Nordmenn må lære innvandrere helse

Lege Wasim Zahid:«Det er viktig å ta hånd om etniske minoriteters helsetilstand.»

Mange innvandrere sliter blant annet med psykiske problemer som skyldes at de forlot hjemlandet til fordel for et liv i Norge, sier Zahid.

Innvandrerbefolkningen rapporterer oftere om dårlig helse enn hele befolkningen. De melder oftere om psykiske plager, de trener sjeldnere og oppsøker fastlegen dobbelt så ofte som personer uten innvandrerbakgrunn.

Personer med bakgrunn fra Serbia-Montenegro og til dels Sri Lanka framstår som friskest. Personer med bakgrunn fra Tyrkia og Irak framstår med flest helseproblemer. Andelen som aldri mosjonerer er over dobbelt så høy blant innvandrere og barna deres enn i befolkningen generelt. Tilbøyeligheten til overvekt eller fedme er større blant innvandrerkvinner enn kvinner i befolkningen som helhet. (Kilde: SSB Innvandreres helse 2005/2006)

Rapporten er riktig nok gammel, men den har ikke gått ut på dato, ifølge lege Wasim Zahid.

Spørsmålet blir: Går det noe grense for hva Norge skal gjøre for etniske minoritetsgrupper, for at de skal finne seg til rette, slik at de kan få leve fullverdige liv her oppe i det forblåste nord med iskalde vintre som kan gi en følelse av evigvarende mørketid, fjernt fra hjemlige trakter? For det er ingen tvil om at det kan være en psykisk påkjenning.

Velferdsstaten Norge AS tilby alders- og uførepensjon, arbeidsledighetstrygd, helse- og omsorgstjenester, som sykehus og aldershjem, utdanningsinstitusjoner som skoler og universiteter, familiepolitiske ordninger som barnetrygd, foreldrepermisjon og barnehager. Men altså, det kan virke som rause velferdsordninger ikke kurerer psykiske plager og livsstilssykdommer blant noen etniske minoritetsgrupper.

Nå anbefaler Zahid at Norge må ta grep.

I tillegg til alle velferdsordningene Norge tilbyr innvandrere bør Norge i tillegg ta «hånd om helsen», slik at vi kan unngå en ny underklasse som skaper sosiale skillelinjer.

Zahid: «Å utjevne sosial ulikhet bør være den viktigste politiske saken i valgkampen.» Nei, den viktigste valkamp saken er å stoppe innvandringen fra kulturer som overbelaster velferdssystemet. Punktum!

Zahid sier videre, kort oppsummert: At det er vanskelig å endre vaner til folk. Innvandrere må lære seg å lage nistepakke og spise gulrøtter. De må lære seg sunnhet. Ja, det er korrekt, men først må de lære seg språket, lese -og skriveferdigheter, de må få seg en adekvat utdannelse og jobb før myndighetene kan starte opp med sunnhetskampanjer slik at ikke innvandrere pådrar seg livsstilssykdommer som fedme og diabetes.

Den greske filosofen, Demokrit som levde for 2500 år, siden sa følgende: «Menneskene ber til gudene om helse. At de selv er ansvarlige for den, forstår de ikke.» Det kan virke som hans kloke ord er dagsaktuell.

Det må gå en grense et sted for hva man forventer at den norske velferdstaten skal gjøre for innvandrere fra Midtøsten og Afrika. Er det ikke slik at vi selv må ta ansvar for våre egne liv?

Hånden på hjertet, undertegnede har aldri sett noen fra minoritetsgruppene Zahid referer til ute på joggetur eller på gåturer i skog og mark i Oslo. Derimot frekventerer mange av dem tildekket med religiøse plagg i gatene på Grønland i Oslo, mens mennene sitter på ulike spisesteder og venter på bedre tider.

Det er spesielt en erfaring som har formet synet til lege Wasim Zahid. Han sier følgende: For å lykkes i livet må man jobbe hardt. Han sier forutsetningene for å nå langt er veldig til stede på grunn av gode velferdsordninger i Norge.

Men det spørs om ikke velferdsordningene også er en sovepute som er til hinder for «hardt arbeid» og vellykket integrering – hvis en ikke selv har «riktig» innstilling.

Nå anbefaler Zahid altså at nordmenn må lære innvandrere å spise gulrøtter, gå på tur, lage sunn nistepakke til ungene og gå på ski vinterstid. Men best av alt: Han anbefaler å fjerne kontantstøtten slik at ungene får lov til å leke med norske barn i barnehagen. Får de også spise det samme som de andre barna i barnehagen?