PST-sjef Benedicte Bjørnland er rett dame på riktig plass
Den 27. juni kom Politiets sikkerhetstjeneste (PST) med oppsiktsvekkende informasjon: De har i løpet av de to siste månedene gjennomført en hemmelig nasjonal etterretningsoperasjon som har avdekket en rekke islamister i Norge, inkludert våpen som automatgevær og håndvåpen. Dette er personer som tidligere har gått under radaren hos dem, innrømmer PST.
Antatt terrorhandling i Oslo
Det utløsende for PSTs aksjon synes å være hendelsen på Grønland i Oslo lørdag 8. april (natt til 9. april).
Da pågrep politiet en 17-åring, etter å ha blitt tipset av en parkeringsvakt som fattet mistanke til tenåringens underlig atferd. Det viste seg at unggutten hadde en amatørmessig bombe, laget av lighter-gass og klistret på spiker. Bomben ble kontrollert sprengt av politiets bombegruppe. Guttestreker av et barn, sa 17-åringens daværende advokat, Aase Karine Sigmond, men politiet mente at 17-åringen hadde til hensikt å sprenge bomben, altså etter all sannsynlighet å gjennomføre et terrorangrep. Han ble varetektsfengslet. I begynnelsen av juni ba PST om at 17-åringen ble holdt varetektsfengslet til hovedforhandling (bevisføring og prosedyre), som er antatt å bli ført til høsten. Det fikk 17-åringens nye advokat, Javeed Shah, til å hevde brudd på barnekonvensjonen.
– Det er ikke greit i det hele tatt, det er brudd på barnekonvensjonen og norsk lovgivning. Begrunnelsen er at de mener at han ikke har så sterk tilknytning til Norge, og at det derfor er unndragelsesfare, sier Shah til NRK.
PST svarte med at fengsling av en mindreårig, det vil si under 18 år, krever at det ansees som strengt nødvendig og at retten finner vilkåret oppfylt, da med hensyn til norsk regelverk, herunder både barnekonvensjonen og EMK (den europeiske menneskerettighetskommisjonen). Vilkåret ble ansett som oppfylt. 17-åringen er siktet etter en paragraf i straffelovens terrorkapittel. Ikke minst er det kommet frem etter pågripelsen at 17-åringens «forhold til religion» svekker hans forklaringer. Og ja, vi snakker islam.
Men saken vakte lite oppmerksomhet i norske medier. Den har knapt nok vært nevnt og ikke på noen måter fulgt opp. Ja, faktisk er saken såpass ukjent at da justisminister Per-Willy Amundsen (FrP) deltok i en debatt på NRK en stund senere og henviste til «hendelsen på Grønland i april», sa en forvirret programleder: «Hvilken hendelse?». Det sier vel sitt.
Om denne hendelsen ikke vekket journalisters interesse, vi snakker jo tross alt «bare» om antatt terrorhandling og borgernes sikkerhet og trygghet, så var i alle fall PST årvåken. Det har nå gitt resultater. Men igjen sover mediene. På Dagsrevyen (NRK 27. juni) ble PSTs etterretningsoperasjon og funn omtalt 10 minutter ut i sendingen, etter et antatt data-angrep og (den årlige hendelsen) med innstillinger hos flyselskapet Norwegian og ditto omdømmetap. På Dagsrevyen 21 var saken vekk. Det må kunne kalles elendig prioritering. Heller ikke i dag (28. juni) følger mediene opp saken, den er ikke å finne på NRKs nyheter og på Politisk Kvarter (NRK P2) valgte man heller å diskutere, tror det eller ei, dialekter. Ellers er nyhetsbildet preget av den svenske skuespiller Michael Nyqvists død og det sedvanlige: Trump.
Unnfallenheten fra norske medier er mer og mer å anse som en demokratisk trussel.
Islamister og våpen
En åpenhjertig PST-sjef, Benedicte Bjørnland, fortalte i går at de, sammen med landets politidistrikter, har gjennomført en nasjonal etterretningsoperasjon. Her er det gjort en rekke våpenbeslag, både av automatgevær og håndvåpen, hos en rekke islamister. Bjørnland forteller at operasjonen også avdekket en rekke nye islamister, eller ekstreme personer som de ikke har vært klar over tidligere.
Det skal lite fantasi til for å anta at PSTs operasjoner kan sees i sammenheng med ulike «prosjekter» som har vært iverksatt i deler av Gamle Oslo og Groruddalen, blant annet knyttet til bilbranner, råere ungdomsvold, avkapping av en manns finger på Ensjø bingo og kobling til den antatte 313-gjengen. Folk som bor i disse områdene merker nok aksjonene på kroppen, da det blant annet er satt inn helikoptre som mer eller mindre kontinuerlig er i lufta.
Til NRK Dagsrevyen i går (ikke med lyd og bilde på nett enda) fortalte Bjørnland at de har innhentet mye informasjon og mottatt mange tips. Det har gitt PST muligheter til «å ta ned trusler», samtidig som de har «oppdaget nye bekymringer». Disse nye bekymringene relaterer seg til enkeltindivider som tidligere har gått under radaren til PST. Beslagene av våpen betyr at islamistene «er fratatt kapasitet og mulighet til å benytte disse våpnene,» understreket Bjørnland.
PST-sjefen påpekte videre at trusselbildet i Norge fortsetter som «sannsynlig». I pressemeldingen fra PST heter det at ISILs (eller det som ofte omtales som IS) tilbakeslag i Syria og Irak på ingen måte har svekket organisasjonens intensjon om å gjennomføre terrorangrep i Vesten. PST påpeker at ISIL og al-Qaida fortsetter å oppfordre sine tilhengere i Vesten til å gjennomføre angrep mot land de bor i.
Også i Norge er det ekstreme islamister, i og utenfor organiserte miljøer, som sympatiserer med ISIL eller al-Qaida, og som ser på Norge som en del av sitt fiendebilde.
Det er personer i Norge som sympatiserer med ekstrem islamisme som kan ha vilje og evne til å utføre terror.
I trusselvurderingen for 2017, som vi presenterte på nyåret, sa vi at den organiserte radikaliseringsaktiviteten har vært nedadgående siden 2013 og 2014. Dette er fortsatt situasjonen. De organiserte miljøene fremstår som svekket som følge av blant annet rettsprosesser og dødsfall.
Samtidig har vi det siste halvåret sett flere eksempler på radikalisering utenfor kjente nettverk og miljø.Rapportering om nye tilfeller av radikalisering viser at radikalisering også foregår på nye arenaer, utenfor de store byene og i miljøer vi mangler kunnskap om. Radikalisering kan foregå mellom venner, i lukkede miljøer eller på internett. Det kan være betydelige etterretningshull i vår kunnskap om radikalisering i Norge.
Dette er oppsiktsvekkende informasjon fra PST, ikke minst fordi det de siste årene har vært satt betydelig fokus og ressurser på forebygging av radikalisering. Ser vi så konturene av en økning i antallet islamister?
Åpenhet
Vi kan spekulere rundt om det er en økning av islamister i Norge som er villig til å bruke vold/utføre terror, men min vurdering er at vi ser konturene av noe annet: Mer åpenhet fra politi og PST.
Norge har over tid vært preget av økende gjengkriminalitet, råere vold og innslaget av radikal islam. Dette har politikilder over tid formidlet til oss. Men politiledelsen har valgt å holde kortene tett til brystet, etter all sannsynlighet i redsel for at det skal komme frem at dette i stor grad er innvandrerrelatert og nettopp har tilknytning til islam. Således har jeg ingen tro på at PSTs pressemelding datert 27. juni er en tilfeldig valgt dato. Pressemeldingen kom umiddelbart etter at ramadan var ferdig.
Samtidig kan man merke seg en annen ting: Politiledelsen er også begynt å bli mer åpen om hva diverse problematikk handler om. Nå heter det stadig oftere at det er utfordringer «knyttet til ulike etniske grupper» og «innvandrerbakgrunn».
Snakker vi politiske føringer?
HRS har over tid kritisert politiledelsen for å prøve å «snakke vekk» problemene, noe vi også mener kan ha med «sosiologimodellen» til Strategisk stab i Oslo å gjøre. Nylig var statsminister Erna Solberg (H) og justisminister Amundsen på Stovner i Oslo i møte med polititopper og fikk deres vurdering av situasjonen. Skulle vi tro medienes rapportering var alt i sin skjønneste orden, et bilde særlig statsminister Solberg bidro til. Hun har endog i etterkant laget en video på sin Facebook-side hvor hun understreker hvilken kontroll politiet har, og at det ikke bare gjelder å fengsle og fakke, men å forebygge.
Vi kommenterte Stovner-møtet med «At de tør», da med henvisning til at politiledelsen skjønnmaler situasjonen, i alle fall offentlig, og vi utfordret justisministeren på å fjerne statsstøtten vår hvis våre vurderinger av situasjonen er feil.
Men det kan være at det nettopp er justisminister Amundsen som har gitt politiet politiske signaler om mer åpenhet. I så fall er det mer enn gledelig. Dette vil etter all sannsynlighet være den beste oppskriften på hvordan vi både skal unngå terrorhandlinger og «svenske tilstander».
Så har vi selvsagt forståelse for at politikernes rolle, og særlig i regjering, ikke er å bidra til å hause opp konflikter, men å bidra til ro, orden og trygghet. Men bortforklarings-taktikken har i Sverige vist seg ikke å være gangbar, så da kan vi legge oss PST-sjef Bjørnlands oppfordring på minne:
Vær årvåkne, og melde fra til politiet hvis mistanke om at noen en kjenner kan gå med planer om å gjennomføre et terrorangrep.
Det er sånn, og kun sånn, med mest mulig åpenhet og tillit til politi og PST, at vi kan ivareta en nasjon. Vi har alle et ansvar for et trygt fellesskap.
Og imens leter norske medier etter høyreekstreme. Våkn opp!