Erna Solberg slukte agnet til islamistene på søndag: Hun takket ja til å stille på arrangementet i Vallhall til de to reaksjonære moskeene Rabita og Islamic Cultural Centre. At Solberg møtte frem, var for disse miljøene en regelrett maktdemonstrasjon overfor andre muslimer i Norge: Se, statsministeren støtter oss! Om Solberg forstår dette, vet jeg ikke. Men når Solberg tok valget og stilte foran 8 000 troende, hvorfor utfordret hun dem ikke på grunnleggende menneskerettigheter? Ville ikke det ha vært det mest naturlige?
Ekteskap = største tillitserklæringen
Solberg snakket altså om en «fellesskapskultur». Pent begrep, men hva er realiteten? Kan Aisha gifte seg med Ola? Det finnes ingen lovskoler innen sunni- eller sjiaislam som ikke har nedfelt forbud for muslimske kvinner å gifte seg med ikke-muslimer. Dette er et trist faktum, og det har enorme konsekvenser for denne «fellesskapskulturen». For det finnes ikke noe som er mer tillitsgivende oss mennesker imellom enn at vi gifter oss med hverandre på tvers av religion og rase. Bevis i så fall at jeg tar feil.
Solberg hadde således en fantastisk mulighet på søndag – som hun lot gå rett i vasken – til å utgjøre en historisk forskjell i kongeriket Norge. Tenk om vår statsminister endelig hadde stått opp for grunnleggende frihet, for menneskerettigheter, og det foran alle skjeggene og hijabene. Tenk om hun bramfritt hadde sagt:
Vet dere hva, jeg synes det er på tide at dere nå viser oss nordmenn og andre nye nordmenn tillit. At dere behandler oss som likeverdige. At dere slutter å se på oss som kafir/vantro. At dere slutter å se på oss som mindreverdige. Jeg mener at det er på tide at dere oppdrar barna deres til å leve som frie mennesker i samfunnet vårt. En frihet som innebærer retten til å elske hvem de vil. En frihet som betyr at barna deres får lov til å delta på alle våre fellesarenaer, og dette gjelder selvsagt også jentene. Bare sånn kan vi få til en fellesskapskultur som er ekte, som ikke er en floskel i festtaler.
Hadde Solberg sagt noe i denne retningen, da hadde jeg følt at hun var min statsminister. For da hadde hun også vært Aishas statsminister, jenta som higer etter å leve fullt og helt i norsk samtid og kultur.
Erna Solberg sviktet da det gjaldt, og det foran hele 8 000 muslimer på Vallhall i Oslo. Hvorfor stod hun ikke opp for menneskerettigheter, inkludert kvinners frihet?
Tajiks historiske setninger
Medie-Norge, anført av Aftenposten, skapte et drama ut av denne problemstillingen i 2015. Norskpakistanske Jeanette i HRS, utfordret nemlig Aps Hadia Tajik, som da var gift med Stefan Heggelund:
Mitt spørsmål er såre enkelt: Kan muslimske jenter nå ekte ikke-muslimer eller er det bare narrespill?
Jeanette undret seg om Heggelund hadde konvertert til islam for å kunne gifte seg med Tajik.
Norske redaktører og kommentatorer forstod lite av problemstillingen, av den enkle grunnen at de kan ikke islam og har særdeles lite kontakt med muslimske miljø. En av dem som virkelig blottstilte sin totale mangel på kunnskap, var VGs Anders Giæver. Stort mer pinlig lesning om et tema som kan gå på liv og død, jamfør Fadime Sahindal som elsket ikke-muslimen Patrick og ble drept av faren av den grunn, må man faktisk lete grundig etter.
Takk til modige og kloke Jeanette.
Men Tajik hadde svar til Jeanette, et svar som i min optikk er historisk. Tajik tok utfordringen og kunne avvise at Heggelund hadde konvertert, og bekreftet samtidig at hun fremdeles var muslim. Så falt disse fire setningene:
Andre kan ikke definere min religion for meg. Jeg er født med et hode og liker å bruke det. Hvis Gud ikke er enig, blir Hun og jeg nødt til å snakke sammen. Lenge.
Her viser Tajik fingeren til skjeggene. Hvorfor gjør ikke Solberg det samme? Hvorfor tillater Solberg seg å lire av seg tomme fraser hun selv må vite er ingenting annet enn nettopp tomme fraser? Hvorfor står hun ikke opp for et genuint fellesskap? Ikke minst når vi vet at muslimske jenter og kvinner generelt i Norge lever med en ufrihet ikke en gang våre formødre kjente til.
Vi bør kunne forvente bedre av en statsleder. Langt bedre.