Få dem i jobb fra dag én!
Slik lød det optimistiske budskapet da de fleste politiske partiene slåss om å la flest mulig flyktninger komme til Norge. Å få dem i jobb var nemlig ikke noe problem, særlig ikke for syrere, da de var så høyt utdannet.
Slik kan politikere og aktivister holde det gående dag ut og dag inn. Det fantes ingen belegg for å påstå at syrere var høyt utdannet, men er ønsket stort nok, så lar det seg enkelt få etablere seg som en sannhet i offentligheten. Fordi mediene ønsker det eller ikke evner å følge opp.
I dag publiserer Rockwool Fondens Forskningsenhed i Danmark en ny og omfattende undersøkelse som slår beina under optimismen, for det er liten grunn til å tro at forskjellen er betydelig mellom innvandringsgrupper i Danmark og Norge.
Markant forskjell
Faksimile fra Berlingske
Undersøkelsen viser at det er markant forskjell på innvandrernes utdannelsesnivå.
De langt fra oppsiktsvekkende funn forteller at vestlige innvandrere er velutdannet, 27 prosent har (lang) høyere utdanning (betegnes som «lang videregående utdanning» i Danmark) mot 11 prosent av danskene. Generelt viser det seg at arbeidsinnvandrere fra disse land er bedre utdannet enn danskene. På andre enden av skalaen finner vi flyktninger og innvandrere fra ikke-vestlige land. Over halvparten av flyktningene har kun grunnskole og knappe 5 prosent har avsluttet en universitetsutdannelse.
»Hovedkonklusionen er, at vi får fastslået noget af det, som vi havde på fornemmelsen. Undersøgelsen sætter en tyk streg under, at vestlige indvandrere er veluddannede, mens ikke-vestlige indvandrere har mindre uddannelse,« forklarer seniorforsker Marie Louise Schultz-Nielsen, der står bag undersøgelsen i samarbejde med Jan Rose Skaksen, og fortsætter:
»Det gælder generelt, at jo mere uddannelse, jo mere beskæftigelse. Det er helt grundlæggende,« siger Marie Louise Schultz-Nielsen ifølge Berlingske.
Dårligst stilt med utdannelse er det blant syrerne, hvor nærmere 70 prosent kun har grunnskole. Deretter følger innvandrere fra Tyrkia, Libanon, Irak og Pakistan (se faksimile).
Årsaken til syrernes lave utdanningsnivå sammenlignet med andre grupper kan være fordi mange er unge når de søker asyl i Danmark eller at det er et generelt lavt utdanningsnivå i Syria, mener Schultz-Nielsen. Hun påpeker at det ikke er noe naturlov at innvandrere har lav utdanning. Hun viser i denne sammenheng til innvandrere fra Bosnia, der mange har yrkesfaglig utdanning, og iranere som ofte har universitetsutdannelse. Sistnevnte henger antakelig sammen med at mange (velutdannede) iranere er i opposisjon til regimet i landet og søker seg til andre land.
Prioriter jobb
Integreringsminister Inger Støjberg (V) sier tallene vitner om «en stor integreringsutfordring».
Hun sier det må fokuseres på jobb, og da betyr antallet innvandrere noe. Det er lettere å integrere få lavtutdannede enn mange, sier Støjberg, som likevel mener det ikke er noe enkel oppgave. Da må man ta den jobben en kan ta, selv om den ikke er noen drømmejobb. Jobb først, eventuell videre utdanning senere, slår Støjberg fast.
Men for Norges del vil det sikkert gå så bra, så. Ikke minst fordi vi har hatt «innvandringsstopp» siden midt på 1970-tallet. Det paradoksale er at aldri har det kommet flere til Norge i nyere tid enn etter dette. Bare i fjor økte antallet innvandrere med 26 400 personer, en vekst på 38,8 prosent. Innvandrere fra Afrika og Asia (og Midtøsten, som ligger i begge verdensdeler) sto for hele 93 prosent.