Onsdag startet en rettssak i EU-domstolen som kan bidra til ytterligere forverring av det politiske klima i EU. Ungarn og Slovakia har gått til sak for å få kjent EUs omstridte kvoter til omfordeling av asylsøkere for ulovlig. Men EU-kommisjonen insisterer ufortrødent med at alle «bærer sin del av byrden», melder jp.dk.
– Hvis medlemslandene ikke svært raskt begynner å øke deres bidrag til omfordelingen av flyktninger, vil kommisjonen ikke nøle med å innlede saker mot dem, lød det fra EU-kommisjonens talsperson, Tove Ernst.
Men det spørs vel om trusler fra EU er riktig vei å gå.
Relokaliseringsprogram til besvær
Det var på ministermøte i EU i september 2015, da folkevandringskrisen var prekær, at det ble bestemt at medlemslandene skulle avlaste landene med ekstremt høy innvandring, i første rekke yttergrenseland som Hellas og Italia, samt Ungarn som var satt under hardt press. Dette ble inngått ved avstemning, men der Tsjekkia, Slovakia, Romania og Ungarn uttrykte sterk motstand. Avstemningen ble omtalt som brudd på EUs retningslinjer, blant annet fordi det skal hete at alle medlemsland skal være enige om denne form for avtaler.
Resultatet ble således at land blir tvunget til å ta imot asylsøkere mot sin vilje.
Når Ungarn var motstander, til tross for at det kunne avlastet dem, var det fordi de prinsipielt er mot et kvotesystem. Finland var for øvrig det eneste landet som unnlot å stemme. Norge på sin side tolket relokaliseringsprogrammet eller -avtalen til å gjelde Schengenland, der Norge er medlem, og var også det første landet som offentlig tilbød «avlastning». De siste månedene har Norge tatt imot en del av kvoten (1.500 asylsøkere) som vi har forpliktet oss til gjennom denne avtalen. Danmark deltar ikke på grunn av reservasjoner fra deler av EU-avtalen.
Relokaliseringsprogrammet skulle i første omgang omfordele 40.000 og siden 120.000 asylsøkere over to år. Men omfordelingen av disse 160.000 asylsøkerne har gått trått. Til sammen så langt teller omfordelingen i overkant av 18.000 asylsøkere fra Italia og Hellas. Polen og Ungarn har nektet å ta imot noen, mens andre stiller betingelser til hvem de skal motta, som f.eks. kun alenemødre eller kristne.
På gale premisser
Ungarn og Slovakia hevder at rådet i EU, altså de 28 medlemslandene, ikke har et tilstrekkelig rettsgrunnlag til å vedta en slik kontroversiell beslutning som omfordelingen av asylsøkere er. I tillegg vises det til at omfordelingen ble presset så raskt gjennom, at det skjedde en rekke feil i prosessen.
Slovakias representant ved EU-domstolen, Beatrix Ricziova, tok til orde for at det var andre muligheter enn å starte med omfordeling av asylsøkere over hele EU.
– Man kunne blant annet hatt en mer effektiv hjemsendelsespolitikk, påpekte Ricziova.
Miklos Feher fra det ungarske justisdepartementet hevdet på sin side at EU presset beslutningen raskt igjennom for å vise handlekraft.
– Det skulle gå så hurtig som mulig, uansett pris, fastslo Feher, og fortsatte:
– Den omstridte avgjørelsen ble vedtatt på 13 dager. Det er derfor ikke overraskende at ikke engang de mest grunnleggende prosedyrer ble overholdt.
Bør avvises
Sverige hevdet i sitt partsinnlegg under høringen i EU-domstolen at klagerne bør avvises. Anna Falk fra det svenske utenriksdepartementet viser til at det var en krisesituasjon.
– Det er viktig at EU har mulighet for å handle hurtig, samlet og solidarisk i krisesituasjoner, sa Falk.
Også advokaten Adrian Tokar fra EU-kommisjonen avviste Ungarn og Slovakias klage. Samtidig mente han at omfordelingen kun kan gjennomføres hvis EU-landene er «konstruktive og solidariske».
– Her er hverken Slovakia eller Ungarn eksempler til etterfølgelse. Slovakia har kun tatt to prosent av sin kvote. Ungarn har ikke tatt noen, sa Tokar.
Flyktning- og migrasjonsforsker Yves Pascouau i tenketanken European Policy Centre påpeker at EU-domstolens avgjørelse ikke bare omhandler omfordelingen av 160.000 flyktninger:
– Det vil være et enormt tilbakeslag for hele tanken om solidaritet og fellesskap hvis Ungarn og Slovakia får medhold. I dag handler EU ikke bare om adgangen til et felles indre marked. Det handler også om å være en del av et større fellesskap. Det kan denne avgjørelsen tvinge medlemmerne til å revurdere, sa Pascouau.
Et større fellesskap
Argumentasjonen for å avvise Ungarn og Slovakias klage er prinsipielt tynn, da den ikke tar opp i seg det substansielle i klagen. Nemlig at et vedtak i EU skal forholde seg til en rekke prosedyrer, ikke minst for at land ikke skal bli påtvunget noe mot sin vilje. Det er nettopp det hele selvråderetten handler om, og som langt på vei er grunnpilaren i EU. Medlemslandene skal være enige. Å bestemme selv hvem som skal være landets befolkning må kunne kalles en sentral del av selvråderetten.
At EU skal ha mulighet for å handle «hurtig, samlet og solidarisk» har flere problematiske sider. «Hurtig» er et relativt begrep, da nettopp EUs eget byråkrati har innbygd en treghet som skal være et sikkerhetsnett. Derfor alle prosedyrer og regler. «Samlet» er jo det som ikke skjedde i denne saken, da samlet er noe annet enn flertallet. Og «solidarisk» – med hvem? EUs befolkning eller de millioner på millioner som ønsker å bli del av EUs befolkning?
Det må gjerne argumenteres med solidaritet og fellesskap, og del av et større fellesskap er mer enn tilgang enn det indre marked, men når EUs befolkning oppfatter seg overkjørt, er løpet kjørt for EU. Spør britene.
Samtidig har Ungarn og Slovakia en svak sak. EU-domstolen ser nok at en dom til fordel for klagerne, raskt kan ende som dødsstøtet for EU. Men avvises Ungarn og Slovakia totalt, kan det igjen ende med deres utgang fra EU, der kanskje andre følger etter. Lærdommen er kanskje at en ikke bør tukle for mye med nasjonalstater, selv om de er med i et samarbeid.
EU-kommisjonens Tove Ernst trusler om å gå til sak mot dem som «ikke bærer sin del av byrden» krever for øvrig at landene har samme oppfatning av situasjonen. Den største byrden per i dag er at EU ikke makter å ha kontroll på yttergrensene. Det må EU snart innse, ellers kan «fellesskapet» bli så stort at det er lite felles igjen.