Et borettslag på Stovner i Oslo har over tid vært så plaget av guttegjenger at de har bedt politiet om økt innsats for å opprettholde ro og orden. Det er snakk om voldshendelser, narkotikasalg og uro, særlig kvelds- og nattestid, som har gjort livet både utrygt og uhyggelig for beboerne, som det er flere hundre av.
Null respekt
Guttegjengene, som består av gutter fra 8 år og oppover, har ingen respekt for voksne og de trakasserer også eldre. Nå orker ikke beboerne mer, og de sier i sin henvendelse til politiet at «nok er nok». De ber i tillegg om at bydelen tar sin del av ansvaret. Borettslaget krever at den uønskede atferden opphører.
De viser til steinkasting, ruteknusing, slåssing, hopping på biltak, høylytte samlinger på tak, veranda og fellesplasser. Slåssingen foregår også med slagvåpen, og det er dratt frem våpenlignende gjenstander som pistol for å skremme andre. De litt eldre ungdommene driver med åpent narkotikasalg i området på kveldstid.
Ikke bare er beboerne utrygge, de er også redd for hva som kan skje med sine barn. For kort tid siden ble en liten jente omringet og trakassert av en guttegjeng. Det ble brukt svært grove ord mot jenta. Da jentas mor kom til, ble hun utsatt for de samme skjellsordene. Guttegjengen trakk seg tilbake, men bare for å se på en slåsskamp mellom to gutter som startet like ved.
Borettslaget understreker at guttenes manglende respekt for voksne gjør at det er umulig å prate med dem. De svarer frekt, viser fingeren og benytter seg gjerne av et annet språk enn norsk. Enhver som prøver å irettesette deres atferd risikerer å bli sjikanert.
Politiet hadde for øvrig en aksjon i samme område i begynnelsen av mai, men det tok ikke lang tid før forholdene var de samme.
Det er akkurat denne utviklingen vi har advart mot i flere år. Nå kan det se ut som om problemene begynner å bli så omfattende, at politiet ikke nødvendigvis klarer å sikre den nødvendige ro og orden.
Grensesetting
HRS har vært i kontakt med det aktuelle styret i borettslaget. Det bekreftes at brev er sendt til politiet, og at de også har bedt bydelen ta ansvar. Vedkommende understreker at problemene ikke bare er knyttet til deres borettslag, men til hele Stovner.
Vedkommende mener forklaringen på problemene er like enkel, som løsningen er vanskelig: Innvandrerandelen er altfor høy på Stovner.
– Så og si alle er blitt flyttet hit opp. Hvordan skal vi integrere dem?
– De har en helt annen kultur, mange jobber ikke, særlig ikke kvinner, samtidig som de får mange barn. Ungene deres blir overlatt mye til seg selv, og eldre søsken tildeles ansvar for småsøsken. Er det lov at 12-åringer har ansvaret for 2-åringer? spørres det, før det fortsettes:
– Mange har en helt annen døgnrytme. Ungene er lenge ute om kveldene. Hva skjer når 5-6-åringer som nå er ute til rundt 22:00 om kvelden, blir 14-15 år? Da nytter det ikke å begynne med grensesetting.
– De mangler kontroll på barna sine, de kjenner eller forstår ikke våre regler, om de er uskrevne eller skrevne, som f.eks. borettslagets reglement.
At ingen tør snakke til dem, henger også sammen med at så mange av dem er i familie eller i «samme miljø».
– Familiemedlemmer kan stå å se på at for eksempel en bil blir stjålet, eller forsøkt stjålet, uten å løfte en finger, uten å si ett ord. De tør ikke, ingen tør. En av dem jeg kjenner godt, en drosjesjåfør, svært hyggelig fyr, fortalte meg at han hadde brorens sønn på besøk som lekte med hans sønn. De bråkte noe forferdelig og han ba dem roe seg, ellers måtte fetteren gå hjem. Bråket fortsatte og fetteren ble bedt om å gå. Familiene ble bitre fiender over lang tid, gutten var oppfattet som «kastet ut».
90 prosent av problematikken handler om det samme, men politikerne skjønner ikke hvordan dette fungerer, påpeker vedkommende, og spør – og svarer:
– Hvorfor flytter så mange etniske norske fra Stovner? Burde ikke det fortelle politikerne noe? Masse flotte, ressurssterke mennesker som er glad i Stovner og som har satt i gang en rekke tiltak for barn og unge, har gitt opp. Innvandrerforeldre engasjerer seg ikke.
Engasjement
Vedkommende forteller at såkalte stormøter som avholdes jevnlig i innvandrertette bomiljøer, preges av det samme: innvandrerne møter ikke opp. Problemet er det samme i borettslagene.
– På vår egen generalforsamling som vi nylig avholdt her, og vi er mange hundre leiligheter, mange med innvandrere, så møtte det opp to innvandrere. To!
Mye av forklaringen er at «de bare får det de ønsker seg», de trenger ikke engasjere seg, hevder vedkommende, som selv har bodd på Stovner i over 50 år og som i alle år har vært engasjert på ulike måter i bomiljøet. Det vises i denne sammenheng også til Oslo kommunes boligoppkjøp.
– Selvsagt kjøpes det mange boliger her, på grunn av lavere boligpriser enn mange andre steder i Oslo. Men mye rart foregår her også. F.eks. kjøpte kommunen en toppleilighet i en av naboblokkene til 5-6 millioner kroner. I fjor kjøpte kommunen en annen toppleilighet til ca. 4 millioner. Billige boliger? Hva er galt med den type leilighet jeg selv bor i, en 3-roms til rundt 2,8 millioner kroner. Er ikke det bra nok?
Vedkommende forteller at fremtiden for borettslagene i innvandrertette miljøer ser mørkt ut.
– En masse folk gjør en uvurderlig innsats og en fantastisk god jobb i styrene rundt omkring her. De står på. De møter innvandrerfamilier som flytter inn, orienterer dem og er behjelpelig på alle måter. Men det er så og si bare godt voksne, norske mennesker som er i styrene. Hva skjer den dagen vi ikke klarer mer eller faller fra? Hvem skal gjøre styrets arbeid da? Hvis dette profesjonaliseres mister borettslagene en viktig aktør.
– Hadde det ikke vært for styrene i borettslagene hadde Stovner vært et helt annet sted i dag. Og det ikke til det bedre. Selv er jeg begynt å sysle med tanken om at jeg ikke vil bo på Stovner så mye lengre. Det er trist. Vi setter stor pris på bydelen vår og området rundt her.
Mange av styrene sliter tungt med flere av beboerne.
– Tenk deg selv at du går på visning her, og det du møter i oppgangen er masse søppel og skitt. Et grisehus. Hva gjør du? Jo, du snur. Men noen kjøper – og hvem er det? Akkurat, de som ikke bryr seg. Det blir en ond sirkel. Selv meglere sier de kvier seg for å selge leiligheter her. Denne flerkulturen går ikke ihop. Alt for mange folk er ikke med på laget.
Passivitet
Foreldrenes manglende grensesetting og mangel på engasjement går utover barna.
– Disse guttegjengene som herjer rundt, mange bosatt i sosialboliger, de dropper ut av skolen. Foreldrenes deres er på «stedet hvil», jobber ikke, er trygdet, deltar ikke. De snakker ikke med barna sine om f.eks. skolen og skolearbeid, om fremtidsvisjoner. De tar heller ikke barna med seg ut, f.eks. på tur andre steder, til Frognerparken, til Aker Brygge, eller i skogen. De bruker ikke fritiden til noe barna kan glede seg til.
– De lar ungene bare henge rundt blokkene. Det er mye passivitet – barna kjeder seg. Nylig åpnet en ny, og etterlengtet, restaurant her. Etter bare kort tid måtte de ansette vekter fordi guttegjenger plaget gjestene.
– Vi trenger en diskusjon om foreldrerollen.
Bedre blir det ikke av at barna i liten grad leker eller er aktive sammen på tvers av bakgrunn, men det handler ikke om innvandrer eller ikke:
– Det er først og fremst innvandrere som mobber hverandre. Og selvsagt problemet med at muslimer ikke vil være sammen med ikke-muslimer. Barn kan være nådeløse.
Toleranse
Vedkommende sier at håpet er at vi ikke ender opp med «svenske tilstander», men legger til et «men».
– Men jeg hørte at det var tre bilbranner bare natt til i går på Vestli, i tillegg til alt bråket nylig flere netter på rad. Nå skal visst politiet og Natteravnene være mer synlig, i alle fall i helgene.
Det legges til at selv om det er god kontakt med politiet, så har politiet «vært noe tilbakeholdne». Det samme har bydelen. Det påpekes at det burde vært mye mer vakthold i området, spesielt på de stedene guttegjengene til stadig henger. For selv om vakthold koster, så er heller ikke hærverket billig.
Det kreves at alle beboerne i området tar hensyn til hverandre.
– Under f.eks. ramadan for noen år siden så kom det folk i flokk og følge, det var roping og skriking, de parkerte bilene overalt, og ungene hang utenfor moskeen, som for øvrig tidligere var et klubbhus, til langt på natt og ventet på foreldrene så de kunne dra hjem for å spise. Dette ble tatt opp med moskeen og imamen, så det er bedre nå.
Kanskje det handler om at vi nordmenn er så tolerante, sier vedkommende, og legger til: Altfor tolerante. Dessverre.
Men hvis vi skal tro NRKs søkelys handler det mest om utenforskap og mangel på ungdomstilbud, men der rektor Terje Wold ved Stovner videregående skole og Lars Norbom i Natteravnene også etterlyser foreldrene.
Vi har i denne saken valgt ikke å oppgi hvilket borettslag dette er, som en beskyttelse av beboerne. Av samme grunn er styrerepresentanten og tittel anonymisert.