Man blir sjeldent glad over – dertil i forkant av nasjonaldagen – at den oppvoksende slekt stiller bastante frihetskrav til fremtiden, og selv velger å fronte kravene:
– Vi kan jo ikke slutte å leve fordi det har vært flere terrorangrep. Man kan ikke gjemme seg i et rom bare fordi det er en viss sjanse for terror. Det er jo det terroristene ønsker – å gjøre folk redde, men det vil jeg ikke være med på, sier 13-åringen.
Barnas dag
Faksimile fra NRK Dagsrevyen
13-åringen er Emanuela Wanderhaug, som selv har tvilt på om hun ville gå i barnetoget. NRK.no forteller at etter en god diskusjonsrunde hjemme, hvilket også sier noe om at Emanuela har foreldre som er realitetsorienterte, så har hun bestemt seg for å delta.
Etter en rekke terrorangrep i Europa er det flere som har tilkjennegitt at de ikke vil delta i 17. mai-feiringen. Også HRS har mottatt en rekke henvendelser om hva vi mener: Bør vi unngå folkemengder denne dagen? Tror vi på et terrorangrep? Eventuelt hvor?
Svaret er at det må enhver velge selv, men Emanuela viser den holdning som et modig folk bør ha. «Det vil jeg ikke være med», nettopp ved å være med.
Nasjonaldagen er en symboltung dag for terrorangrep, men også den terrorister taper enda mer på. Vi danser ikke etter deres pipe.
Nei, vi lar oss ikke skremme. Vi lar oss ikke kue. Dertil har Norge over tid utviklet nasjonaldagen, eller grunnlovsdagen, til barnas dag – fordi de er fremtiden.
Mange andre land velger å vise frem sin forsvarsstyrke. Vi velger grunnmuren for fremtiden og tilrettelegger den norskeste dagen av de norske til barna. Festkledde barn og voksne, barnetog, korpsmusikk, norske flagg, pølser, brus og is. Kongefamilien på slottsbalkongen. Det åpne, det frie, der vi viser at vi elsker, ja, faktisk elsker dette landet. Hurra! Hurra! Hurra! Derfor er det ekstra gledelig at det er en 13-åring som forteller oss at vi skal være med.
Ekstraordinære tiltak
Vi trenger barna mer enn hvilken som helst justisminister, selv om det er betryggende at sikkerhetssituasjonen tas på alvor. PST har forhøyet sikkerhetsnivået og tiltak er på plass for å dra ned risikoen, forsikrer justisminister Per-Willy Amundsen (FrP), som selv stiller i Oslos barnetog med sin sønn.
– Det er trist hvis det skal være sånn at man ikke deltar på den viktige feiringen. Det er disse verdiene terroristene ønsker å bekjempe. Da er det viktig at vi står opp og er stolt av vår nasjonaldag. Vi skal feire grunnlovsdagen og verdiene som gjør Norge til et godt land å leve i og et trygt land å leve i. Man bør ikke føle utrygghet, sier Amundsen.
Jo, man kan føle utrygghet, men hør heller på Emanuelas anbefaling om at vi ikke kan slutte å leve fordi det har vært flere terrorangrep.
Stabssjef i Oslopolitiet, Johan Fredriksen, lover både synlig politi og «andre tiltak». Ikke minst handler det om at «personer som tilhører ekstreme miljøer» har resultert i det politiet kaller «oppsøkende virksomhet» og derav bekymringssamtaler med enkelte av disse. Det vil vel overraske oss noe om noen ikke har erfart mer enn en samtale. Videre vil det vel neppe overraske noen om vi møter bevæpnet politi og blokkerte gater.
Opplyste valg
Ikke alle opplever seg betrygget av at PST åpenbart følger ekstra godt med i disse tider, for ikke å si dager. Kommentator Joacim Lund i Aftenposten mener «PST er en mager beslutningssstøtte». Lund viser til at PST har økt trusselnivået (fra mulig til sannsynlig), men der denne åpenheten bidrar til å spre frykt. «Tanken har vært at det kan gi borgerne mulighet til ta opplyste valg. Problemet er at det ikke funker», skriver Lund.
Jo, det funker. Hør bare på Emanuela.
121 skoler har meldt seg på til årets barnetog i Oslo, som er ny rekord. Så er det å håpe at foreldre ikke roter det til med å holde sine barn vekk fra barnetogene. Terrorister skal ikke få noen makt over et standhaftig folk, for det er i alle fall det vi historisk har vært. Vi har vel ikke tenkt å vike? Godt vi har ungdommen!