Aftenposten:«Til sammen tre biler sto i fyr på Høybråten og på Mortensrud i Oslo natt til tirsdag. Politiet undersøker om det er noen sammenheng mellom brannene.»
Den siste måneden har det vært flere bilbranner i hovedstaden som kan sees i sammenheng med både tidligere bilbranner og bråk i form av steinkasting og ildspåsettelse i innvandrertette bydeler i Oslo.
Alternativet til en vellykket integrering er en farlig segregering. Det er på tide å ta grep nå. Årsaken til bilbrannene vet vi alt om.
Den populære PK-bortforklaringsmodellen er fortellingen om utenforskap, diskriminering og fremmedgjøringen forårsaket av et ekskluderende storsamfunn. Altså sosiale og økonomiske årsaksforklaringer som skal gi «mening» til meningsløst hærverk.
Rause Norge
Og disse meningsløse forklaringene kommer selv om Norge har svært rause velferdsordninger som inkluderer billige kommunalboliger, skattefinanisert utdannelse, subsidierte barnehager, kontantstøtte, skattefinansierte helsetjenester – you name it. I grunnen alt du kan drømme om av materielle goder som du attpåtil langt på vei har krav på når du bosetter deg i Norge. Men likevel er det storsamfunnets skyld når ungdommer reker rundt i gatene med steiner, bensinkanner og fyrstikker.
Illustrasjonsfoto.
Når man ser biler som er påtent, får du assosiasjoner til den utvikling vi har sett andre steder i Europa. Fenomenet med sint ungdom som tenner på biler ble vi i Norge først kjent med på tidlig 2000-tallet fra franske forsteder. Nå er fenomenet velkjent over hele Skandinavia. La oss henge bjella på katten. Det er annengenerasjons innvandrere fra ikke-vestlige kulturer som ikke greier å oppføre seg sivilisert. Det skyldes først og fremst at mens første generasjonsinnvandrere er manisk opptatt av døtrenes ærbare jomfruhinne holdes intakt, får sønnene frie tøyler. Istedenfor at guttene sitter hjemme og jobber hardt med lekser, går på fritidsaktiviteter, blir generelt godt passet på som sine søstre, slik at de klarer å fullføre videregående og få etterutdanning eller en jobb, reker unge muslimske gutter rundt i lokalsamfunnene og lager kvalme for lovlydige borgere. Det må få en slutt!
Først Malmø, nå Oslo
Bilbrenning begynte for alvor i Sverige i 2009, under opptøyer i Malmö-bydelen Rosengård. De siste årene har det vært rundt 300-400 branner i året bare i Malmø. 87 politibiler ble vandalisert i Stockholm i fjor. Siden 2010 er nærmere 500 politibiler satt i flammer. Det er en helt uakseptabel utvikling har spredd seg til Norge. Noe må gjøres.
Vi må få en slutt på handlingslammelse og bortforklaringer, dette går ikke over av seg selv. Sitert tekst nedenfor gir en pekepinn på hva dette dreier seg om, skrevet av Thomas Ahlstrand, påtalemakten i Gøteborg:
«Det ena nya är de kriminellas inställning. Vår tradition i att hantera kriminalitet går ut på att den kriminelle egentligen är en av oss, en som har våra normer, men som av sociala faktorer – arbetslöshet, dåliga framtidsutsikter, påverkan från andra, missbruk – fallit in i ett kriminellt levnadssätt. Vi möter dem med skyddsåtgärder, med övervakning, med terapi, med utbildning och – i sista hand – med fängelsestraff som ska innehålla delar av allt detta. Vi involverar deras familjer. Och underförstått i alla våra åtgärder ligger föreställningen att den kriminelle egentligen delar våra värderingar, vår moral och vår samhällssyn. Det har ofta gått ganska bra. Men vi vet inte hur vi ska hantera en kriminell som på riktigt skiter i oss och i våra värderingar.»
Bilbranner er et spørsmål om makt, en billig og effektivt måte å vise at politiet og staten kommer til kort. Undertegnede tror på Ahlstrands ord:
«Dom skiter i oss»
Nå er resolutt handling påkrevd. Koseprat og korvgrilling må UT og INN må hele familien, slekta/klanen. Alle familiemedlemmer må inn på teppet. Prinsippet «En for alle alle for en», slik det fungerer i kollektive kulturer. Hele familien må stå skolerett, ta kollektivt ansvar når sønnene går berserk i våre gater. Det kalles konsekvensetikk. Hvis ikke familien tar ansvar, greier heller ikke storsamfunnet å rydde opp.