Vi kan ha sett en snøball begynne å rulle i natt. Det som ser ut til å være et terrorangrep i London, direkte myntet på muslimer, er vel så alvorlig som de to forutgående angrepene i hovedstaden i år. Terror er terror, uansett hvilken retning biler eller bomber tar.
Uforståelig? Neppe
Folk flest ønsker å bli opplyste, få fakta på bordet, den nakne sannheten. Derfor har folk gjennom flere år nå blitt opprørte når islamistiske terrorangrep rammer Europa og den ene politikeren etter den andre har stått frem med bekjennelser som at «islam er fred». Eller som i forrige måned da terror fra islamistisk hold rammet London: Erna Solberg med ordene terroren er «meningsløs». Børge Brende mente på sin side at terroren er «uforståelig».
Vel, terroren i natt har ett fellespunkt med islamistisk, terror: Hat mot de andre. Ellers er det knapt et eneste fellestrekk. Ikke kan det ha handlet om et mål om religionspolitisk overtakelse, ikke kan det handle om målet om en klode under samme fane. Eksempelvis.
I natt var ikke terroren uforståelig, den var ikke meningsløs. Hevn og/eller hat. Vi slapp de bortforklarende politiske kommentarene som ikke fører til annet enn irritasjon hos oss borgere. Denne form for terror, mot muslimer, mot moskeer, det er dette det angstfullt har vært visket om på de politiske bakrommene: Hva gjør vi hvis våpnene snus i diametralt motsatt retning? Hva har vi av midler for å stanse en volds-eskalering?
Svaret gir seg selv. Midlene er der knapt, i alle fall ikke de vi til vanlig benytter i et demokrati. Ressursene vil statens voldsmonopol vil antakelig ikke strekke til.
Dette skal være terroristen. Usignert foto fra Facebook.
«Islamofobi»
Når islamister dreper kommer de tomme forsøk på avvæpnings-frasene på løpende bånd: Statistisk er det større risiko for å bli drept i trafikken. Statistisk er det større fare for å brekke beinet i en hjemmeulykke enn ved at en forrykt mann kjører beinet av deg med en lastebil. Ingen politikere eller mediekommentatorer har så langt i dag sagt at dette er noe vi (eller de, muslimene) må venne oss til. Vi hører heller ingen Khan-ordfører si at det som skjedde i natt i London er en del av det å bosette seg i en global by. Ikke syt, liksom.
Terror i all sin gru – igjen i London. Skjermdump Daily Mail.
Fra det islamistiske Muslim Council (Islams Råd) i Storbritannia, heter det at det som skjedde er en konsekvens av den økende «islamofobien». Man burde kanskje være litt mer tilbakeholdne og fintfølende til man vet noe mer om hvem den 48 år gamle gjerningsmannen er? Ja, han skal ha skreket at han vil drepe alle muslimer, men hvem er han og hva er hans sinnstilstand? Men har vi ikke overhengende og voksende problem med islam som totalitært tros- og samfunnsystem?
Problemet på de britiske øyene er det samme som i hele Europa: Man har ikke våget å adressere islams mangel på evne til fredelig sameksistens. Det er ingen religiøs gruppe av noen størrelse som selv stiller seg så til de grader på utsiden av majoritetssamfunnet og som skaper så til de grader mye friksjon i våre i utgangspunktet harmoniske stater. Det er og blir et ubehagelig faktum. Hvis det hadde blitt adressert og konfrontert for lenge siden, kunne vi vært et langt bedre sted.
Borgerkrigstilstander
At folk på sosiale medier uttrykker redsel for borgerkrig, er ikke til å undre seg over. Det samme har jo den franske sjefen for sikkerhetstjenesten, Patrick Calvar, gjort minst to ganger i lukkede høypolitiske forum i Paris. Calvar har ment at Frankrike ikke tåler mer terror fra islamistisk hold. Mer terror kan utløse borgerkrig, har han advart politikerne i landet der det har vært unntakstilstand siden november 2015.
De samme borgerkrigstilstandene kan vi få om flere kopierer hendelsen i natt. Den sindigheten europeere flest har utvist ved alle de forrige terrorangrepene, taler heldigvis for at det vi så i natt var et grusomt unntak fra regelen.