Det danske undervisningsministeriet har gjort tre store forsøk med morsmålsundervisning og språkstøtte, og konkluderer med at det ikke har hatt noen effekt på tospråklige elevers danskkunnskaper.
Forsøkene ble gjennomført i perioden 2013-2015 og omfattet 6.300 elever i 1. og 4-5 klasse. Man har prøvd ut forskjellige tiltak som morsmålsundervisning, ekstra dansktimer og timer i allmen språkforståelse hvor elevene har jobbet med språklige uttrykk og begreper, melder Berlingske.
Resultatet er nedslående: – Hovedkonklusjonen er at vi i Danmark stadig leter etter gode metoder som kan hjelpe denne gruppen barn, som helt klart klarer seg dårligere i utdanningssystemet enn barn med dansk bakgrunn. Forsøkene med morsmålsundervisning, ekstra timer og språkstøtte har ikke vist noen effekt på innvandrerelevenes kunnskaper i dansk, sier professor Simon Calmar Andersen fra Institutt for statskunnskap på Aarhus Universitet. Andersen har ledet forskergruppen bak analysene.
Modersmålsundervisning har i mange år været særdeles omdiskuteret blandt forskere og politikere. Flere forskere vurderer, at modersmålsundervisning kan være en vigtig vej til at lære et nyt sprog, fordi man så at sige bygger det nye sprog oven på sit modersmål. Men i undersøgelsens konklusion fremgår det direkte, at »der er ikke blevet observeret positive effekter af modersmålsundervisningen på nogen af elevernes sproglige kompetencer på dansk«. Videre hedder det: »På det foreliggende grundlag giver indeværende undersøgelse derfor ikke grundlag for at anbefale modersmålsundervisning, hvis formålet med undervisningen er at forbedre elevernes danske sprog.«
På 200 folkeskoler over hele landet vil der blive lavet forsøg med undervisning på tosprogede elevers modersmål.
– Vi må konstatere at morsmålsundervisning er en blindvei rent pedagogisk. Det virker ikke, sier undervisningsminister Merete Riisager.
På spørsmål om hva Danmark skal gjøre nå, svarer Riisager ærlig nok at man rett og slett ikke vet, og utdyper: – Vi står med en meget stor og voksende gruppe elever, hvor vi mangler pedagogiske verktøy for å kunne hjelpe dem. Det vanskelige spørsmålet er hva som virker.
«Dobbelt halvspråklige»
I Danmark kalles innvandrerelever ofte «tospråklige», men i realiteten er de ikke det: – Utfordringen er at noen av elevene ikke er tospråklige, selv om vi kaller dem det. De møter opp i skolen med så dårlige grunnferdigheter at de nærmest er dobbelt halvspråklige. Det handler i stor grad om elever som er dårlig forberedt til skolelivet, sier hun.
Hun peker på at foreldrene må inndras og engasjeres langt mer og fremfor alt tidligere enn tilfellet er i dag:
– Det er et omfattende problem, som er ekstremt vanskelig å løse, for det handler ikke bare om språk, men at barna skal ha en kognitiv parathet som gjør dem i stand til å kunne gå på skole. Det er ikke noe skolen kan løse og barnehagene kan heller ikke [løse dette] alene. Det jeg umiddelbart kan peke på, er at foreldrene er nødt til å spille en mye større rolle. De skal sikre den grunnleggende stimuleringen, så barna har den nødvendige læringsparathet og et virksomt språk før skolestart, fortsetter hun.
Forsøkene sår berettiget tvil om de seiglivede påstandene om at morsmålsundervisning er nøkkelen til det danske – eller andre europeiske – språk og øvrig integrering:
I 2011 viste en undersøgelse fra Anvendt KommunalForskning (AKF), at tosprogede elever i både Danmark og Sverige, der frivilligt deltager i modersmålsundervisning uden for skoletiden, i gennemsnit klarer sig lidt bedre i læsning og matematik end andre tosprogede elever. Problemet var blot, at de to grupper af tosprogede ikke nødvendigvis var sammenlignelige, fordi modersmålsundervisning i både Danmark og Sverige er frivillig. Dermed kan det være de mest skolemotiverede børn og familier, der prioriterer tilbuddet. Da der således var tvivl om, hvilke indsatser der bedst forbedrer danskkundskaberne hos børn med indvandrerbaggrund, besluttede tidligere undervisningsminister Christine Antorini (S) i 2012 at sætte det store forsøgsprojekt i gang på opfordring fra det daværende Skolerådet.
Formann for danske skoleledere, Claus Hjortdal, er ikke overrasket og erkjenner at danske skoler ikke i tilstrekkelig grad lykkes i å løfte såkalt tospråklige elever (min uth.): – Jeg har ikke noe godt svar på hva vi skal gjøre. Vi kunne kanskje sende forskere til land som gjør det markant bedre enn oss, for eksempel Nederland. Det er mange andre land hvor skolene lykkes bedre med å løfte innvandrere og etterkommere enn vi gjør. Jeg har akkurat vært hos OECD, hvor de fester seg ved at vi ikke er gode til å løfte de tospråklige elevene i hverken første, andre eller tredje generasjon. Det er bekymrende at det åpenbart er så vanskelig for oss, sier han.
14 år og en rekke tiltak senere
Men Danmark er ikke alene; Norge har samme problem: Blant skoleelever med bakgrunn fra islamske land er språkkunnskapene for dårlige til å at de klarer å følge vanlig undervisning. En rapport fra Utdanningsetaten i Oslo i 2013 at til tross for at nesten alle norskpakistanske barn er født i Norge, måtte fortsatt hele syv av ti ha ekstra språkundervisning for å kunne følge den øvrige undervisningen. I mai 2014 viste en rapport fra SSB at bare fire av ti innvandrergutter fra ikke-vestlige land fullfører videregående skole. Av gutter med samme bakgrunn i Asker og Drammen står syv av ti igjen etter skolegang uten noen studie- eller yrkeskompetanse.
I 2014 offentliggjorde Danmarks statistiske byrå (DST) for første gang karakterene til elever med innvandrer- eller etterkommerbakgrunn i grunnskolen i perioden 2009-2013. Av tallene fremgikk det at det var liten forandring i det markante gapet mellom karakterene til etnisk danske elever og innvandrere samt etterkommere med ikke-vestlig bakgrunn som viste seg i PISA-undersøkelsen i 2000. På bakgrunn av denne undersøkelsen ble det iverksatt en rekke tiltak med utdannelse av språkveiledere, opprettelse av språksentre og kurs i interkulturell pedagogikk, men DSTs tall viste at det ikke hadde hatt noen effekt. Etterkommerne gjør det heller ikke bedre enn foreldregenerasjonen, samtidig som 3. generasjonsinnvandrere – etterkommeres barn – med ikke-vestlig bakgrunn gjør det like dårlig på skolen som 2. generasjon. I 2012 viste tall fra København kommune at annenhver gutt med innvandrerbakgrunn forlot folkeskolen som funksjonell analfabet.
Professor Niels Egelund ved universitetet i Aarhus, som står for den danske delen av PISA-undersøkelsene, konstaterte at lite hadde endret seg på de 14 årene fra den første PISA Etnisk-undersøkelsen i 2000: – Det er trist at alt som allerede er iverksatt med utdannelse av språkveiledere, opprettelse av språksentre og kurs i interkulturell pedagogikk enda ikke har fått noen effekt, sa han til Jyllands-Posten.
Statistikken viser at det er stor forskjell blant elvene med ikke-vestlig bakgrunn etter hvilket land de kommer fra. Elever med bakgrunn fra Vietnam klarer seg bedre enn etnisk danske barn, mens etterkommere av tyrkiske og libanesiske innvandrere klarer seg dårligst. Det siste bekymret utdannelsesforskere fordi disse er barn av de to største innvandrergruppene i Danmark.
Forskningschef Andreas Rasch-Christensen siger:
Når børnene fra de tyrkiske og libanesiske familier klarer sig så dårligt, er det et tegn på, at der er nogle store grupper blandt efterkommerne, som er ved at blive marginaliseret. Hvis de ikke har nogle kundskaber, så de kan klare en ungdomsuddannelse, risikerer de, at de ikke får fodfæste på arbejdsmarkedet, og det er præcist det samme problem, deres forældre har haft,” siger Andreas Rasch-Christensen.
I undervisningsministeriets forsøk viste det seg at mange elever med innvandrerbakgrunn heller ikke er gode i morsmålet sitt. Halvparten av mormålslærerne vurderte elevenes morsmålskompetanse som så dårlig at det i høy eller meget høy grad gjorde det vanskelig å gjennomføre undervisningen. Foreldre uttrykte glede over at barna fikk morsmålsundervisning, men mange lærere opplevde at foreldrene likevel ikke var i stand til å hjelpe barna med f.eks. lekser på morsmålet. I sluttrapporten heter det at dette i noen tilfeller kan skyldes at foreldrene hverken har noe funksjonelt morsmål eller dansk språk.
Hvilke holdninger videreføres egentlig i hjemmet?
Arabiske skoleelever har imidlertid god nok kunnskap i arabisk til å forsøke å etablere en rasistisk og kvinnefiendtlig supremasime i klassen – selv fra svært ung alder. I juni 2016 publiserte forskeren Jalal El Derbas en doktorgradsavhandling som viste at arabiskspråklige gutter bruker morsmålet til seksuell, religiøs og rasistisk sjikane av medelever og lærere i undervisningen. Det er særlig jenter, somaliere og etnisk danske lærere som utsettes for guttenes grove sjikane. El Derbas har palestinesisk bakgrunn og underviser i arabisk og interkulturell kommunikasjon ved Senter for Midtøstenstudier på Syddansk Universitet. Han foretok en feltstudie på to grunnskoler med overvekt av elever med innvandringsbakgrunn i aldersgruppen 12-13 år og ble sjokkert over det han fant:
»Gider du godt lige at sætte dig derhen – nu?«
Den midaldrende mandlige skolelærer er blevet træt af den arabiske drengs mange afbrydelser af gruppearbejdet og vil flytte ham væk fra de tre andre arabiske drenge i gruppen. Men drengen er ikke til sinds at parere ordre, og en diskussion mellem drengen og læreren følger. Til sidst giver drengen dog op og begynder at pakke sine ting sammen for at skifte plads.
»Airy f’immak,« siger drengen. Det er arabisk og betyder »min pik i din mor«.
»Så kommer jeg hen og hjælper dig,« siger læreren. Han er dansk og har derfor ikke opfattet drengens fornærmelse.
»Kol khara,« fortsætter drengen. Det betyder »æd lort«.
Drengen forlader derefter bordet.
Hensikten med feltstudien var å finne ut av hvorfor «tospråklige» – særlig gutter – fortsetter å ligge så langt etter sine danske medelever i utdannelsessystemet, og El Derbas ville derfor kartlegge hvordan de bruker tiden sin i klassen. Det ble gjennomført videoopptak av elevene gjennom fem måneder, og opptakene ga forskeren et innblikk de aktuelle guttenes hierarkiske strukturer, seksuell og religiøs sjikane, mobbing og rasisme. Og El Derbas fastslår at guttenes arabiske morsmål spiller en sentral rolle. El Derbas avhandling viser at de arabiskspråklige guttene utelukkende bruker morsmålet negativt og slett ikke til skolearbeid. Selv etter å ha observert elevenes kommunikasjon i over en time, er det ikke mulig å finne ut hva slags time de har, for de er i det hele tatt ikke beskjeftiget med undervisningsmaterialet.
Opptakene avslører også at de arabiske guttene føler at de har høyere rang enn jenter og særlig somaliske elever, og bruker grov seksuell og rasistisk sjikane for å fremheve egen «overhøyhet». All mobbingen foregår på arabisk. El Derbas mener hierarkiet skaper et svært voldelig miljø:
»Al mobning foregår på arabisk. Alle de grimme og onde ord bliver sagt på arabisk. De arabiske drenges hierarki skaber et meget voldeligt miljø. Jeg har videooptagelser af grov seksuel chikane mod arabiske piger, og jeg har filmet sekvenser, hvor arabiske drenge mobber en somalisk dreng på en virkelig ækel måde. Du kan se tårerne i hans øjne. De ødelægger ham. Det er meget voldsomt,« fortæller Jalal El Derbas.
Lærerne forstår naturligvis ikke det som blir sagt og de brukes derfor av de unge, arabiske guttene som brikker i et spill. El Derbas beskriver de aktuelle guttenes hierarkiske struktur som en eksplosiv blanding av religiøse stridigheter og de øvrige stridighetene i den arabiske verden. Sunnimuslimske elever utgjør et betydelig flertall på de to skolene og de ser ned på shiamuslimer. En shiamuslimsk lærer blir kalt «satan» og «heks», mens de sunnimuslimske lærerne blir behandlet med respekt. De minst respekterte er etnisk danske lærere, som omtales i degraderende og ydmykende vendinger.
El Derbas sa til Berlingske at det hadde vært forstemmende å oppleve hvordan de arabiske guttene misbruker sine sjanser til å få seg en utdannelse og således oppnå suksess i resten av livet. – En del forskning fokuserer på at tospråklige elever blir diskriminert i den danske skolen, som blir beskyldt for å marginalisere disse elevene og indirekte tvinge dem til å bli «ballademakere», sa han. Selv så han absolutt ingen tegn på at skolene marginaliserer eller diskriminerer tospråklige elever.
Dysfunksjonell, tradisjonell oppdragelse spiller kanskje en rolle?
Samme år ble det også kjent at ikke-muslimske lærere i starten måtte ha med seg en muslimsk lærer for å i det hele tatt få ro i klassen på en muslimsk friskole. I muslimske læreres timer var det derimot fullstendig stille. Lærerne ved skolen var fullt klar over problematikken.
Så spørsmålet er nok ikke bare hva de unge herrer med bakgrunn fra islamske land – som statistisk sett er de som klarer seg dårligst på alle parametre – ikke lærer hjemme, men også hva de faktisk får med seg hjemmefra. Flere, også med samme bakgrunn, har påpekt at i overkant mange gutter fra islamske land får en direkte dysfunksjonell oppdragelse med tanke på deres videre liv som samfunnsnyttig borger i demokratiske, liberale og likestilte rettsstater.
Ekstraundervisningen hadde dog en viss positiv effekt. For de etnisk danske elevene:
Modersmålsundervisning viste sig dog ikke helt uden effekt i forsøget. Undervisningen havde således en positiv effekt på mange af elevernes adfærd, trivsel og motivation. De ekstra timer i arabisk bevirkede også, at de arabisktalende elever blev bedre til arabisk, selv om de ikke blev bedre til dansk. Professor Anne Holmen mener, at modersmålsundervisning har en bredere effekt end den rent sproglige.
»Den gode modersmålsundervisning gør eleverne bedre til sprog, men gør dem også bedre til at gå i skole generelt. Det handler ikke kun om indlæring, men også om integration og identitet, fordi børnenes trivsel og selvtillid bliver bedre,« siger hun.
I en del af forsøget fik de deltagende klasser ekstra dansktimer samt timer i almen sprogforståelse, hvor eleverne arbejder med generelle sproglige problemstillinger. Begge indsatser viste sig at have en positiv effekt på den samlede elevgruppes danskkundskaber. Men det var de danske elever, der blev bedre. Der var ingen effekt for eleverne med indvandrerbaggrund.
Houston, we have a problem.