Endelig klar tale fra en europeisk statsminister. Theresa May har fått nok.
Statsminister Theresa Mays tale vil neppe bli forbigått i stillhet. Til det er den både for skarp og klar. Silkehanskene skal kanskje av, og det er ikke et minutt for tidlig, heller flere år for sent.
Terrorangrepet på London Bridge viser at det er «far too much tolerance» overfor islamsk ekstremisme i Storbritannia i dag, fastslo May i sin tale utenfor Downing Street søndag formiddag etter at terroristene kjørte ned folk på brua for deretter å gå til knivangrep på personer på Borough Market, melder Independent.
Så langt er syv bekreftet døde, mens 49 er skadd. Politiet drepte tre av terroristene mindre enn 8 minutter etter angrepene.
May fortsatte med at å bekjempe terror også vil kreve «noen vanskelige og ofte pinlige samtaler», dit May åpenbart er kommet.
For nå får det være slutt på det som de fleste politikere, journalister, forskere, «eksperter» og NGO-er holder på med: Innholdsløst babbel med én eneste hensikt – å sikre seg at en ikke sier ett ord om terrorens årsak – islamismen – av hensyn til andre muslimer.
Nok er nok
Beklager muslimer, men jeg sier som May «nok er nok».
Hadde det vært noe tak i dere muslimer, så hadde også dere sagt nok er nok – og snudd ryggen til islam, høylytt og taktfast. Si fra at dere har fått nok, at dere ikke orker å være medlem av en gruppe som har så mange islamister som bruker vold i islams navn. Dere har fri vilje i Vesten – bruk den. Samlet og i flokk. Da hadde nok Allah blitt stolt av dere, og kanskje han kunne følt seg større.
May var også helt klar på at det ikke kan fortsette som før. Hun hevet fanen for de «pluralistiske britiske verdier» – de skal etableres som overlegne.
Få det vekk
Problemet er også at det kan være vanskelig å bestemme hva som er islamisme. Det blir selvsagt ikke lettere når langt de fleste synes livredde for å kritisere noe som har med islam å gjøre, da taktikken med «islamfiendtlige, islamofobe, islamhat» har fungert utmerket overfor alle som har kritisert islam. Mange vil derfor ikke kjenne igjen fienden om de møtte den på flat mark. Nei, det har vært rosetog, kos og klemmer, som har stått i front, for ikke å snakke om «å stå sammen» og ikke la oss knekke.
Nei, selvsagt skal vi ikke la oss knekke. Men da må vi vise muskler. Da må vi først og fremst kjenne fienden.
“So we need to become far more robust in identifying it and stamping it out across the public sector and across society.
“That will require some difficult and often embarrassing conversations, but the whole of our country needs to come together to take on this extremism we need to live our lives not in a series of segregated, separated communities, but as one truly United Kingdom.”
Ansvar
Politikerne vet de har ansvaret for vår trygghet. De vet også de har sviktet. I dag ba den som kanskje minst av alle trenger å be om unnskyldning, FrPs Christian Tybring-Gjedde, om unnskyldning på Facebook. Fra utenriksminister Børge Brende (H) går det derimot i sjokkert på autopilot.
PÅ NRK Ytring i dag ble vi minnet om at mesteparten av terroren skjer i den delen av verden som rammer flest muslimer, men at «grensene for terror har flyttet seg». Nå kan terroren like godt ramme i vår del av verden. Men hvorfor kan den det? Kan noen svare på det? Kanskje på tide at vi sier det som det er: Det er ikke grensene for terror som har flyttet på seg. Det er vi som ikke har kontroll på våre grenser. «Vi» har tillatt en innvandring vi ikke har kontroll over.
Nå er det for sent. Situasjonen er irreversibel. Men verre: Vi fortsetter som før! Og det sier jeg ikke med innestemme.
May rettet også oppmerksomheten til sosiale medier som lar islamister spre den ekstreme propagandaen og som er «safe spaces» for terrorplanlegging. Hun vil ha internasjonale avtaler som «regulerer cyberspace». Hun burde også nevnt moskeer og diverse muslimske organisasjoner, da det finnes nok av eksempler på hvilken propaganda som kan spres der, men igjen skal vi late som vi ikke skjønner eller vet. Det er jo så synd på «de andre muslimene». Derfor overgår politiske ledere hverandre med å ønske muslimer en god ramadan. Hvordan opplever den jevne muslim er slik atferd, det som sies er jo langt på vei «vi tenker på dere og dere må ikke bli sinte på oss». For jeg har ikke sett en av de samme politiske lederne ønske oss en god pinse. Og det ble den heller ikke.
Nok er nok.