Måned: juni 2017

Det befinner seg en hel hær med jihadister i Europa. Hvis man teller antall offisielt registrerte jihadister i Belgia, Tyskland, Frankrike og Storbritannia, blir summen 67 000 jihad-soldater. Dette enorme tallet er dessuten for lavt. For flere kjente terrorister siste par årene har ikke vært på myndigheters offisielle lister. I realiteten betyr dette at det finnes kun én samlet europeisk hær, og den består altså av voldelige islamister, skriver Giulio Meotti hos Gatestone Institute.

To nye angrep, Notre-Dame i Paris i går og Øst-London i dag.

Den største undersøkelsen av innvandreres utdannelse på årtier er ingen oppmuntrende lesning. Bare tre av 100 syrere kommer til Danmark med utdanning utover grunnskole.

Alle som er kritiske til masseinnvandringen møter før eller siden på argumentet om at Norge vedtok innvandringsstopp i 1975 og fortsatt praktiserer denne. Statistisk sentralbyrås oversikt viser imidlertid hvor godt den fungerer.

Som lamme får sidder vi og venter på at blive kørt ned af køretøjer fjernstyret af Koranen eller håber, at vi og vores går ram forbi, skriver Mikael Jalving.

For få dager siden formidlet Human Rights Service et ønske om å kartlegge moskeer i Norge. Responsen fra våre lesere har vært formidabel. Vi snakker om mellom 80 og 100 konkrete henvendelser. Folk er åpenbart svært bekymret for den kulturelle endringen av Norge. Men ikke alle i dette landet er glade for at fakta kommer på bordet. Ville de samme vært "lei seg" hvis noen gjorde det som allerede er gjort for lengst: å kartlegge kirkene våre? Se det spørsmålet tror jeg de fleste klarer å svare riktig på.

Etter at Europa i lang tid har hatt problemer med å innse at terror er blitt en del av "den nye virkeligheten", ble statsminister Mays tale et vendepunkt. Som den første sittende statslederen i Europa pekte hun på det åpenbare: islamismen. Det kan kanskje dempe ønsket om å forsvare islam og heller åpne opp for nye verktøy mot terroren. Hvis vi da ikke igjen blir stoppet av politisk - og mediers - spill og "menneskerettigheter".

Det foregår en kulturell revolusjon i Norge, og den skjer rett foran øynene på oss. Men den skal ikke snakkes om. Bedehus, kirkebygg, Folkets Hus, og andre sentrale lokale bygninger, omdannes til moskeer. Det skjer i større og mindre byer, det skjer i tettsteder. Det er ingen piler som peker i noen som helst retning av at det motsatte skulle skje. Tvert om. Islam fosser frem. Vi ba i forrige uke om informasjon fra leserne på hva «moské-tilstanden» er lokalt. Responsen har vært enorm. Folks bekymring er til å ta og føle på. Men å dokumentere utviklingen, se det er «farlig», sier tidligere generalsekretær for Islamsk Råd. Burde han ikke heller advare om det han selv har førstehåndskunnskap om: totalitære bevegelser forkledd som Gudshus i ideologisk krig mot det frie Norge?

En av Europas fremste terrorforskere mener at islamsk terrorisme vil øke i årene som kommer.

Vår tids jihadisme er en ild som må brenne ut, mener Aftenpostens faste kommentator Frank Rossavik. Fagfolk mener derimot at det ikke vil skje i vår levetid. Så kanskje var det på tide å blåse i hva etablerte aviskommentatorer føler at terrorister vil eller ikke vil, og i stedet sørge for at huset vårt ikke brenner ned samtidig?

- Den største terrortrusselen kommer innenfra, sier politimesteren i London Cressida Dick.

Britiske medier kjenner identiteten på minst en av de tre terroristene som drepte 7 og skadet nærmere 50 i London, men har latt være å navngi vedkommende på politiets forespørsel. Opplysninger tyder likevel på at vedkommende var kjent av myndighetene som radikal islamist fra før. 27-åringen hang sammen med to av Storbritannias mest notoriske hatpredikanter og sharia-tilhengere, og ble således filmet og omtalt i en TV-dokumentar om britiske jihadister. I så fall føyer han seg til den stadig lengre listen over kjente islamister som likevel lykkes i å utføre terrorangrep.

De samme mennesker, der hylder forandring, når det gælder teknologi, kultur, økonomi og iværksætteri, afskyr forandring i den politiske verden og er de sande reaktionære, skriver Mikael Jalving.

På under to og et halvt år, fra januar 2015, har det vært gjennomført 16 terrorangrep i storbyer i Europa, inkludert to i Tyrkia. I disse terrorangrepene er 537 uskyldige mennesker blitt drept, mens over 2 000 er blitt skadet.

Terrorangrepene, både de som gjennomføres med død og ødeleggelse til følge og de som avverges av Europas overarbeidede etterretningstjenester, kommer stadig tettere, og i takt har det blitt særdeles vanskelig for politikere og medier å unngå å benevne fienden i vår midte ved navn. Aftenposten går imidlertid foran og navngir det vi står overfor: radikal ekstremistisk terror - hvilket er en forferdelig skummel ideologi.

Storbritannias statsminister Theresa May med usedvanlig klar tale etter nytt terrorangrep i London: Nok er nok. Angrepet viser at det har vært utvist altfor mye toleranse overfor islamisme i landet vårt, sa May, og at selv om de tre siste terrorangrepene i Storbritannia ikke er knyttet til et "felles nettverk", så er de bundet sammen av den onde ideologien islamisme.

Utenriksminister Børge Brende er som vanlig sjokkert over terrorangrepet som til nå ha krevd syv liv i London. Burde ikke åpningsordet "igjen" fortelle Brende og hans like at det de snart burde finne på noe annet å melde enn klisjèer de ikke engang tror på selv?

Tre menn kjørte en varebil inn i en folkemengde på London bridge og fortsatte til Borough Market, hvor de forlot bilen og gikk til angrep på tilfeldige sivile med kniver. Så langt er 7 meldt drept og over 40 skadet. Gjerningsmennene, som var utstyrt med falske bombevester, ble skutt og drept av politiet.

Jeg tæller ikke længere angrebene og orker ikke at læse mere om den ene, den anden, den tredje araber, som sprænger vesterlændinge i luften eller kører dem ned med lastbiler, skriver Mikael Jalving.

Kan salafisten finne sin selvsagte plass i vårt samfunn?

Aftonbladet har endelig mannet seg opp til å sette fokus på æreskultur og påfølgende vold. I en kartlegging tar de for seg bare de siste to årenes 200 tilfeller av æresrelaterte trusler, mishandling, grov vold og drap. Mønsteret vi kjenner fra Midtøsten og andre islamske klanssamfunn reproduseres og befester seg nå i Europa

Migranter som en trussel versus tilpasningsdyktige individer.