I januar 2017 viste Brottsförebyggande rådets (BRÅ) Nasjonale Tryggehetsundersøkelse at hver tredje svenske kvinne, 31 prosent, føler seg ganske eller veldig utrygg når hun beveger seg i sitt eget boligområde på kveldstid. Det er en økning på 6 prosentpoeng i løpet av tre år. 12 prosent av kvinnene opplyser at redselen har ført til at de ikke lenger går ut om kvelden.
Tallene fra BRÅ viser at redselen ikke er ubegrunnet, da antallet seksualforbrytelser har økt kraftig. 1,7 prosent av befolkningen – 3 prosent av kvinnene – oppgir at de har blitt utsatt for en seksualforbrytelse i 2015, mot 1 prosent i 2014. Av disse faller 29 prosent i kategorien grove («forsøk på eller fullbyrdet seksuell tvang eller voldtekt»). Dette tilsvarer 140 000 seksualforbrytelser av denne alvorlighetsgraden i 2015, mot 97 000 i 2014 (side 51). Generaldirektør i BRÅ, Erik Wennerström, kaller situasjonen illevarslende.
Svenska Dagbladet (SvD) rapporterer at antall anmeldte voldtekter og voldtektsforsøk har økt med 16 prosent hittil i år og i slutten av mai var det registrert 2 224 anmeldelser.
Men politiet er nå så overbelastet at de ikke lenger har tid eller mulighet til å etterforske og henlegger nå 13 voldtektsanmeldelser. Hver dag.
Varje dag lägger Polismyndigheten ned 13 ärenden om försök till våldtäkt och fullbordad våldtäkt, enligt siffror som SvD begärt ut från Polismyndigheten. I år har 1 886 ärenden lagts ned. Vid samma tidpunkt förra året var siffran på nedlagda ärenden 1 601.
Den sista maj fanns 1 701 öppna våldtäktsärenden hos Polismyndigheten. 22 procent fler än förra året.
En polis i ett lokalpolisområde i södra Sverige uppger att utredningar om våldtäkter prioriteras bort.
– Vi har fler än 80 våldtäktsärenden som ingen ens har hunnit titta på. I stället utreder vi personer som har kört mot rött eller kraschat in i en stolpe, berättar poliskällan som arbetar med utredningar.
Antall uniformerte politibetjenter i gatebildet har minsket, særlig i Stockholm, og patruljene arbeider stadig med minimal bemanning, rapporterer SvD. Samtidig må politiet på stadig flere steder i landet forlate gaten for å gjøre kontorarbeid i forhold til saker som er høyt prioritert, som f.eks. små narkotikaforbrytelser og trafikkforseelser.
I februar 2016 ble det kjent at Sveriges svar på Kripos, Nationella operative avdelningen, hadde kartlagt hele 52 områder eller bydeler i Sverige som lovløse, farlige og utsatte steder. Kartleggingen beskriver områdene som nesten lovløse og der kriminalitet foregår åpent. De beskriver vider hvordan nesten ingen tør å vitne i straffesaker om det de ser og gjengir hendelser der politiet angripes og må kjøre flere patruljebiler når de rykker ut til disse stedene. Av de 52 var 15 klassifisert som særlig utsatte. Tidligere denne måneden ble det kjent at de «særlig utsatte» områdene i følge en politirapport har økt til 23 på kort tid. Politiledelsen forsøkte imidlertid å legge lokk på rapporten.
Den uavhengige journalisten og foredragsholderen Joakim Lamotte forteller at han stadig oftere kommer i kontakt med voldsofre og deres pårørende, og at et tilbakevendende mønster er at etterforskning av sedelighetsforbrytelser blir lagt til side fordi politiet ikke lenger har tid og ressurser til å prioritere slike anmeldelser:
“Poliser jag pratar med säger att de inte hinner med. Att den här typen av ärenden blir liggandes på hög eftersom de har grövre brott att utreda. Jag frågar vad som kan vara grövre än att en ung tjej blir vaginalt penetrerad av tre män mot sin vilja på öppen gata? De svarar morden och gängkrigen i våra förorter. Det är den situationen vi har idag i Sverige. Medan polisens resurser läggs på att hantera en eskalerande brottsutveckling i våra förorter prioriteras sexualbrotten ner, till priset av att offren åsamkas ytterligare lidande.”
Det hele var og er naturligvis ubehagelig for den politiske og polisære ledelsen, så i september fant man at noe måtte gjøres. Man reagerte følgelig som verdensfjerne politikere flest: med å forlange det umulige.
I september krävde inrikesminister Anders Ygeman att polisen skulle komma närmare medborgaren och öka uppklarningsprocenten för exempelvis våldtäktsbrott.
– Jag förstår att tilltron sviktar när man upplever att färre och färre brott blir uppklarade. Därför måste vi vända den siffran, sa inrikesministern i SVT:s Agenda i september förra året.
Noen må jo rydde opp etter ansvarsløse politikere og byråkrater? Ja, men det kan muligens bli i overkant for det svenske politiet. Antallet politibetjenter som sier opp har nemlig økt raskt. Frafallet er spesielt stort for politibetjenter under 40 år. I 2015 sa 121 ansatte opp, mot 33 i 2011. I slutten av 2016 ble det kjent at politiets oppklaringsprosent lå på rekordlave 14 prosent.
I mars 2016 hadde situasjonen i Sverige blitt så ille at selv etablerte, internasjonale medier ble oppmerksomme på den. Sveriges offisielle svar var å lyve om tingenes tilstand. Statsråd for arbeidsmarked og integrering, Ylva Johansson, påtok seg oppgaven i beste sendetid hos BBC:
”When we make surveys about if any women has, if there has been a rape towards her or sexual harassment, we can see that the level is going down, and going down and going down.”
Dette ble for drøyt, så for en gangs skyld ble en usannferdig politiker tvunget til å be om unnskyldning.
Og som den frittalende nasjonaløkonomen og forfatteren Tino Sanandaji påpeker: dette er bare det siste døgnets overskrifter i Aftonbladet:
• Säpo bedömer att det i dag finns tusentals våldsbejakande extremister
• Polisen utsatt för sönderskurna däck och stenkastning i Trollhättan
• Kvinna kastades från balkong på femte våningen – två män anhållna
• Man skjuten till döds i Rissne
• Man i Göteborg skjuten till döds
– Vi holder på å miste grepet, sa etterforskningsleder Jacob Ekström. Forsker og enhetssjef ved avdelingen for øknomisk og organisert kriminalitet hos (BRÅ), Lars Korsell, bekreftet eksistensen av enklaver hvor svensk lov ikke lenger gjelder.
Det var i 2015. Siden da har tilstandene bare blitt verre, samtidig som det spredt seg til store deler av det omgivende samfunn. Og snart kommer syriafarerne deres hjem.
Kall det gjerne alarmisme, men om man ikke ser dette selv så er det fordi man ikke vil: Sverige er på full fart mot tredje verdenstilstander og politiet har ikke sjans til å rydde opp i politikernes rot på egenhånd.
Det er kanskje ikke så underlig at hverken innenriksminister Anders Ygeman og den politiserte rikspolitisjefen Dan Eliasson har vært å få tak i for å en kommentar?