Linn Stalsberg: «Det er ikke bare muslimsk ungdom kan havne i klørne på forførende og autoritære ledere med en overbevisende og morderisk ideologi.»
Nei, det er nok ikke det, men mye tyder på at det er en stor overvekt av muslimer som blir forført av en morderisk ideologi, som oppfører seg voldelig, sprenger seg selv i luften, skriker Allahu Akbar i gatene. Det er sjeldent vi hører om jøder og kristne som går berserk.
Stalsberg: » … merkelig og skremmende at Anders Behring Breivik og terroren han utførte for seks år siden nærmest står urørt i norsk debatt.»
Undertegnede anbefaler Stalsberg ta et søk på nett og granske avisene seks år tilbake i tid. Da vil hun nok oppdage at ABB aldeles ikke har stått urørt i pressen. Det er få, om noen, terrorister som har fått så mange presseoppslag. Han troner på toppen.
Stalsberg: «Ekstrem islamister og ekstrem nasjonalister vokser i speilbildet av hverandre, så hvorfor snakker vi så mye mer om islamister enn nasjonalister?»
Nei, de vokser overhodet ikke i speilbildet av hverandre. Islamister vokser i speilbildet av Allah og nasjonalister vokser i speilbildet av en uansvarlig innvandringspolitikk anno 2017.
De aller fleste nordmennene som blir stemplet som høyreekstreme er helt allminnelige folk som er «feed up» av en uansvarlig innvandringspolitikk.
Stalsberg: «Så vidt jeg, og andre undrende foreldre vet, er ikke vårt eget terrorangrep en del av læreplanen, eller beskrevet i historiebøkene, eller en del av andre prosjektorienterte opplegg i skolen, ennå.»
Vel, det er også foreldre som ønsker at islam skal bli fremstilt på en sannferdig måte i historibøkene. Dessuten, når skal alle islamofile venstrevridde lærere fortelle ungene om den vedvarende muslimske terroren som rammer Europa og kanskje dempe demoniseringen av USAs president Donald Trump?
Stalsberg: «Når det ytre trykket øker, kan det skape skremmende reaksjonsmønstre hos oss, eller hos mennesker rundt oss, som vi ikke ante fantes, og som vi ikke var forberedte på.»
Stalsberg har sikkert hørt om trykkoker-effekten. Når trykket øker rundt oss, føler vi oss fremmedgjort i eget nærmiljø. Det presser seg på med vilt fremmede mennesker fra fjerne kulturer som tvinger oss til å flytte. Mennesker som ikke deler vårt verdigrunnlag, som ikke er interessert til å blir integrert i vårt samfunnsfelleskap – da skaper det selvsagt sosial uro. Da kan vi fort få trykkoker-effekten, et skremmende reaksjonsmøstre som vi ikke «ante fantes». Helt alminnelige opprørte mennesker kan begynne å marsjere i gatene, som kan utvikle seg til et inferno i kaos, som vi ikke «ante fantes»!
Stalsberg: «… når det ytre trykket ikke er så stort, da kan empatien og omtanken oppstå …»
Det er helt korrekt. Derfor er det lurt med måtehold, uansett hva det handler om i politikken. Innvandringen må holde seg innenfor en forsvarlig og bærekraftig grense. Det innebærer at innvandrere som allerede bor i Norge må opp til «eksamen» før flere blir sluppet inn. De må vise at de greier å tilpasse seg norske normer og verdier, at de trives i Norge, ikke minst at det klarer å oppdra sine unger etter vestlige prinsipper. Det er ikke samfunnets ansvar å oppdra innvandrernes unger. Mye av problemene ligger nettopp her. Det er for store kulturelle forskjeller hvorpå foreldre tviholder på sin opprinnelseskultur, eller de er rett og slett ikke er kapabel til å gi, særlig sønnene, en adekvat oppdragelse tilpasset Vesten. Da får vi enda flere islamister som kan tenke seg å sprenge seg selv i luften.
For å slippe trykkoker-effekten og at mye kommer ut av kontroll er det i tillegg viktig med en opplyst og saklig debatt, hvor folk føler at de kan si sin mening uten å blir stemplet som brungrums, nazi-nazi, høyeerkstrem og islamofob. Det forstår sikkert Stalsberg.
Stalsberg: «… vi må analysere trykket, kravene, følelsen av avmakt, urettferdighet, utenforskap eller håpløshet som gjør at noen altfor lett blir et offer for grupperinger som står klare med tilbud om det stikk motsatte.»
Nå er det kanskje grenser for hvor mye vi skal analysere og bruke ressurser for å få muslimer til å føle seg velkommen i Norge. Alt har en grense.