HRS har fått like i underkant av 100 henvendelser med informasjon om moskeer fra personer som har dem tett på kroppen. Det er en sjelden høy respons, og vi er svært takknemlige. Samtidig viser dette at folk er bekymret for utviklingen og fremtiden.
Det foregår nemlig en kulturell revolusjon i Norge og Vest-Europa. Ansiktet endres, ikke til det bedre. Vi som har tatt oss bryet med å sette oss inn i islam, moskeer og bevegelser, vet at islam ikke er som andre religioner. Islam er først og fremst en lovreligion (Hva kan jeg spise, ikke spise? Hvilke klær kan jeg bruke? Hvordan forholde seg til motsatt kjønn?) Og listen er forferdelig mye lengre, dessverre. Medlemmer av islam skal ikke tenke selv, i henhold til dets ledere. Alt av større og mindre trivialiteter i livet er allerede definert og forklart av «de vise» tilbake til 1100-tallet, da islams nest viktigste person gjennom 1 400 år, perseren Al-Ghazali, lukket bøkene for tolkningsrom. Pugg og adlyd, og ikke lytte til filosofer og selvstendig tenkende mennesker, var beskjeden.
Det kulturelle bildet
Alle vi som har reist i verden, vet en del instinktivt om bildet som møter oss i ulike land: Thailand, anført av Bangkok og et vell av templer. India, der hinduismen råder, og deres templer. Italia og Spania, de enorme katolske kirkene. Saudi-Arabia, moskeene. Hvert land, sitt religiøse ansikt, og ansiktet vitner om enorme kultur- og verdiforskjeller.
Men dette skal vi ikke snakke om i et Norge som endres raskt? At vi opplever en kulturell revolusjon skal forties? Har ikke vår levemåte gjennom uendelig mange år noen som helst bevaringsverdi? Er ikke lille Norge bevaringsverdig? (Nei, ikke prøv: Jeg vet da godt at en kultur ikke er statisk. Jeg snakker om grunnelement som er bevaringsverdige, ikke minst jenter og kvinners naturlige frihet.)
Dette er nemlig ikke frihet, det er enten tvang, psykiatri eller totalitært tankegods, fotoet:
Vårt land og en sultan
Den kristne avisen Vårt land likte dårlig at jeg la ut artikkelen om ønsket om å få en bredere oversikt over moské-Norge. At staten, ved regjeringen, fylkesmennene og kommune allerede har slike lister, har ikke avisen forstått? Avisen prøver å farliggjøre prosjektet, og da går man til kilder som kan hjelpe dem med å få de rette svarene. Datatilsynet kan fortelle at vi må være «varsomme». Varsomme «om hva de (HRS) oppfordrer til». Nei, vi oppfordrer verken til knytteneveslag eller bråtebrann. Hvis noe skulle tro det. Og det er akkurat det noen som prøver å tro. Antirasistisk Senter (ARS) ved Shoaib Sultan, mener at å få en oversikt er «skremmende og farlig». Hva med oversikten staten også har av kirkene våre? Skal vi ta opp tråden fra 80-tallet og starte kirkebranner nå som jeg har vist den komplette listen?
Har moské-Norge noe å skjule? Er ikke dette landskapet alltid åpen for dialog, og er de ikke tolerante i sitt grunnvesen?
Hatytringer
Sultan tillegger meg bevisst å la «hatytringer» bli liggende urørte i kommentarfelt.
På Facebook-siden til HRS skriver en: «Bare å brenn ned skiten.» På nettsiden er det en som sammenlikner islam med ugress. «Storhaug er en sjelden fugl, en gartner som står frem og varsler om at ugresset tar overhånd.»
– Storhaug velger å la hatytringer som dette stå. Hun tar heller ikke avstand fra dem. Ved å lage et slikt register, har hun ikke kontroll på hva hun åpner opp for. Tar hun ansvar dersom noen skulle gjøre alvor ut av planene sine? spør Sultan, som lurer på hva organisasjonen skal bruke registeret til.
Ja, på seg selv kjenner man andre? Det er bare å beklage at moderator (ingen av oss tre skribenter på rights.no) hadde «vel mye pinseferie». Det var for øvrig moderator vel forunt.
Men la oss ta hatytringer: Når var samme Sultan og Vårt land høyt på banen når hatet virkelig flommer over fra moskeer og deres talspersoner? Dette var ett eksempel fra Sverige, her er statsstøttet moské i Norge. Listen er med andre ord lengre enn det vondeste året man kan tenke seg.
Insinuering, sier Raja
Venstres Abid Raja, kanskje Norges mest populistiske politiker, kommer med sin betraktning slik til den kristne avisen:
– Godt organiserte trossamfunn, som formidler tro innenfor loven, skaper positive ringvirkninger, skriver han i en tekstmelding til Vårt Land.
– Insinueringer om at moskéer i Norge er arnested for terror og radikalisering vil jeg på det sterkeste avvise. I Norge har våre hjemmeboende ekstremister svært lite med moskeer å gjøre, nærmest ingen tilhørighet. Etter min oppfatning tar samtlige moskeer avstand fra terror og ekstremisme.
Der var den igjen: Påstanden om at å ta avstand fra terror er definisjonen av å ikke være ekstrem. Å støtte hele den salafistiske shariapakken, er altså ikke ekstremt? Raja har for øvrig ingen dokumentasjon for påstandene sine. Hvordan kan en Venstrepolitiker, ut fra partiprogrammet, gå god for kvinneundertrykking, for eksempel, som vi har sett av verste sort i eksempelvis Tawfiiq Islamsk Senter? Hva med at han selv ble slått med stokk på koranskole i Norge, også i et «godt organisert trossamfunn», World Islamic Mission, den første moskeen i Norge med minareter (Åkebergveien, Oslo)?
Og, Raja, hva er «tro innenfor loven»? Den «hellige» troen på uovertruffen sharia, og våte drømmer om at en dag skal denne troen materialiseres i Norge. Hvilke «positive ringvirkninger» har islam hatt i Norge? Gi konkrete eksempler? Og har du ikke fått med deg at salafister og jihadister frekventerer moskeer i Norge? Jo, det har du helt sikkert. Men det politiske spillet er viktigere enn fakta, ikke sant?
Oppklaring
Datatilsynet er bekymret for at vi skal misbruke foto av moskeer. Nei da, vi offentliggjør kun foto av bygninger, ikke barn eller andre, men skulle vi se jihadister gå inn og ut av dørene, er det selvsagt en sak for PST. Enig?
Det ser ut til at flere er redde for at vi får frem alle fakta om moské-situasjonen i Norge, og det skjønner jeg. Moskeer er typisk preget av totalitært tankegods (sunni- og sjia), og det er veldokumentert, blant annet i Islam. Den 11. landeplage.
Det jeg er opptatt av i denne sammenhengen er den kulturelle revolusjonen. At bedehus blir moské, at en nedlagt skole, en kirke, Folkets Hus, forretningsbygg, blir det samme. Det er der bildedokumentasjonens interesse ligger. Derfor har vi spurt om bilder og hva som lokalene ble brukt til før de ble moskeer. Det er dette som er det viktigste som vi har etterlyst fra våre lesere. Ikke minst fordi ingen andre ser ut til å ville gjøre denne jobben. Jeg mener våre etterkommere fortjener dokumentasjonen på hva som skjedde i Norge i vår tid.
PS: Det vil ta tid å gå gjennom alt material, og oppfølging vil kreve atter mye tid. Når vi kan komme med et resultat av kartleggingen våger jeg ikke gi noen tidsperspektiv på her og nå. Men igjen: En stor takk til dere som har respondert!