Danmarks Statistik (DST) har lagt frem en ny befolkningsfremskriving som viser at en femtedel av den danske befolkningen vil være innvandrer eller etterkommer i 2060, melder Berlingske.
Det vil si at hver femte borger i Danmark vil være innvandrer eller etterkommer innen 43 år – hvilket tilsvarer 20 prosent av befolkningen, mot dagens 13 prosent. Hver åttende borgerr vil være innvandrer eller etterkommer fra ikke-vestlige land, som er den gruppen som erfaringsmessig er vanskeligst å integrere både økonomisk, sosialt og kulturelt.
Prognosen vekker oppsikt i det danske Folketinget. Mens Det radikale venstre mener at det er en stor ressurs, mener innvandringspolitisk talsmann for Sosialdemokratene, Dan Jørgensen, at utviklingen er avgjørende for hvilket land Danmark vil være i fremtiden:
– Det er voldsomme tall som jeg synes bør være en øyenåpner for alle. Hvis vi ikke bringer antallet ned, er det et helt annet Danmark vi står med om meget kort tid, sier han til Berlingske.
Hvordan ser dine naboer ud? Hvem går dine børn eller børnebørn i skole med? Hvad er de største udfordringer for samfundet?
Svarene på de spørgsmål afhænger i høj grad af, hvordan vi håndterer integration og indvandring i dag, siger eksperter og politikere.
Dansk Folkepartis innvandringspolitiske talsmann Martin Henriksen mener befolkningsutviklingen er rystende, og krever politisk handling.
Den norske tausheten
Interessant nok har Norge passert det danske innvandringsnivået. Men mens den raske, demografiske omveltningen i Danmark vekker sterke reaksjoner blant Folketingspolitikere, blir den enda raskere utviklingen her hjemme stort sett møtt med taushet.
I mars la Statistisk sentralbyrå frem tall som viser at 16,8 prosent av befolkningen er innvandrere og etterkommere. Det vil si at allerede en av seks borgere i dagens Norge har innvandrerbakgrunn. 46 prosent av til sammen 884.000 personer med innvandrerbakgrunn har bakgrunn fra land i Asia og Afrika. Det er også denne gruppen innvandrere som vokser raskest. Alene i 2016 mottok Norge 26 400 flere innvandrere, og av dem er 93 prosent fra Asia og Afrika.
I Oslo utgjør innvandrere og etterkommere nå 33 prosent av den totale befolkningen, mens de i Drammen utgjør 28 prosent av befolkningen i kommunen.
Spenninger i samfunnet
En av Europas ledende demografer, professor emeritus i demografi ved universitetet i København Poul Christian Matthiessen, sier at utviklingen med en stor andel ikke-vestlige innvandrere og etterkommere har vist seg å ha både økonomiske og kulturelle konsekvenser for samfunnet. Disse utfordringene kan bli større når andelen stiger, sier han, og påpeker at tall fra DST viser at det ikke er noen fremgang i ikke-vestlige innvandreres sysselsetting, samtidig som denne gruppen faller ut av arbeidsmarkedet etter ti år. Dette kan skape spenninger i samfunnet, sier Matthiessen, og legger til at den skattebetalende delen av befolkningen i økende grad kan reagere negativt på at en bestemt gruppe i samfunnet mottar sosiale ytelser, samtidig som kulturelle utfordringer med f.eks. krav om kjønnssegregering øker.
Direktør ved FNs senter for bæredyktig utvikling og FNs nettverk for gjennomføring av verdensmålene, samt professor i bæredyktig utvikling ved Colombia universitet – og en av verdens ledende utviklingsøkonomer – Jeffrey Sachs advarte om det samme i juni 2015 og februar 2017. – Migrasjon er et av verdens absolutt største problemer, men at det står ikke på den internasjonale dagsorden fordi det er for vanskelig. Ingen vet hva man skal gjøre med det, sa han og konstaterte at det har store omkostninger for de europeiske velferdssamfunnene å la migrantene komme. Han advarte også om at det er umulig å ha åpne grenser og samtidig opprettholde en generøs velferdsstat. – Det er ikke et høyreorientert synspunkt, det er logikk, la han til og advarte om de etniske og religiøse spenningene som følger med massiv innvandring.
Forskningssjef ved Rockwoolfonden, Jan Rose Skaksen, tror også at utviklingen vil få negative konsekvenser for samfunnsøkonomien. – Prognosene vitner om at det ligger en stor integrasjonsoppgave foran oss hvis vi ikke vil ha et samfunn med høyere ulikhet og mer segregering, sier han til Berlingske.
Utviklingen går svært raskt: annen statistikk fra Utlendings- og integrasjonsministeriet viser at antallet innvandrere og etterkommere økte med 161.111 personer i perioden januar 2012 og januar 2017, altså på fem små år. Av disse er 93.737 fra ikke-vestlige land.
Denne innvandringen er meget kostbar. Nylig viste det danske Finansministeriets analyse av innvandreres nettobidrag til offentlige finanser at ikke-vestlige innvandrere og etterkommere belaster statsbudsjettet med et underskudd på 33 milliarder kroner i året. Vestlige innvandrere fra for eksempel USA eller EU-land gir et overskudd på 5 milliarder, mens etniske dansker gir et overskudd på 56 milliarder.
Ingen grunn til optimisme
Og integrasjonen på arbeidsmarkedet står ikke bare i stampe – den går faktisk feil vei.
I mars 2015 viste en omfattende analyse fra Dansk Arbeidsgiverforening (DA) at bare en av fire asylsøkere er i arbeid etter ti år i Danmark.
I desember 2015 viste tall fra Danmarks statistik (DST) at sysselsettingsgraden for ikke-vestlige innvandrere falt fra 54,6 prosent i 2008 til 47,7 prosent i 2013, hvilket utgjør et fall på 6,9 prosentpoeng. Fallet er størst blant innvandrere fra Afghanistan (53,5 til 40,7 prosent), Somalia (38,5 til 26,0 prosent). Fallet er mest uttalt blant mannlige innvandrere fra ikke-vestlige land, med Afghanistan og Somalia på topp. Blant kvinner fra ikke-vestlige land er tallene enda verre, og viser at bare to av fem er sysselsatt. Beskjeftigelsesprosenten har falt fra 48,9 til 42,9 prosent. Det største fallet har skjedd blant kvinnelige innvandrere fra Afghanistan og Iran. De lavest beskjeftigede gruppene er Libanon (22,3%), Somalia (23,8%) og Irak (27,1%). Samtidig viste tall fra fra analyse- og rådgivningsbyrået LG Insight at bare 5 prosent av kvinnelige asylsøkere med innvilget oppholdtillatelse er i jobb etter fire år i Danmark. Blant mannlige asylsøkere er bare 20 prosent i arbeid etter fire år i Danmark.
Formennene for to av Danmarks største fagforbund (3F og HK) er ikke optimistiske med tanke på utviklingen. Formannen for 3F, Per Christensen, påpekte den åpenbare ønsketenkingen: vi snakker faktisk om et problem tverrpolitiske regjeringer forgjeves har forsøkt å løse i minst 17 år. I disse årene har attpåtil tilstrømningen vært langt lavere enn nå, for ikke å nevne hva som forventes i årene fremover.
I april 2016 viste en beregning fra det danske utlendings- og integrasjonsministeriet at bare to prosent av asylinnvandrerne i landets kommunale integrasjonsprogrammer er arbeidsparate. Tallene omfatter asylsøkere som har fått innvilget asyl i Danmark og per 31. desember 2015 var i et integrasjonsprogram. Disse har typisk oppholdt seg i Danmark i minst et halvt år, som er tiden det tar fra de leverer inn asylsøknaden til de blir bosatt i en kommune. Under integrasjonsprogrammet mottar asylsøkere enten kontanthjelp eller integrasjonsytelser. Av 13.844 asylsøkere i integrasjonsprogrammet ved utgangen av 2015 er bare 282 vurdert som arbeidsparate. Beregningen inneholder en oversikt over de 15 største gruppene og viser at syrere utgjør omtrent halvparten. Blant disse er bare to prosent arbeidsparate. Blant afghanere er 4,4 prosent arbeidsparate, mens ingen er arbeidsparate blant asylsøkere med bakgrunn fra Colombia, Etiopia, Sudan, Armenia og Pakistan.
Det samme er for øvrig tilfelle i Norge (mer om den norske ståa her.)
«En dundrende fiasko»
Samtidig viser Danmarks statistiks (DS) årlige rapport «Indvandrere i Danmark» (2016), som er korrigert for alderssammensetning og sosioøkonomiske faktorer, at visse grupper ikke-vestlige innvandrer skårer høyt på kriminalitetsindekset. Samtlige etniske grupper fra islamske land (som løselig kan benevnes som R3- eller OIC-land) befinner seg i øverste halvdel av kriminalindekset. Disse gruppenes kriminalitet faller heller ikke. Andregenerasjon skårer attpåtil enda høyere på kriminalindekset enn førstegenerasjon, hvilket særlig gjelder mannlige innvandrere fra eks-Jugoslavia, Marokko og Somalia.
Nylig gikk tidligere gruppeformann for Socialdemokratene, Henrik Sass Larsen, til felts mot grenseløse, humanistiske utopister og deres åndsfeller i pressen, som har satt Europa i brannfare. I et generaloppgjør la han ikke fingrene imellom og kalte idèen om fri innvandring, globale rettigheter for flyktninger og den masseinnvandringen den har medført for en «dundrende fiasko» som vestlige lands økonomier og politiske samt sosiale strukturer ikke kan bære:
Det har været en dundrende fiasko, og folk er i stigende omfang begyndt at stemme efter det, fordi de oplever, at det truer deres tryghed, arbejde, familie, politiske stabilitet og økonomi. Det truer eksistensen af det velfærdssamfund, som Socialdemokratiet gav dem, og det vil de ikke af med igen.
»I Socialdemokratiet er vi ikke i tvivl om, at de utopiske humanister for sent eller måske aldrig vil erkende deres egen ideologis sammenbrud, for de er ofte karakteriseret ved, at de har deres egen velstand på det tørre, og af at deres solidaritet er herligt afkoblet fra folk syd for København Ø’s breddegrader,« skrev Henrik Sass Larsen blandt andet.
Uansvarlige næringslivsledere
Næringslivet er ikke desto mindre begeistret for utviklingen, og underdirektør i Dansk Industri, Steen Nielsen, mener uanfektet at innvandringen er «fullstendig nødvendig for danske virksomheters vekst»:
»Når jeg kigger frem i tiden, vil vi i stigende grad få brug for udenlandske medarbejdere. For det tyder ikke på, at den danske arbejdskraft vil stige,« siger underdirektør Steen Nielsen.
Samtlige statistikker fra Danmark, Sverige, Norge og Tyskland viser imidlertid at dette er ren ønsketenking; man vil ikke få denne arbeidskraften fra asylinnvandringen.
Forsker på etniske minoriteter på Det Nationale Forskningscenter for Velfærd (SFI), Anika Liversage, opplyser at økonomiske incitamenter som lavere velferdsytelser heller ikke har særlig stor effekt for å få ikke-vestlige asylsøkere ut i arbeid. Det skyldes ganske enkelt at en stor gruppe av asylsøkerne som kommer ikke er i nærheten av å ha de kvalifikasjonene det danske – eller andre moderne samfunn – arbeidsmarkedet etterlyser.
DFs Martin Henriksen er da heller ikke imponert over Nielsens argumentasjon:
»At der skal indvandring til for at opretholde velfærden og den danske økonomi, holder ikke. Indvandring koster penge,« siger han med henvisning til de seneste beregninger fra Finansministeriet, der viste, at ikke-vestlig indvandring koster den danske statskasse 33 milliarder kroner årligt, mens vestlig indvandring giver økonomisk overskud.
Det skyldes blandt andet, at mange ikke-vestlige indvandrere står uden for arbejdsmarkedet, ligesom de har mange børn, der går i daginstitution og skole, og som af den grund ikke bidrager positivt til statskassen.
Martin Henriksens hovedfokus er derfor at begrænse den ikke-vestlige indvandring.
»Men jeg synes, det er et problem, uanset om det er vestlige eller ikke-vestlige indvandrere. Vi skal gøre os nogle seriøse overvejelser om, hvilket land det er, vi giver videre til vores efterkommere.«
Jørgensen ønsker ikke å begrense vestlig innvandring og påpeker nettopp etterspørselen etter arbeidskraft. Innvandringen fra ikke-vestlige land må derimot begrenses. Sosialdemokratene har derfor bidratt til å innføre en rekke innstramninger: – Mange av disse menneskene har vanskelig for integrere seg på arbeidsmarkedet og lever i parallellsamfunn, sier Jørgensen til Berlingske.
Ikke-vestlig innvandring må begrenses
Utlendings- og integrasjonsminister Inger Støjberg ser også positivt på vestlig innvandring, ettersom den bidrar på arbeidsmarkedet. Den ikke-vestlige innvandringen koster derimot store summer. Deler av befolkningsutviklingen er det derimot vanskelig å få endret på fordi den skyldes «fortidens synder med en altfor liberal innvandringspolitikk», medgir hun:
Derfor har regeringen indført en række stramninger, der skal begrænse indvandringen, mens ydelserne til indvandrere blevet skåret, så det i højere grad kan betale sig at arbejde. Ligesom der er indgået aftaler med arbejdsmarkedets parter om blandt andet sprogpraktik, siger hun.
»Netop for at sikre, at vi stiller håndfaste krav og samtidig giver dem trædesten ind på arbejdsmarkedet,« siger Inger Støjberg og tilføjer:
»Noget af det, der ligger i fremskrivningen, er svært at ændre på. Fordi det er fortidens synder, hvor der er blevet ført en alt for lempelig udlændingepolitik. Derfor er det godt, at vi har fået strammet op.«