Man blir trist og fortvilet på Sveriges vegne, derom ingen tvil. Det er liksom ingen ende på hvor galt det går med politiet og rettsstaten.
I går kunne vi rapportere at selveste rikspolitisjefen, Dan Eliasson, gikk ut med et nødrop: «hjelp, oss, hjelp oss», til alle instanser og hele befolkningen. Det er så mange kriminelle at de ikke klarer å håndtere situasjonen lenger. Bare i de 61 definerte «utsatte områdene», hvorav 23 er det som på nåværende tidspunkt kan kalles «tapt», i min «franske» forståelse (de tapte territoriene), befinner det seg rundt 5 000 kriminelle i 200 kriminelle nettverk!
Henlegger tusener på tusener av anmeldte voldtekter
«Bare 8 av 100 anmeldte voldtekter fører til tiltale», heter det nå fra nabofolket. Jeg er egentlig ikke forundret. For to dager siden kunne vi rapportere at politiet henlegger 13 anmeldte voldtekter hver dag! Politiet prioriterer mindre narkotikaforbrytelser og trafikkforseelser for å pynte på oppklaringsstatistikkene. Dette er altså viktigere enn å prøve å forebygge at jenter og gutter, kvinner og menn voldtas. Det Nye Sverige stiger frem. Det er ikke et vakkert syn. Som vi også nylig skrev: Sverige fremstår som et konstant blålys.
Rapporten forteller også at bare 33 prosent av de som anmeldte voldtekt fikk bistandsadvokat/rådgiver. Også det er et brudd på svensk lov.
Vi har heller ingen grunn til å være stolte i Norge. Hos oss er det slik at 74 prosent av anmeldelser av voldtekt ikke oppklares. Men Sverige, det landet fremstår som en annen planet. Sverige er jo et av landene i verden med mest anmeldelser av voldtekter per innbygger. Hvem skulle trodd dette da vi for noen tiår siden koste oss med Pippi Langstrømpe og Saltkråkan?