Migrantsituasjonen er uforutsigbar, men det går mot sommer, hvilket er høysesong for migranter som tar sjøveien til Europa. Sannsynligheten taler for at trafikken over Middelhavet vil øke voldsomt, ettersom en økning allerede er registrert: ved slutten av mars hadde hele 22.000 asylsøkere ankommet Italia, sammenlignet med rundt 18.500 i perioden januar-mars i fjor. Italienske medier og hjelpeorganisasjoner frykter at opptil 250.000 asylsøkere vil ankomme Italia i år. Det er i så fall hundre tusen flere enn det som ankom i rekordåret 2015, da UNHCR registrerte 153.842 ankomster.
Bare i påskehelgen plukket europeiske skip opp over 8000 mennesker i Middelhavet og satte dem i land i Italia.
De europeiske skipene, som i mange tilfeller tilhører NGOer, går stadig nærmere den libyske kysten og henter migranter som de frakter videre til Europa. Under en befaring i Middelhavet rettet den østerrikske utenriksministeren Sebastian Kurzt skarp kritikk mot NGO`enes virksomhet, rapporterte Document.nos Christian Skaug i mars:
På denne måten drukner det flere mennesker –ikke færre, sa Kurz. Som Die Presse rapporterer, la ikke Kurz fingrene imellom:
«NGO-galskapen må bringes til opphør», erklærte Kurz på Malta sist fredag. […] «Det finnes NGO-er som gjør godt arbeid, men også mange som er menneskesmuglernes partnere.»
EUs grensebyrå Frontex er heller ikke fornøyd med NGOenes virksomhet, som de mener understøtter menneskesmuglere og kriminelle nettverk.
Italia har vedtatt å iverksette en granskning av NGO-er som befordrer migranter til Italia fra kysten av Libya. Beslutningen skjer på bakgrunn av at statsadvokaten på Sicilia, Carmelo Zuccaro, sendte en bekymringsmelding. Statsadvokaten er særlig interessert i finansieringen av NGO-trafikken i Middelhavet:
Det koster flere hundre tusen euro pr. måned å drive hvert enkelt av disse skipene. Hvem betaler, hvor kommer pengene fra, og hvilke motiver ligger bak? For påtalemyndighetene er det av interesse å finne ut om det foregår noe kriminelt. Zuccaro mistenker også at det finnes direkte kontakter mellom de Libya-baserte smuglerne og personer ombord i NGO-skipene.
Statsadvokat Carmelo Zuccaro har lagt frem flere opplysninger som avslører direkte samarbeid mellom europeiske NGOer og menneskesmuglere, hvilket har vakt stor oppsikt i Italia. I Norge er det nærmest taust bortsett fra en NTB-notis:
Den sicilianske statsadvokaten Carmelo Zuccaros sensasjonelle avsløringer av forbindelsene mellom menneskesmuglere og frivillige organisasjoner (NGO-er) har den senere tiden skapt stor medieinteresse i Italia. Både de oppsiktsvekkende sidene ved mennesketrafikken og de resulterende politiske motsetningene har vært på de store avisenes førstesider i flere dager.
Man skulle ha trodd at dette burde påkalle en viss medieinteresse i Nord-Europa også, som tross alt betaler den største langsiktige regningen for de demografiske omveltningene. Migrasjonens drama tilspisser seg, og Italia er i øyeblikket den arenaen hvor det viktigste skjer.
…
Carmelo Zuccaro, som er statsadvokat på Sicilia, sa i forrige uke til avisa La Stampa at han hadde beviser for direkte kontakt mellom menneskesmuglere i Libya og hjelpeorganisasjoner som har sendt skip til Middelhavet for å redde flyktninger og migranter i havsnød.
NTB kunne med fordel ha gått mer i detalj om det Zuccaro har fortalt om denne kontakten, skriver Skaug, som belyser saken nærmere (min utv.):
Kildene ligger jo åpent i dagen. Noe av det statsadvokaten sa til aktualitetsprogrammet Agorà på RAI Tre sist torsdag, som man kan se opptak av her, satte nemlig det som angivelig er redningsarbeid utenfor kysten av Libya i et helt annet lys. Utsnittet fra 0:40 til 1:10 i opptaket er interessant i så måte:
Zuccaro sier altså følgende:
«Hvis et fartøy som tilhører en NGO, nærmer seg de libyske strendene, finnes det ikke i det øyeblikket en faresituasjon som rettferdiggjør en redningsaksjon. Når det kommer telefonoppringninger fra Libya hvor det blir spurt «Kan vi sette disse båtene på havet selv om det er urolig sjø?» og det svares at «Det kan dere trygt gjøre, for vi er rett utenfor her», så kommer Hamburg-konvensjonen absolutt ikke til anvendelse.»
Dette har åpenbart ingenting med havsnød å gjøre. Smuglerne sender kundene ut på havet fordi de er forholdsvis sikre på at de vil bli plukket opp. Hele regien med sjøudyktige fartøyer som sendes i armene på NGO-ene etter avtale, gjøres for å sikre seg mot havsnød. Hvilken redningstjeneste verdt betegnelsen lar seg instrumentalisere på denne måten? Denne helt sentrale opplysningen burde åpenbart ha vært formidlet. Hvorfor vil man ikke se den?
Nei, man kan jo bare undres? Ikke minst på hvorfor dette får lov til å pågå? NGOer er i teorien ikke-statslige organisasjoner, selv om de i praksis ofte er fullfinasiert av staten. Siden de gjerne selges inn som uavhengige og upolitiske humanitære organisasjoner, har de stor makt, men av en eller annen grunn retter mediene sjelden eller aldri søkelyset på dem, hvordan de utøver denne makten og/eller hvilke motiver de har.
Men uansett hvordan man snur og vrir på det: de har ikke mandat fra noen som helst til å iverksette sin egen utenriks- eller innvandringspolitikk.
Journalist Eva Ravnbøl forteller om en allerede svært tilspisset situasjon, med tusenvis av migranter i Italias gater:
– Der kommer flere tusinde ind hver dag, og de forsøger alle sammen at tjene nogle penge. Nogle tigger, nogle finder småjobs, mens andre bevæger sig ud i narko og prostitution. Men fælles for dem alle er, at de bare prøver at overleve, siger Eva Ravnbøl.
På denne tiden av året er det vanligvis langt fra så mange, og Ravnbøl sier at italienske medier og hjelpeorganisasjoner alt nå tror at antallet asylsøkere blir det høyeste noensinne. Det ankommer også flere barn (EMA) – i alderen 15-17 – enn før:
– Man frygter at op mod 250.000 migranter vil komme til Italien i år, hvor der cirka var omkring 180.000 sidste år. Det vrimler også med børn i gaderne – mange flere end normalt. De er som regel mellem 15-17 år. Men der er også børn helt ned til ni år, men dem bliver der dog taget hånd om. Det er tydeligt, at folk er desperate, siger Eva Ravnbøl.
– Balkanruten er stengt, og det er på tide å blokkere Middelhavsruten for migranter som vil til Europa, mener Østerrikes innenriksminister Wolfgang Sobotka, som vil inngå i et tett samarbeid med Italia for grensekontroll. Våren 2016 sørget Østerrike for å bygge ut grensekontrollen ved Brennerpasset for å forhindre at migranter passerer grensen fra Italia til Østerrike som følge av at Balkanruten er stengt. Brennerpasset er den viktigste trafikkforbindelsen mellom det nordlige Europa og Italia.
Men nå som Balkanruten er stengt, må Middelhavet blokkeres, sa Sobotka, og la til: – Å bli reddet i åpen sjø kan ikke være billetten til Europa, for da spiller man rett i hendene på menneskesmuglerne og gir dem gode argumenter for å overtale folk til å bli økonomiske migranter.
Østerrrike har derfor tatt kontakt med Italia i et forsøk på å forberede seg på hva som kan komme: ved en brå økning i antall ankomster er Østerrike nå i stand til å øke bemanningen ved grensene tilsvarende. Innenriksministeren mener likevel at det ikke finnes noen andre løsninger enn et felleseuropeisk innsats for å beskytte EUs yttergrenser.
En god start kan være å granske NGOer som bedriver sin egen innvandringspolitikk og bringe både dem og fergetrafikken deres til opphør umiddelbart.