Dagbladet kronikk 19. juni
Marie Sagedal: «Kjære Sylvi! Hvis jeg reiser, kan han få bli?» ( … ) «Det er blitt bestemt at han skal sendes tilbake til en by han ikke har vært i, i et land han knapt nok husker.»
Ja, akkurat som når han kom til Norge. Til et totalt fremmed land og kultur. Til en by han ikke kjente.
Da er det tross alt litt lettere å komme hjem til sitt eget land, med likesinnede som snakker samme språk. Komme hjem til slekt, familie og venner i kjente kulturelle omgivelser. Merkelig at det er så vanskelig å forstå? Hva er det med alle disse kvinnene som spruter ut en strøm av tårer i Dagbladet?
Sagedal: «Jeg er blitt kjent med en nydelig gutt på 17 år. Han har kloke refleksjoner og et smil som lyser opp rommet.»
Det er mange nydelige afghanske gutter, Sagedal. Men din personlige inderlighet, dine genuint sterke følelser og omsorgsbehov og hans blendende utseende og vakre smil, kan aldri bli vurderingskriterier for asylsøkere.
Nå vil Sagedal bytte plass med den nydelige gutten i et åpent brev til mammaperm-innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp). Sagedal skriver at hun pleier å klage over «regnvær og solskinn», ja, til og med over «kjedsomhet og travelhet». Men hun er født med gullskje i munnen, kan hun opplyse oss om. Han, derimot:
«Han har tålt det utroligste, men jeg hører ham aldri klage» ( … ) «Han vet hva det vil si å leve utenfor ‘verdens beste land’, og er arbeidsom og takknemlig. Dere kommer nok til å ha mindre bry med ham enn meg.»
Det spørs det. Sagedal har sikkert fått med seg at alle de nydelige guttene koster norske skattebetalere flere millioner kroner per snute. Det er enormt ressurskrevende å få dem integrert i Norge. Det er forresten en merkelig forestilling mange nordmenn går rundt med: At vi lever i verdens beste land – og det uten å spørre hvorfor Norge er «verdens beste land».
Det er blitt et slags mantra i samfunnsdebatten. Norge som sliter med så mye ensomhet, særlig i storbyene. Høy selvmordsrate, høye boligpriser, tidsklemma, høy skilsmissestatistikk og høyt forbruk av lykkepiller på resept etc. etc. Jada, det er en klar sammenheng med gode velferdsordninger, godt ivaretatte menneskerettigheter og gode styresett koplet med en sunn økonomi. Men kultur, identitet, tilhørighet, slekt og venner er kanskje enda viktigere parametere på lykke?
Anders Barstad er forsker ved SSB. Han har foretatt en gjennomgang av norsk og internasjonal forskning som handler om livskvalitet blant innvandrere. Resultatet i rapporten «Innvandring, innvandrere og livskvalitet» er at det er lavere livskvalitet blant innvandrerbefolkningen enn det er i majoritetsbefolkningen.
Dette gjelder både psykisk helse og tilfredshet med livet, sier Barstad.
Det handler om kulturforskjeller som en grunn til at innvandrere ikke føler seg lykkelige i Norge. Hvis man kommer fra et land i den tredje verden er Norge veldig annerledes. Det er ikke slik at økonomi nødvendigvis øker lykkenivået.
Det er jo helt fantastisk at Sagedal kan tenke seg å bytte plass med den nydelige gutten fra Afghanistan. Kudos! Hun virker som et sant og genuint godt menneske. I den kategorien tilhører ikke Sylvi Listhaug? Hun blir Sagedals onde motpol. Den slemme heksen.
Gratulerer Dagbladet med å ta inn et nytt snufsende og villedende innlegg om hvordan politikk fungerer.