoppdateringer om dagsaktuelle temaer og problemstillinger knyttet til innvandringsspørsmål, sosiale, økonomiske og kulturelle konsekvenser av en massiv innvandring fra ikke-vestlige kulturer, med et spesielt kritisk blikk på journalister og politikere, med utgangspunkt i artikler og kronikker i norske aviser.

De ansiktsløse og ansvarsløse kan derimot juble. Hva sier dette om et såkalt demokrati og hva forteller det oss om hvilke kår den frie presse kan bevege seg i retning av? Er det FB som skal bestemme hvilke nyheter som kan deles og med hvilke vinklinger? 

Utviklingen av FB bør drive de allerede pressede medieredaksjonene til enda dypere fortvilelse. Vel har mange av mediene sviktet i sin rolle som den fjerde statsmakt, men det blir ikke bedre av at FB tilrøver seg slik makt på dypt uklare premisser. Hvem har ansvaret? Hvem samarbeider FB med? Hvordan er likheten for retningslinjene – både for enkeltpersoner og for nasjoner? Hvor henvende seg? Hvem behandler eventuelle klager?

FB har klart å etablere seg som en svært viktig plattform for den offentlige debatt. Nå svikter de seg selv. Terskelen for å stenge stemmer ute bør være meget høy og med konkrete henvisninger til brudd på retningslinjene. Hvis ikke, vil vi antakelig snart se nye plattformer.

I dag – og kanskje fremover – vil Hanni Afsar gi sine statusoppdatering her på rights.no. Så får vi se om det betyr at FB også kaster oss ut – og hvilke retningslinjer det henger sammen med. Så skal vi legge til at det ikke er sikkert at vi er enige i alle av Afsars meninger, men det får vi heller ta som en offentlig samtale. Slik det bør være i en tid der «alle» løfter frem dialog.

Hanni Afsar:

Len Pen gir håp til franskmennene ved å appellere til patriotisme

Det gikk hardt for seg når en venstreekstremist entret scenen på en av Marine Le Pens første valgkampmøter i Paris. Den aggressive dama ble dratt av scenen etter at hun prøvde angripe Le Pen.

Stay cool Le Pen: «On est chez nous» runget blant publikum: «Vi er oss selv» i betydningen at Frankrike er deres.

Le Pen:« Gi oss tilbake Frankrike.»

Le Pen:«Jeg kan forsikre dere om følgende: Dere skal ikke lengre være redd for å være franske», sa hun til trampeklapp.

Le Pen:«Det første jeg skal gjøre når jeg blir president, er å gjeninnføre kontroll på grensene. Vi har åpnet grensene for mafia og terrorister.»

Le Pen: «For meg representerer Nasjonal Front de rette franske verdiene. Det handler først og fremst å ta vare på de nærmeste før man tar vare på andre.»

Det er ikke vanskelig å være enig i det.