Dagbladet 29. mai, kronikk av Sunnev Gran
Asle Toje: «Mens alle syns enige om at Europa ikke kan være verdens livbåt, har Europas beslutningstakere så langt fulgt sine humanitære impulser, vel vitende om at det påfølgende innsiget vil overstige evnen til å ta dem imot.»
Sitert tekst falt filolog Sunnev Gran tungt for brystet. Den faktaresistente Gran mener at absorberingen av en million nye borgere går ganske bra i Tyskland. Jada så, hvor har hun forresten det fra? Eller er det bare ønsketenkning?
Så hvorfor denne evinnelige pessimismen og fremmedfrykten, lurer Gran felt på. Hun fortsetter:
«Ser man derimot dagens migranter over Middelhavet som individer på jakt etter et bedre liv, med evner og vilje til å tilpasse seg et nytt samfunn, så finner man ingen allegorier eller profetier mellom permene i Den helliges leir, bare misantrop og fremmedfrykt.»
Ja, bare vi ser dem som tilpasningsdyktige individer, så er er ikke Sunnev Gran bekymret. Hun ser ingen skjær i sjøen. Det fremkommer i hvert fall ikke hennes kronikk i Dagbladet.
Ikke-vestlige innvandrere vil utgjøre en stadig større andel av befolkningen i Europa. Det er det ingen tvil om. Det er en innlysende sannhet. Det skyldes først og fremst den lave fødselsraten i Europa og høye fødselsrate i tredje verden.
Så spørs det hvor individualistiske og tilpasningsdyktige mennesker fra kollektivistiske familie-og klankulturer egentlig er når de bosetter seg i høyteknologiske ekstremt individualistiske vestlige samfunn?
Vel, varsellampene blinker. Integreringen går trått på våre breddegrader. Det skyldes først og fremst at mange ikke-vestlige innvandrere, spesielt muslimer, kommer fra primitive sivilisasjoner med ryggsekken full av arkaisk tankegods, forestillinger som ikke hører hjemme i moderniteten. De tar med seg inngrodde tradisjoner fra opprinnelseskulturen, hvorpå de har en sterk tendens til å isolere seg med likesinnede i parallellsamfunn. Det bekymrer ikke filolog Sunnev Gran.
I land med en galopperende befolkningsøkning med høy korrupsjon og generelt dårlige levekår i Midtøsten og Afrika vil særlig Skandinavias velferdsstater med rett til bolig, «gratis» barnehage, legehjelp, undervisning og utdannelse virke som en magnet på mennesker fra menneskefiendtlige stater. Det bekymrer ikke Gran nevneverdig. At masseinnvandringen fra dysfunksjonelle stater vil legge beslag på en uforholdsmessig stor andel av sosiale budsjetter som vil gå utover den innfødte befolkningen, bekymrer heller ikke Gran.
Utfordringene blir ikke mindre av at utgifter til politi, rettsvesen og kriminalomsorg vokser proporsjonalt med innvandringen fra de samme statene. Konsekvensene blir høyere skatter og avgifter på de få produktive arbeiderne som blir igjen, som må bære hele lasset på sine skuldre. Men det stopper ikke her, dere!
Demokratiet og rettsstaten som vi tar for gitt, som er en skjør konstruksjon, er skapt for lovlydige europeiske borgere og ikke for mennesker med erfaring fra politistater med klanvelde, korrupsjon og undertrykkelse. Derfor er det ikke bare velferdsstaten som kommer til å kollapse, men også rettsstaten vil sannsynligvis havarere. Akkurat det er vi vitne til i Sverige i disse dager. Bekymrer det Gran? Nei, hun velger å se andre veien og hakker isteden på Asle Toje.
Man skulle kanskje tro at det var lys i tunnelen, et snev av håp – hadde det bare ikke vært for alle internasjonale støvete konvensjoner og avtaler, et kronglete og byråkratisk regelverk, et forledet system av ideer som effektivt setter kjepper i hjulene for en nødvendig omleggelse av asylinstituttet. Ikke engang illegal innvandring får Europa stoppet. Det er også kostbart, svært belastende for rettsapparatet og det er vanskelig å få utvist kriminelle personer. Det nevner Gran selvsagt ingenting om i kronikken.
Det vi ser er kosmetiske endringer i asylpolitikken, og politikerne blir omgående refset av ekspertene – og selvsagt pressen – for å savne medmenneskelighet hvis de prøver seg på større forandringer som monner.
Når i tillegg journalistene i den dominerende venstreorienterte pressen jobber som politiske aktivister, som promoterer en innvandringsliberal politikk uten noe folkelig mandat i ryggen, kan vi trygt si at alt håp om noen større forandringer i innvandringspolitikken er blåst vekk.
Fremtiden ser ikke lysere ut med Sunnev Grans kronikk.