Riksrevisor Ingvar Mattson forklarer til Aftonbladet at når Regjeringens prognoser spår bedre økonomi enn hva det kommer til å bli i virkeligheten, så har det to hovedforklaringer.
– Det är två viktiga saker som har hänt, finanskrisen och den ökade invandringen. Det gör att det är svårt att göra korrekta prognoser.
Riksrevisjonens analyse må være et slag i ansiktet for både den svenske Regjeringen og det politiske landskapet. Der har man på inn- og utpust i tiår etter tiår hevdet at innvandringen er en berikelse, både økonomisk og kulturelt, for Sverige. Eneste unntaket er Sverigedemokraterna (SD), og de kan da nå skilte med å være Sveriges nest største parti med 19,3 prosent oppslutning.
At Riksrevisjonen i tillegg foreslår at Regjeringen skal se nærmere på hvorfor det er blitt feil i de økonomiske prognosene, er nok heller ingen lett anbefaling for Regjeringen å gå videre på. I så fall må man jo innrømme at den enorme innvandringen til Sverige har en ekstrem høy prislapp. Ifølge Riksrevisjonen mangler 75 milliarder svenske kroner i statens budsjett over en treårsperiode.
Til sammenligning med 2016-tall: Utgiftene til hele helsevesenet og politiet i Sverige ligger til sammen på i overkant av 40 milliarder. Barnebidragene totalt ligger på ca. 26 milliarder. Hele forsvaret og samfunnets kriseberedskap på 48 milliarder.
Og hva kostet så innvandringen Sverige i 2016, med etterdønningene fra migrantkriseåret 2015? Svar: I overkant av 52 milliarder kroner (Migrationsverkets årsrapport, side 21). Merk så at dette kun er kostnadene som Migrationsverket disponerer over.
Finansminister Magdalena Andersson (S) avviser at hun har overvurdert Sveriges økonomiske situasjon, men at prognosene var for svake og at de er revidert.