Den tyrkiske forsvarsministeren Fikri Isik informerte det tyrkiske parlamentet i forrige uke om den 700 km lange muren mot Syria, Tyrkias lengste grense. Muren skal stå ferdig mot slutten av juli, sa ministeren ifølge Hurriyet.
Foto sendt oss av leser.
Tyrkias grense mot Iran er på nesten 500 km. Også der vil Tyrkia sette opp en mur. Arbeidet er i gang.
Mot Irak er grensen på 352 km. Det samme vil skje her: Tyrkia vil prøve å ta full kontroll, men hvordan dette skal gjøres, er foreløpig ikke bestemt.
“The decision on whether the practice on the Iraqi border will be with a wall or an integrated system alone hasn’t been taken yet. We are laying emphasis on different alternatives. The system we call wideband observation determines the slightest movement, detects it and raises an alarm. We are now at the stage of making a decision for the Iraqi border,” he said.
Skal stoppe terror
Tyrkias regjering begrunner byggingen av murene med å trygge landet mot terrorister som kan ta seg ulovlig over dagens grenser, samt at kurdiske militante separatister (som PKK) i Iran og Iraq også skal stoppes. Utvilsomt rammer muren også potensielle reelle flyktninger fra alle tre nevnte land, samt at den stanser økonomiske migranter og folk på flukt fra krigsområder nær den tyrkiske grensen (syrere).
Grensen mot Syria voktes. Foto sendt av leser.
Som mannen som i dag bor i Drammen, advokat og menneskerettighetsforkjemper Mohammad Mostafaei. Forfatteren av boken I skyggen av sharia, flyktet hals over hode i 2010 da ayatollaene hadde fått nok av hans arbeid for å redde særlig ungdom fra galgen. Han tok seg til fots over grensen til Tyrkia til en asylleir, og ble der plukket ut som en reell politisk dissident av norske myndigheter. Den muligheten blokkeres optimalt nå.
Les anmeldelsen vår av den kritikerroste boken til Mostafaei: De dødsdømte. Du vil aldri glemme dem
– Muren mot Jemen
I 1989 falt muren i Berlin, et enormt gledens øyeblikk og et nytt kapittel i verdenshistorien ble skrevet. Vi hører derimot lite om nye murer i vår tid, som Saudi-Arabias 1800 km lange gjerde mot Jemen for å stenge ute illegale innvandrere, terrorister og smuglere. Og gjerdet til saudiaraberne mot Iraq for å beskytte seg mot IS-terrorister. Så har vi gjerdet Marokko har satt opp i Vest-Sahara, 2 700 km langt. Da er ikke gjerder i Europa nevnt som mellom Tyrkia og Hellas, mellom Bulgaria og Tyrkia, og Ungarns gjerde som kom opp under asylkrisen.
Hva med Sverige?
Vår landgrense mot Sverige er over 1600 kilometer lang. Med dagens utvikling i Sverige, der endog politiledelsen nå tigger alle instanser om hjelp mot kriminaliteten som har vokst dem over hodet, og der det er vanskelig å se hvordan den eskalerende negative spiralen skal kunne snus, er det umulig ikke å tenke seg at en mur mot Sverige kunne vært en trygg løsning for oss i Norge.
Som statsviteren Janne Haaland Matlary så riktig har sagt det: «Tiden for åpne grenser er over.» Videre påpekte hun dette under asylkrisen i 2015:
Politikerne er nødt til å se migrasjonsstrømmen fra Syria i sammenheng med sikkerhet, og sikkerheten må prioriteres. Det liker de ikke, for motkreftene fra frivillige organisasjoner og menneskerettighetsaktivister er stor. Men den første menneskerett er retten til liv. Har man ikke fysisk sikkerhet for eget liv, har man ingen andre rettigheter. Og et lands regjering skal først og fremst sikre sine egne borgeres rett til liv.