Dagbladet 12. mai
Den sosialdemokratiske velferdsmodellen kjennetegnes ved omfattende institusjonaliserte velferdsordninger som skal garantere borgerne hjelp ved helsesvikt, sosial nød eller tap av inntekt.
Særdeles kostbare velferdsordninger som sørger for at innbyggerne får uførepensjon, arbeidsledighetstrygd, helse- og omsorgstjenester, sykehus og aldershjem, skoler og universiteter, barnetrygd, foreldrepermisjon og barnehager – You Name It.
Listen over «gratis» tjenester du får servert på et sølvfat og rettigheter du kan gjøre krav på under menneskerettighetsparaplyen er lang når du får oppholdstillatelse i Norge.
Mange studier har konkludert med at gruppen ikke-vestlige innvandrere har langt høyere arbeidsledighet og lavere inntekt enn majoritetsbefolkningen – og derfor lavere skatteevne. Det gjelder også andregenerasjon innvandrere. Det tapper velferdsstaten for enorme ressurser hvert år.
Nå har etterhvert flere hundretusen innvandrere fra fjerne himmelstrøk bosatt seg i Norge, som har krav på samme velferdsordninger som nordmenn, uten at mange av dem har bidratt med en krone til felleskassa. Blir det mange nok som sitter på rompa hele dagen, sier det seg selv at vi når et bristepunkt hvor demningen brister.
Norske menn bidrar årlig i snitt med 59.022 kroner til fellesskapet. Tilsvarende tall for en mann fra landgruppe 3 er minus 94.000 kr. per år. Og kvinner fra samme landgruppe gir et underskudd på 170.000 kr. per år.
Det sier seg selv at velferdsstaten ber om trøbbel hvis dette fortsetter.
Det kan virke som Arbeiderpartiet kjører på videre med samme konsept, utjevning og omfordeling, nært samarbeide med fagbevegelsen og solidaritet med vanskeligstilte.
Nå handler det ikke lengre bare om nasjonal solidaritet, men også om global solidaritet!
LO har 920.000 medlemmer, 90 prosent sier de vil benytte stemmeretten ved valget, over 60 prosent vil stemme på Ap – og Jonas Gahr Støre sier han vil samarbeide tettere med fagbevegelsen. Her blir det mer av det samme hvis Jonas Gahr Støre blir statsminister.
Å hjelpe mennesker som ligger nede for telling er selvsagt humant. Men det er langt ifra rettferdig når nordmenn etterhvert må betale langt høyere skatt for å finansiere ikke-vestlige innvandreres livsopphold i Norge. Nordmenn har ingen plikt til å ta imot flere hundretusener innvandrere fra vilt fremmede kulturer og forsørge dem i Norge. Det er misforstått humanisme.
Det går den veien høna sparker. Norge får kontinuerlig påfyll med ufaglærte ikke-vestlige innvandrere som får gratis kost og losji pluss alt annet en moderne velferdsstat kan tilby, sponset på bekostning av nordmenn via skatteseddelen.
En større gruppe mennesker som strengt talt ikke hører hjemme i Norge, som ikke bidrar med noe som helst, blir forsørget av nordmenn, mange på livstid, uten at våre politikere har noen betenkeligheter med det. Det er rett og slett skandaløst!!
Trond Giske vil ha mer ressurser til innvandrere i form av norskopplæring, kompetansebygging og arbeidsmarkedstiltak pluss alt annet de trenger, som skal betales i form av økte skatter. Er det rettferdig skattepolitikk? Nei, det er et hån mot alle nordmenn som jobber og betaler sin skatt gjennom et langt liv.
Kombinasjonen av liberal innvandring og sjenerøse velferdsgoder vil trolig redusere oppslutningen om velferdsordningene i befolkningen på sikt. Ikke bare det. Når innbyggerne blir fortrengt i sine egne boområder, mister jobbene og fremmede kulturer tar seg til rette får høyrepopulismen gode vekstvilkår i tradisjonelle arbeiderklassen. Økonomi, usikkerhet, fremmedgjorthet og arbeidsløshet tvinger folk til å stemme på politiske aggressive bevegelser.
Man høster det man sår.