Det er noe forunderlig over at nettopp en journalist i Sverige krever unnskyldning fra politikere når det kommer til innvandringspolitikken. Er det noen som virkelig burde ha unnskyldt seg, er det vel akkurat journalistene fordi de har sviktet i sitt oppdrag som vaktbikkje overfor makta. Spesielt når det vises til troverdighet.
«Det gick att förutse migrationsvågen. Det medger den tidigare migrationsministern Tobias Billström (M). Ändå valde Fredrik Reinfeldt de öppna hjärtans väg och lade grunden för dagens problem relaterade till invandring. För att M ska bli trovärdiga i sin omläggning av migrationspolitiken måste man först be om ursäkt», skriver Paulina Neuding hos gp.se.
Moderaternas krise
Neuding viser til at tidligere innvandringsminister Billström har tatt til orde for at det foregår en «lågfrekvent kris» i asyltilstrømningen i Sverige, og fastslår at innvandringen må ned – selv fra dagens nivå.
Det er, ifølge Neuding, interessant hvis man er interessert i partiet Moderaternas krise. Som kjent har Sverigedemokraterna (SD) gått forbi Moderaterna (M) på meningsmålingene. SD kan således påberope seg å være Sveriges nest største parti, mens Moderaternas oppslutning raser. SDs oppslutning ligger på 19,3 prosent (12,9 prosent i 2014-valget) mot Moderaternas 17 prosent (23,3 prosent i 2014-valget). Dette ifølge TV4, som har slått sammen alle de siste målingene.
Like kjent er det at SD mildt sagt er uglesett i svensk politikk. Alle partier har inngått en pakt om å fryse ut SD, men denne pakten har nettopp Moderaterna brutt. I februar i år hadde de sitt første møte.
Så da skjønner vi at Moderaternas krise virkelig er en krise.
Innvandringskrisen og andre kriser
Billström kan fortelle at allerede i 2012-2013 var man kjent med at en innvandringsbølge var på vei til Europa. Flere og flere syrere og irakere var begynt å samle seg i Tyrkia. Selv hevder Billström at han prøvde å overbevise sin statsminister Fredrik Reinfeldt (M) om å legge om kursen i innvandringspolitikken til parlamentsvalget 2014. Men, som vi husker, valgte Reinfeldt strategien med «öppna sine hjärtan», en strategi som særlig her på berget SV hyllet, godt assistert av KrF og Venstre, som i dag anses for å ha beredt grunnen for den nåværende innvandringskrisen. Resultatet er at stadig flere velgere har gått til SD.
«Tobias Billström medger alltså att migrantströmmarna gick att förutse, men detsamma gäller en stor del av dagens frågor relaterade till invandring och integration. Inga av dagens allvarligaste problem – gängskjutningarna, antisemitismen i Malmö, sekteristiska konflikter, heders-våld, det yrkesmässiga tiggeriet – var omöjliga att förutspå redan för flera år sedan. Och Moderaterna bidrog i högsta grad till ett samtalsklimat där sådant skulle förtigas.»
Nei, det var slett ikke umulig å forutse de fleste av nevnte kriser. Vi var mange som gjorde det, problemet var bare at de fleste av oss er Sveriges naboer. For i Sverige var det fornektelsen og tausheten som rådet – ikke minst i mediene, men også hos en rekke andre aktører. For eksempel prøvde HRS allerede i 2001-2002 å bestille ekteskapsstatistikk hos svenske SSB. Uten hell, til tross for at vi holdt på i nærmere to år. Vi ble forklart at det ikke var «noen interesse» for at den svenske innvandrerbefolkningens ekteskapsmønster skulle bli kjent. Og for øvrig hadde deres ekteskapsmønster ingen betydning, skulle vi vite. Tenke seg til å skulle kjøpe slike tall, skjemmes burde vi.
Moralsk indignert
Akkurat samme erfaring sitter åpenbart Neuding med. Hun viser til at Moderaternas talsperson i juridiske spørsmål, Beatrice Ask, i dag snakker om kraftiltak mot gjengvold, som igjen henger sammen med innvandrernes høye kriminalitetsrate i Sverige. Men, sier Neuding, da hun møtte Ask som justisminister i 2010 og spurte om den høye kriminaliteten blant innvandrere bekymret henne, svarte ikke Ask bare nei, hun stilte også spørsmål ved legitimiteten i spørsmålet:
«‘Men vad är du ute efter?’, sade hon då, med markerad moralisk indignation.»
Neuding viser til at hun som ung journalist ikke hadde så mye å stille opp med, men likevel: Hadde hun ingen kollegaer som kunne fulgt opp? Eller kanskje de var på samme moralske linje som Ask?
I 2005 stilte HRS ved Hege Storhaug spørsmålet «Er svensk kultur verneverdig?». Spørsmålet var stilet til den daværende svenske regjeringens representant for integreringspolitikken, statssekretær Lise Bergh (S), på en nordisk konferanse om integrering i Stavanger.
«Ja, hvad är svensk kultur? Och då har jag vel svarad på frågan.»
Svaret ble gitt uten forsøk på å skjule kulturell selvforakt i verken ord eller mimikk. Spørsmålet til Bergh var ikke tilfeldig formulert. Året før fra en talerstol i moskeen til det Kurdiske Rigsforbund, og «respektfullt» ikledd slør, sa daværende statsråd for integreringen, Mona Sahlin (S), at mange svensker er misunnelige på innvandrerne fordi de har en kultur, en historie, noe som binder dem sammen. Svenskene har kun midtsommernatten og slike fjollede (”töntiga”) ting.
I Sverige vakte det ingen oppmerksomhet.
Ansvar
Neuding krever at Moderaterna skal si unnskyld for sin unnfallenhet i innvandringspolitikken og «erkänna att man begick ett misstag inte bara i den offentliga mobbningen av dem som varnade för dagens situation, utan i att vifta bort de varningar man fick.»
Hvilke advarsler? Av hvem? Formidlet hvor? Fulgt opp av? Beklager, men her lukter det etterpåklokskap.
Det er noe bakstreversk med å avkreve en slik unnskyldning fra Moderaterna, mens den sittende Regjeringen går fri. For om Reinfeldt rotet det til, så kan vi trygt slå fast at Löfven (S) ikke har ryddet opp. Likevel leder Socialdemokraterna relativt stort (i TV4-målingen på nesten 28 prosent). Kanskje Pernille Neuding, nå med litt mer journalistisk erfaring, kjenner sin besøkelsestid?
La oss håpe at Moderaterna – og alle politikere uansett parti – tar lærdom av at det ikke er noen god idé å drive fornektelsespolitikk, ei heller å la moral og følelser overstyre realitetene. Fakta må på bordet, uansett hvor (politisk) ubehagelig det er. Det er et særlig ansvar som påhviler våre folkevalgte.
Moderaterna bør således ta en kraftig kursendring i innvandringspolitikken – for Sveriges skyld, og mediene bør se betydningen av en slik kursendring, også i et samarbeid med SD – for demokratiet i Sverige sin skyld.
Moderaterne måste be om ursäkt