Migrantkrisen er langt fra over, slik endel politikere og mediene kan gi inntrykk av. Det er bare at vi ikke ser stort til den her oppe i nord enda. Men ferjetrafikken, både i statlig og privat regi, over Middelhavet fortsetter ufortrødent og daglig kommer skip i land med nye migranter. Særlig frivillige organisasjoners skip går nesten inn i fjæresteinene i Libya for å hente migranter og frakte dem til Europa.
Bare på bare fire dager ankom det således 8.863 migranter til Italia over Middelhavet. Fra januar til mai er det registrert 60 228 migranter i Italia, og antallet i år ventes å overstige de 200 000 som ankom i fjor. På Eus toppmøte denne måneden kom det frem at nesten ingen av migrantene som nå ankommer Europa over Middelhavet er flyktninger med beskyttelsesbehov. Den siste bølgen av ulovlig innvandring fra Nord-Afrika består hovedsakelig av økonomiske migranter som ikke har rett til å entre Europa, het det i en offisiell henvendelse fra EU-president Donald Tusk til de europeiske lederne som deltok møtet.
De største enkeltgruppene er fra Nigeria, Bangladesh og Guinea.
Italias mottakskapasitet er for lengst sprengt og regjeringen vurderer å hindre skip som frakter migranter i å legge til kai i italienske havner. I EU har det ellers vært umulig å oppnå enighet om fordeling av migrantene.
Denne måneden lanserte Fremskrittspartiets leder Siv Jensen et forslag om å opprette asylmottak utenfor Europa og at all asylbehandling skal skje fra disse. Utspillet vakte den sedvanlige avskyen i resten av partifloraen. Høyre: «Dagens virkemidler for å kontrollere asylinnvandringen er god nok». Venstre: «I dag er det nesten ingen asylsøkere som kommer til Norge.» KrF: «Det er usivilisert, historieløst og klart i strid med grunnleggende menneskerettigheter og flyktningkonvensjonen.» Ap: «Useriøst». Sp: «Patetisk». MdG: «Spiller på fremmedfrykt». SV: «Siv Jensen bløffer» – og «de har jo hatt fire år på seg».
Men forslaget er ikke noe nytt. Våren 2016 og i januar 2017 foreslo EU det samme:
Planen er å finansiere store leirer i Afrika. Flyktninger som reddes fra skrøpelige båter i Middelhavet skal ikke lenger fraktes til Italia, men returneres til det EU-lederne betegner som sikre leirer i Afrika, melder Reuters.
…
Asylsøknader skal behandles i disse leirene og kun de som anses å ha et beskyttelsesbehov, vil bli fraktet til Europa. Resten vil bli sendt hjem til sine hjemland.
I Danmark er det politisk flertall for det samme. Men er det egentlig noen god idé?
Nei, mener Dansk Folkeparti, som påpeker at EU-opprettede leire hvorfra man har rett til å søke om asyl og deretter fraktes til Europa dersom søknaden blir innvilget, vil fungere som rene magneter. Det vil være særdeles attraktivt for verdens flyktninger å søke mot slike leire og slik FNs flyktningkonvensjon og asylretten tolkes i dag, er det mange titalls millioner, om ikke et tresifret antall millioner, som er asylberettiget i Europa. I følge FN finnes det allerede mellom 40 og 60 millioner konvensjonsflyktninger på verdensbasis.
Det vil i realiteten være det samme som å sende en åpen invitasjon, mener Dansk Folkeparti.
En forutsetning for forslaget er da også at EU blir enige om en fordeling av alle som blir hentet til Europa; en enighet som hittil ikke har vært mulig å oppnå.
I Europa-Parlamentet mener man desuden, at klimaflygtninge skal kunne opnå asyl. Og det vil især give afrikanere bedre mulighed for at opnå asyl.
»Til sammen vil det betyde en eksplosion i antallet af mennesker, der får flygtnignestatus i EU,« siger Anders Vistisen.
Enhedslisten er begeistret for forslaget, men ser for seg en rekke utfordringer, samtidig som de er enige med Dansk Folkeparti om at leirene vil bli attraktive:
»At lave lejre i Afrika, hvorfra man kan genbosættes i Europa, hvis man har langvarig behov for beskyttelse, vil da være et kæmpe skridt i den rigtige retning,« siger hun og peger på to udfordringer ved systemet, som betyder, at »nogen vil kalde det urealistisk«.
»Den ene udfordring er at skabe sikkerhed i lejrene, den andet at være i stand til at genbosætte og fordele flygtningene i Europa. Der er intet til hinder for, at Danmark kan tilslutte sig en fordelingsordning i EU. Hvis socialdemokraterne mener, at man skal kunne søge asyl fra lejre i Afrika. så man ikke behøver at sætte sig ud i usikre både på Middelhavet, kan jeg kun bakke op. Men det er et højt ambitionsniveau, som man næsten kunne kalde utopisk humanisme. Det vil være meget attraktivt at søge mod de her lejre,« siger Johanne Schmidt-Nielsen.
Det finnes noen flere utfordringer, for å si det sånn. En av dem er den voldsomme, og nærmest uadresserte befolkningseksplosjonen i Afrika. Menneskestrømmen til Europa vil på ingen måte ta slutt med det første. I følge FNs befolkningsfremskriving vil befolkningen på det afrikanske kontinentet mer enn fordoble seg til 2,4 milliarder innen 2050 – innen de neste 33 år. Befolkningene i Mali, Niger, Somalia, Tanzania og Zambia forventes å femdoble seg innen 2100. Nigerias befolkning alene forventes å overstige USAs i løpet av de neste 33 årene.
Bare i Nigeria er antallet arbeidsledige hele 26 millioner. Det er faktisk flere enn alle som borgerne i Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island til sammen.
Alene i 2015 økte befolkningen på det afrikanske kontinentet med 30 millioner. Innen 2050 vil den årlige veksten være på 42 millioner mennesker.
Den økonomiske, politiske og sosiale utviklingen i disse landene er ikke engang i nærheten av å holde tritt med den rekordraske befolkningveksten. En storstilt utvandring er en naturlig følge – og svært mange har satt og vil sette kursen for et Europa med åpne, ubeskyttede grenser.
De ankommer et kontinent som allerede har 20 millioner arbeidsledige, et arbeidsmarked som i liten grad har bruk for dem og hvor majoriteten av vertsbefolkningen heller ikke ønsker dem velkommen.
Man trenger ikke være spåmann for å se at trøbbel hoper seg opp i horisonten.