I mai bekreftet den nye utgaven av undersøkelsen Pisa Etnisk – som ser spesielt på hvordan innvandrere og etterkommere klarer seg i skolen – det markante gapet mellom skoleresultatene til etnisk danske elever og innvandrere og andre generasjon med ikke-vestlig bakgrunn sin fremkom i 2000. Til tross for danske myndigheters store satsing på å styrke innvandrer- og etterkommeres kunnskaper, var det liten eller ingen endring å spore. I 2012 viste tall fra København kommune at annenhver gutt med innvandrerbakgrunn forlot folkeskolen som funksjonell analfabet.
Den nye Pisa Etnisk bekrefter fiaskoen, meldte Jyllands-Posten i mai.
– Denne gruppen elever kalles ofte «tospråklige», men i realiteten er de dobbelt halvspråklige, uttalte undervisningsminister Merete Riisager. Mange av dem går ut av grunnskolen med så dårlige kunnskaper at de ikke kan klare en ungdomsutdannelse.
Professor Niels Egelund, som er ansvarlig for Pisa-undersøkelsene, mener den manglende fremgangen er pinlig og at det er på tide å erkjenne at årsaken i stor grad er å finne i hjemmet: – Man må erkjenne at problemet i høy grad ligger utenfor skolen. Det er et massivt integrasjonsproblem, hvor noen foreldre gir den dårlige integreringen videre til sine barn, sa han.
Nå viser tall fra Danmarks Statistik (DST) at tredje generasjon klarer seg like dårlig i det danske skolesystemet, til tross for at de selv og minst en av foreldrene er født og oppvokst i Danmark.
I likhet med Norge, regnes tredje generasjon ikke med i innvandrerbefolkningen.
Samtlige undersøkelser viser imidlertid at det er store interne forskjeller blant elever med ikke-vestlig bakgrunn etter hvilken kulturkrets de kommer fra. Elever med bakgrunn fra Vietnam klarer seg bedre enn etnisk danske barn, mens etterkommere av tyrkiske og libanesiske innvandrere klarer seg dårligst. Særlig det siste bekymrer utdannelsesforskere fordi dette er de to største innvandrergruppene i Danmark.
– Når barn i tyrkiske og libanesiske familier klarer seg så dårlig, er det et tegn på at det er noen store grupper blant etterkommerne som er i ferd med å bli marginalisert. Hvis de ikke har noen kunnskaper, så de kan klare en ungdomsutdannelse, risikerer de at de ikke får fotfeste på arbeidsmarkedet, og det er presist samme problem som deres foreldre har hatt, sa forskningssjef Andreas Rasch-Christensen i 2014.
Egelund påpeker at undersøkelsen også viser at innvandrerelever som kommer fra hjem hvor det snakkes dansk klarer seg bedre på skolen:
»Når forældrene ikke er i arbejde, bor i et ghettoområde og taler arabisk i hjemmet, er børnene allerede to læringsår bagud, når de starter i skolen. Her møder børnene en kultur og et sprog, hvor de har det meget svært.«
Problemet går åpenbart i arv til tredje generasjon.
F.eks. fik drenge, som er tredje generation af ikkevestlige indvandrere, i fjor et gennemsnit på 5,6 ved folkeskolens afgangsprøve. Det var præcist det samme som elever med efterkommerbaggrund og 1,3 karakterpoint under elever med dansk oprindelse. For pigerne var billedet det samme.
Tidligere riksstatistiker og leder for DST, Jan Plovsing, mener det er meget bekymringsfullt at det går så dårlig med integreringen som DSTs tall tyder på. Forskningssjef ved Rockwool Fondens Forskningsenhet, Jan Rose Skaksen, viser til at dårlige karakterer i folkeskolen gjør det vanskeligere for unge med innvandrerbakgrunn å få seg utdannelse og arbeid, hvilket får negative konsekvenser for dansk samfunnsøkonomi.
En av årsakene til de dårlige resultatene er at etterkommere med bakgrunn fra særlig Midtøsten ikke snakker godt nok dansk når de begynner på skolen og således er ute av stand til å følge vanlig undervisning. Undervisningsminister Riisager akter å gå vekk fra den nåværende kursen med språkinnsatser som f.eks. morsmålsundervisning på skolen, og påpeker at det bare er foreldrene som kan lære barna godt nok dansk innen skolestart og at de derfor må være en del av løsningen.
– Disse tallene sier noe om at kultur er mer varig enn vi har trodd. Hvis alle språkinnsatsene gikk den riktige veien, sto vi ikke her i dag. Det er hjerteskjærende å høre om elever som ikke har et funksjonelt dansk når de begynner på skolen, sier hun til Jyllands-Posten.
Morsmålsundervisning blir ofte utlagt som et slags vidundermiddel, men en omfattende, årelang undersøkelse fra det danske undervisningsministeriet viser at det ikke har noen effekt. Undersøkelsen ble gjennomført i perioden 2013-2015 og omfattet 6.300 elever i 1. og 4-5 klasse. Man prøvde ut forskjellige tiltak som morsmålsundervisning, ekstra dansktimer og timer i allmen språkforståelse hvor elevene har jobbet med språklige uttrykk og begreper, men resultatet er nedslående: – Hovedkonklusjonen er at vi i Danmark stadig leter etter gode metoder som kan hjelpe denne gruppen barn, som helt klart klarer seg dårligere i utdanningssystemet enn barn med dansk bakgrunn. Forsøkene med morsmålsundervisning, ekstra timer og språkstøtte har ikke vist noen effekt på innvandrerelevenes kunnskaper i dansk, sier professor Simon Calmar Andersen fra Institutt for statskunnskap på Aarhus Universitet.
Skoleleder ved Nørre Fælles Skole i den innvandrertette bydelen Nørrebro, Morten Østergaard Jensen, peker også på hvor mye foreldrenes bakgrunn betyr:
Den københavnske skole hører til dem, hvor der er en stor andel af tosprogede elever. En far med to børn på skolen lod til at have styr på det hele og kende de kulturelle koder. Han er født i Danmark af indvandrerforældre, og hans børn er altså tredje generation i landet.
Faderen fulgte sine drenge i skole hver dag, fortæller Morten Østergaard Jensen.
»Men det viste sig, at han slet ikke havde sat sig ind i, hvilken klasse de gik i, hvad klasselæreren hed, eller havde talt med de andre forældre. Han havde gjort det, som han havde set de danske forældre gøre, men han havde alligevel ikke gjort, hvad skolen forventer af ham. Han havde jo ikke lært, hvad han skulle gøre fra sine egne forældre,« siger skolelederen.
Østergaard Jensen mener at eksempelet illustrerer at integrasjonen langt fra er fullført i tredje generasjon. Han opplever at deler av tredjegenerasjonselever fremdeles ikke snakker dansk med sine foreldre. Det skyldes i mange tilfeller at bare den ene forelderen er født i Danmark, mens den andre har kommet som familieinnvandrer fra opprinnelseslandet.
»Mange tænker om elever, der er anden og tredje generation i Danmark, at de selvfølgelig ikke har sprogproblemer, men de fleste er stadig reelt tosprogede, og der hersker en grad af sproglig forvirring i deres hoveder,« siger skolelederen.
Gjennom årene har mange av dem som har tatt til orde for en kraftig begrensning av familieinnvandring påpekt nettopp dette. Den omfattende ikke-vestlige familieinnvandringen i form av henting av ektefeller i hjemlandet gjør at integrasjonsprosessen starter på scratch for hver generasjon.
Forskningsdirektør for Det nasjonale forskningssenteret for velferd (SFI), Torben Tranæs, mener tallene slår bena under den alminnelige antagelsen og forventningen om at hver generasjon vil ta et skritt fremover slik at forskjellene mellom innvandrere og etniske dansker gradvis vil utviskes. – Det skjer tydeligvis ikke, sier han til Jyllands-Posten og kaller det hele «nedslående».
Jyllands-Posten stiller spørsmål om det er sosiale eller kulturelle årsaker til at integreringen tilsynelatende går i stå etter andre generasjon.
Tidligere riksstatistiker og sjef for DST Jan Plovsing mener det har sammenheng med kultur og understreker de store interne forskjellene mellom de ikke-vestlige gruppene: mens tredje generasjon fra Vietnam, Kina, Thailand, Sri Lanka og Filippinene klarer seg godt, er dette ikke tilfelle for etterkommere med bakgrunn fra Midtøsten.
»Det må efter min opfattelse handle om noget kulturelt, hvor en stor del af indvandrere og efterkommere fra Mellemøsten ser ud til at holde fast i en kultur, man har bragt med sig, og ikke er så åben over for at lade sig integrere i det danske samfund,« siger Jan Plovsing.
Jan Rose Skaksen mener derimot at det i stor grad er sosiale faktorer som gjør seg gjeldende. Foreldrene – andre generasjon – er født av innvandrere og har derfor selv hatt dårligere forutsetninger for å klare seg bra på skolen og arbeidsmarkedet. Denne sosiale arven gir de i forskjellig grad videre til sine barn, mener han.
Skoleleder Østergaard Jensen er enig: – Hvis du vokser opp i et boligområde som er en ghetto hvor det ikke er bøker i hyllene hjemme, så får du ofte vansker på skolen, uansett om familien din har utelandsk eller dansk bakgrunn, mener han.
Alle tre er imidlertid enige om konsekvensene: Det lave karakternivået i folkeskolen legger grunnen for hvordan disse elevene vil klare seg videre. Elever med innvandrerbakgrunn vil i gjennomsnitt får større vanskeligheter med å ta en utdannelse og sikre seg en plass på arbeidsmarkedet. Det får negative konsekvenser for den enkelte og for samfunnsøkonomien. Hvis det ikke blir bedre, kan dette bidra til å øke kostnadene for den ikke-vestlige innvandringen, påpeker Skaksen.
Spørgsmålet er, hvad der skal til for at forbedre integrationen? Efter Pisa Etnisk-undersøgelsen foreslog flere politikere og eksperter at sprede indvandrereleverne for at undgå ghettoskoler.
Claus Hjortdal, der er formand for landets skoleledere, konstaterer, at »vi er i gang med at reproducere endnu en generation af børn, som ikke får de muligheder i livet, som de burde have«.
»Det må være op til undervisningsministeren at sætte et hold af folk, der kan dykke ned i det og finde ud af, hvad der ligger bag. Er det, fordi vi ikke stiller store nok krav i skolen eller er det større strukturer i samfundet, med mødre der ikke kommer ud på arbejdsmarkedet, og at der stadig ikke tales dansk i børnenes hjem? Det bliver vi nødt til at finde ud af,« siger han.
Hjortdal poengterer at Danmarks løsninger er mislykket og mener at myndighetene må se mot utlandet.
Imidlertid spørs det om danskene vil finne svaret der. Det står nemlig ikke stort bedre til hos en av deres nærmeste naboer:
Blant skoleelever med bakgrunn fra islamske land er språkkunnskapene for dårlige til å at de klarer å følge vanlig undervisning. En rapport fra Utdanningsetaten i Oslo i 2013 viste at til tross for at nesten alle norskpakistanske barn er født i Norge, måtte fortsatt hele syv av ti ha ekstra språkundervisning for å kunne følge den øvrige undervisningen. I mai 2014 viste en rapport fra SSB at bare fire av ti innvandrergutter fra ikke-vestlige land fullfører videregående skole. Av gutter med samme bakgrunn i Asker og Drammen, står syv av ti igjen etter skolegang uten noen studie- eller yrkeskompetanse.