Ja, selvsagt er vi rause og nådige, tross alle de enorme skadevirkningene av den førte, og totalt havarerte, politikk siste 50 årene. Landsbygda i Pakistan, Tyrkia og Marokko, liksom. Deretter Mogadishu. Integrering, må vite!
Vi tilgir nok det politiske lederskapet dersom det snarest legges tiltak på bordet så det monner. Men tror vi at tiltakene kommer? Nei, de fleste av oss gjør nok ikke det lenger. Når man engang ikke klarer å beskrive hva som skjer med Moder Europa, er den politiske tilstanden vitterlig et grelt skue. Feigheten og handlingslammelsen går nå så til de grader løs på sikkerheten til borgerne, at jeg faktisk er imponert over de samme borgeres sindighet. Ikke det at jeg mener at man bør reagerer med noen form for fysisk opprør mot politisk ledelses unnfallenhet, til det er jeg for allergisk mot vold. Men jeg er jo ikke født i går, så jeg vet meget godt at det er voldselement der ute som for lengst har fått nok av hvordan islam oppfører seg på europeisk jord, til at jeg er (gledelig) forundret over mangel på kraftige motreaksjoner. Ikke minst når de bevisst dreper våre barn, som nå i Manchester.
«Meningsløst» og «uforståelig»
Erna Solberg skrev om terroren i England på Facebook på tirsdag, og omtalte den som «meningsløs». Mens Børge Brende var i NRKs nyhetskanaler samme dag med sin noe spesielle reaksjon: Terroren er «uforståelig». Så naiv/kunnskapsløs er det ikke lov å være i vår tid. Slike politikere bør arresteres umiddelbart når slike fordummende floskler serveres. De er vårt lederskap. De plikter å fremstå med kunnskap, ikke med forsøk på å villede befolkningen. Men mediene, vet du, de er like «meningsløse».
Slik ser det ut. Hun overlevde – fysisk. Islamsk Råd er taus. Monn tro hvorfor det? Mens politikerne, ja, de lyver. Vi borgere kan snart kun stole på oss selv.
Europa ulmer, derom ingen tvil. Vi alle venter på neste terrorangrep. Vi vet det kommer. Hvilken by eller sted, hvilke våpen, og hvor mange døde? I Norge har det siden tidlig i april i år blitt sagt at det er «sannsynlig» med terroranslag på norsk jord de da neste to månedene. Hvorfor er dette «uforståelig» for den ene, og «meningsløst» for den andre?
Islams grenser har vært blodige i 1 400 år. Vold er en inkorporert del av islam. Utbredelse av islam ved voldelig jihad er tegnet og forklart i detalj i islams tekster (koranen, hadith, Muhammeds historiske biografi, sira). Og de gjorde nettopp det ved bruk av jihad-tekstene: Underla seg kristne, buddhistiske og hinduistiske territorier med sverd. 80 år etter Muhammeds død (632), hadde de erobret land fra India og hele veien til Vest-Afrika og videre inn i Europa (711). Det ligger med andre ord i islams grunnleggende natur å herske over andre ved bruk av de midler som skal til. Islam er den siste og dermed beste og eneste rette monoteistiske religionen. Vi andre er undermennesker (Untermensch).
Forstår ikke Solberg og Brende tankesettet? De har gått til krig mot oss på vår egen jord – igjen. Krigen i Europa har i denne runden pågått siden Rushdie-saken, og har nå eskalert til et terrornivå ute av kontroll. Vi har forstått det. De, politikerne (og mediene) har ikke forstått? Eller driver de med dette «late som om»-spillet? Har de glemt år 711 ved Gibraltarstredet? Har de glemt 1683 ved Wiens porter?
Sivilisasjonssammenstøtet
Frank Rossavik i Aftenposten viser til fulle hvorfor han også, og avisen, har gjort seg selv helt irrelevant for debatten. Det er ingenting å hente. Rossavik, den «gode», har et hengende håp i snøret sitt: Islams vold brenner ut av seg selv på et tidspunkt. Nei, sier du det? På hvilken måte skulle det skje – sånn plutselig etter 1 400 år – og det med den raskest voksende befolkningsgruppen i Europa, der også en antakelig betydelig del av lederskapet har blod på tann? De ser at vold/terror virker, og de kunne blitt kåte av langt mindre. De ser endestasjonen: Et Europa på knærne og et islam som setter seg i førersetet.
Jeg sjekket hjemmesiden til Islamsk Råd Norge, som er en del av problemet med endestasjons-motivet, og der var fordømmelsen virkelig av et enormt omfang. Nada. Ingenting.
Vårt lederskap vet ikke hvordan de skal håndtere den ekstreme tilstanden de har satt oss i, annet enn å fortelle oss at alt skal gå som normalt – inntil det smeller igjen. Jeg skal fortelle dem hva diagnosen deres er, ved hjelp av en eks-politiker, George Walden. Etter at han selv hadde gått ut av politikken, forklarte han problemet til politikerne slik:
«Jeg ville vært til de grader alarmert av situasjonen (rundt islam i Europa, min anm.), at jeg ville gjort alt i min makt for å late som om den var under kontroll. Det er opp til politikerne å spille søt musikk under en krise, og det er opp til folk å forstå at det er lite annet regjeringer kan gjøre. Det de i alle fall ikke kan si, er at vi står overfor en trussel som vi ikke ser noen ende på fordi den i bunn og grunn skyldes et sivilisasjonssammenstøt. Vi fortalte sannheten om IRA, men om det islamske problemet lyver vi (2006).»
Nettopp, det er det dere gjør. Diagnosen er løgn. For dere vet ikke hva dere skal gjøre. Eller: Dere har ikke guts til å handle så det monner. Dere vil ikke stå i ubehaget som vil komme fra visse rekker (islamister, akademia, politiske motstandere, inkludert mediene i sistnevnte kategori), hvis dere viser ansvar. For det er vel ingen her som tror at 17. mai neste år blir uten «koranklosser» og barrikaderende lastebiler og busser i gatene våre?
Men husk: «Ikke la terroristene vinne». Noen som synes denne (politiske) taktikken fungerer? Jeg gjør ikke det.