Utfordrer justisministeren: Fjern oss fra statsbudsjettet om vi tar feil

På pressekonferanse i dag holdt FrP-leder Siv Jensen sin halvårlige oppsummering for partiet. Jensen gjorde det klart at FrPs kjernesak foran årets nasjonalvalg vil være innvandring. Det burde selvsagt ikke overraske noen ut fra siste års kaos på Norge og Europas grenser.

Det som derimot burde overraske er at ingen av de andre partiene har trukket frem innvandring som en av sine sentrale saker. Det er tross alt innvandring som folket sier de bryr seg mest om. Partiene gir rett og slett innvandringsproblematikken som en gavepakke til FrP. Hvor lite taktisk er det mulig å være?

Tiltak

Denne gangen strammer også Siv Jensen skruen mer til: hun kobler innvandring direkte på sikkerhetsspørsmål. Ifølge VG skal Norge bli tryggere ved å:

• Opprette egne asylmottak i utlandet
• Intensivere tvangsreturer og innføre permanent grensekontroll
• Generell bevæpning av polititet
• Minst 10 år opphold før statsborgerskap
• Mer overvåkning og bekjempelse av radikalisering

Ingen bør heller la seg overraske av disse tiltakene. Langt de fleste ble lansert i FrPs Bærekraftutvalgsrapport i 2013 – og mange av innstramningstiltakene som har vært gjennomført i denne regjeringsperioden har nettopp sitt grunnlag herfra. Og, jo da, rapporten ble møtt med sterk kritikk, dog heller ikke her substansiell kritikk, og tiltaksforslagene ble omtalt som «sjokktiltak».

Men ikke mer sjokk enn at da migrantkrisen ble en realitet i 2015, så ble det ene «sjokkktiltaket» etter det andre gjennomført. Med over 30.000 asylsøkere til Norge over kort tid, fikk mange politikere kalde føtter. En rekke krisetiltak ble også iverksatt internasjonalt, inkludert av EU. Man innså at det ikke var god nok kontroll.

Svette og livredde politikere, om ikke annet i redsel for at de selv kunne bli tatt i å ha tatt feil, fikk fart i sakene. «Alle» påberopte seg å bidra til å stramme inn og rydde opp, alle skulle vise «handlekraft». Men se så: asylstrømmen til Norge roet seg. Puh, da kan de navlebeskuende igjen puste ut.

Så var tiden inne for å skrifte strategi: Svetten ble tørket av, og igjen kunne det pekes på de groteske og inhumane som fortsatt vil ha innstramninger i innvandringen. Dessuten: Dette skjedde på FrPs vakt! Som om noe politisk parti kan tildeles skyld for et internasjonalt system som ikke fungerer. Men på plass igjen er floskler som «streng og rettferdig» (er du lei akkurat denne?), og å sikre én ting: Hold innvandringspolitikk unna valgkampen! La strategien være å peke på at FrP i fire år i Regjering ikke har fått det til. La oss tro at velgerne er så dum at de ikke skjønner at FrP skal forholde seg til Høyre – og «samarbeidspartiene» Venstre og KrF. Jeg vil tro mang en politiker, i alle disse partiene, flere ganger har gått hjem med sammenbitte kjever.

At tilstrømningen til Europa ikke kan vise til Norges tall, bekymrer ikke en eneste av godhetsapostelene blant politikerne. Ute av syne, ute av sinn. At forventet befolkningsvekst i Afrika og Midtøsten er enorm, er heller ikke noe som betyr noe for dagens politikere. Så mye for deres humanitet og hjelpsomhet. «Stem på oss, vi vil hjelpe!», er det underliggende budskap. Hjelpe hvem?, kan en berettiget spørre.

Sammenbrudd

Migrantkrisen gjorde det helt klart at asylinstituttet har brutt sammen. Det er ikke en smule underlig. Asylinstituttet har vokst frem som en avart av flyktninginstituttet. Det har aldri, aldri vært tenkt i noen konvensjon eller avtale at flyktninger skulle utvikle seg til å bli en strøm av migranter uten beskyttelsesbehov, men med et behov for et «bedre liv».

Tusener på tusener av mennesker begynte å ta seg over halve verden, der de selv påberopte seg beskyttelsesbehov. Ja visst gikk det greit en tid, og ikke minst diverse hjelpeorganisasjoner, FN og EU, begynte å tilrettelegge for dette systemet – med utgangspunkt i konvensjoner og avtaler relatert til det som var ment for reelle flyktninger. Men disse asylantene har ingen skrupler med å bane seg frem i køen. De benytter menneskesmuglere og betaler tusenvis av kroner for å legge ut på det som kan være en livsfarlig ferd. De kan sende sine barn avgårde i hendene på kyniske menneskesmuglere. Folk kan ende opp i sexindustrien, organsalg, slavearbeid, de kan drukne, systemet er fullstendig brutt sammen.

Så sitter noen å snakker om konvensjonsbrudd! Om menneskerettigheter! Om internasjonale forpliktelser! På bekostning av reelle flyktninger. På bekostning av barn som aldri har hatt noe ønske om å forlate familien. Eller der kriminelle i ulike land ser sitt snitt til å bedrive kriminalitet i det langt rikere og rettighetsbaserte Europa. Migrantkrisa ble således det utløsende: Asylinstituttet må endres, selv EU er enig i det.

Vi snakker ikke lenger kontroll av asylinnvandringen. Den tid er forbi. Vi har ikke kontroll. Den eneste veien å gå er en fullstendig omleggelse. Men å innrømme det, er det samme som å innrømme at en har tatt feil.

Nytt system

Europa har satt seg selv i en svært kinkig situasjon med å tilrettelegge for asylanter etter flyktning-malen. Dette er også avtaler som Norge har bundet seg opp i. Når FrP igjen lanserer asylmottak i utlandet – som ikke bare er i «utlandet», men utenfor Europa – er det med ett mål for øyet: Med en gang noen klarer å sette foten illegalt på europeisk jord, er utfordringene tilnærmet uoverkommelig. Her får EU smake sin egen «rettighetsbaserte» medisin. Stadig flere rettigheter har blitt tildelt asylanter – og verre: bevisbyrden ligger ikke hos den enkelte, men hos staten. Så mens staten skal behandle hver enkelt sak, skal asylsøkeren ha kost og losji, lommepenger, og aller helst et tilrettelagt tilbud slik at de ikke finner på noe galt.

Løft så blikket og se hva som skjer. Det går rett og slett ikke rolig for seg. Det er ikke bærekraftig. Tvert om, det utgjør også en økt sikkerhetstrussel.

Derfor: Vi kan ikke realitetsbehandle asylsøknader i Norge og Europa lengre. Det betyr at vi må etablere mottak utenfor Europa – og det koster. Men det koster etter all sannsynlighet knapt nok ingenting mot dagens system, verken økonomisk eller menneskelig. Slike mottak kan ikke bare føre til økt trygghet for den enkelte, det kan også bidra til arbeidsplasser, arbeidstrening og utdanning. I tillegg vil menneskesmuglerne lukrative business være historie. Ingen får realitetsbehandlet asylsøknad i Europa. Dette vil bli realpolitikk på sikt, la oss si fem til ti år. Det er ikke FrP i Norge som kan snu denne skuta, ei eller Norge. Det er et internasjonalt prosjekt.

Nettopp at det vil ta noen år til, tilsier at andre tiltak må iverksettes. Det gjelder ikke minst bedre kontroll ved egne grenser og raskt returnere de som faktisk har fått avslag. Enhver ansvarlig politiker burde stå bak slike tiltak. Men nei, gang på gang utnyttes små barn, med mediene som lakeier. «De har jo vært her så lenge» heter det, og det uten å peke på de ansvarlige. Langt de fleste barna har vært her så lenge fordi foreldrene har nektet å dra. Det er disse som har bidratt til å uthule asylinstituttet, med selvopphøyde og uansvarlige politikere som sine lakeier. Politikere hvis egen politisk vinning er viktigere enn nasjonen.

Trygghet

At systemet er ute av kontroll vitner også økt kriminalitet og terror om. Ett av hovedproblemene her er at de er så mange vi ikke vet hvem de er. Det er asylsøkere uten identitet, som gjelder ni av 10 asylsøkere.

Spør politiet i felten i Oslo. Hvor mange asylsøkere tar de ikke for kriminalitet? Hva får de gjort? Svært lite. Når politiet ikke kjenner ID-en, hva kan gjøres? Vi har ikke internering, politiet må bare slippe dem fri igjen. Spør hva som skjer når Politiets Utlendingsenhet (PU) avdekker at asylsøkere har med seg, for eksempel på mobilen, materiale som PU mistenker har kobling til radikal islam, slik som for eksempel IS. Jo, de sendes til asylmottak, der de lever like frie som fuglen. Se problematikken med kriminalitetsbilde i Oslo; bilbranner, gjenger og råere ungdomsvold. Hvilken trygghet gir dette borgerne?

Politiledelsen fortsetter å berolige oss. De har kontroll, sier de, hvilket de neppe tror på selv. I alle fall er det ingen av våre politikilder som bruker begrepet «kontroll», det er heller mangel på strategi for å stoppe kriminaliteten som fremheves. Og da snakker vi ikke bare om muligheten til å være bevæpnet, men selve strategien. Politiet mangler rett og slett verktøy. Med henvisning til gjengkriminalitet og bilbranner kan politiet varsle barnevernet, kjøre dem hjem, benytte seg av bortvisning og aller, aller helst ikke sette dem i sentralarresten. Det hadde vært interessant å se alle sakene som registreres som OPS – «oppgjort på stedet». Det er sikkert enda bedre enn henlagt. Men har Oslopolitiet kapasitet til å forfølge kriminalitet?

Det er flott at FrP vil ha mer overvåking og bekjempelse av radikalisering, men da bør de først og fremst få politiledelsen til å legge fakta og tørre tall på bordet. Politiledelsen gjør nemlig det meste for å skjule at mesteparten av kriminaliteten i Oslo er innvandrerrelatert, hvilket er etterprøvbart. Det er bare for politisk ledelse å be om tallene. For det er her hunden er begravet. Man bruker tiltak etter «sosiologimodellen«, det vil si ideen om at straff ikke virker. Og for all del: si minst mulig om gjerningsmannen, noen kan jo føle seg stigmatisert.

Det er her ubalansen er: Når politiet først og fremst skal dempe ned at mye handler om personer med innvandrerbakgrunn, så blir også feil metoder benyttet. Jamfør også at Dagbladet i dag, med henvisning til seksjonssjef Rune Skjold i Oslopolitiet hevder at «Politiet kan ikke utelukke at de som eventuelt står bak noen av bilbrannene, er innvandrere eller har innvandrerbakgrunn, og at brannene således ‘skyldes innvandring’. Opplysningene som tilsier at det kan være motsatt, er heller ikke gjeldene for alle tilfellene.» Hva sies egentlig her? Etter vår erfaring er det snakk om over 60 navn i tilknytning til brannene, både bilbranner og brenning i søppelbøtter, som sauses sammen av politet, er ett etisk norsk og ett er et typisk svensk navn. Hvilke informasjon har Dagbladet innhentet?

Det er det vi skal tydeligvis skal overse. Vi snakker en helt annen kultur, vi snakker macho-kultur, såkalte æres- og klankultur, en kultur der vold og trusler og gjenger – en gjeng mot et menneske – er helt legitimt. Der oppgjør seg i mellom er det riktige, politiet er fienden. Selv fengsel vil for mange av disse ikke være avskrekkende, men det er antakelig mer avskrekkende enn et handlingslammet politi som ikke har mulighet til å holde på dem. Rask utvisning, hvis mulig, er nok en trussel. Men etter dagens system betyr det antakelig bare noen kroner ekstra for å komme tilbake. Og dette tør noen kalle å ha kontroll?

Dette handler for øvrig overhodet ikke om å melde oss ut av Schengen, slik flere synes å tro. Schengen er kanskje det systemet som virker best i et rådvilt EU. I Schengen-systemet utvikles stadig nye metoder for utveksling av informasjon, men nok en gang: Det hjelper lite om man sitter med informasjon om eksempelvis kriminelle, hvis de samme faktisk ikke avvises ved grensen.

At de tør!

I dag kunne på TV2.no bringe følgende gladmelding: «Justisministeren avviser ‘svenske tilstander’ etter bilbranner».  

Statsminister Erna Solberg (H) og justisminister Per-Willy Amundsen (FrP) hadde bedt om en førstehåndsorientering rundt de siste tiders bilbranner og grove voldsepisoder. Da gikk turen til Stovner politistasjon, hvor politimester Hans Sverre Sjøvold var tilstede og en rekke andre polititopper, ifølge TV 2.

Ja, polititopper, det var førstehåndskildene sine det! Og alle er så «betrygget».

Justisminister Per Willy Amundsen er betrygget etter briefingen med politiet. Samtidig mener han at omfanget kan ha blitt overdrevet noe i media.

– Og så er det viktig for meg å understreke at enkelte forsøk på å fremstille dette som såkalte «svenske tilstander» i Norge, og da tenker jeg at vi for det første skal være forsiktig med å ta i bruk det begrepet, og for det andre at det overhodet ikke er situasjonen her, sa Amundsen etter orienteringen.

– Det betyr ikke at man ikke skal ha oppmerksomhet rundt disse problemstillingene, det betyr ikke at vi ikke skal ta det på alvor, men nettopp det oppfatter jeg at politiet i Oslo gjør, sa Amundsen.

Justisministeren påpekte også at han føler seg trygg på at politiet har kontroll på situasjonen, og sto fast på at loven gjelder i alle bydeler i hovedstaden.

At polititoppene tør! Ifølge våre kilder – som jobber i felten – har justisministeren liten grunn til å føle seg trygg.

Så trygg er jeg på det at jeg er villig til å utfordre ministeren: Hvem vil sitte igjen med «sannhetskortet» om, la oss si, tre til fem år? Jeg satser hele den statlige tilskuddspotten til HRS. Fjern den, om vi tar feil. Hva satser ministeren?

Men justisministeren står i en spagat – han skal både sikre nattesøvnen vår og bidra til gjennomslag for FrPs politikk på området. Og han skal tilfredstille vår statsminister fra Høyre. Uansett kunne jo politisk ledelse begynne med å sikre at de får usminket informasjon.

For merk så hva politimester Sjøvold sier (vår utheving):

– Vi synes det er utrolig positivt at vi får besøk fra statsministeren og justisministeren, som er interessert i å få førstehåndsinfo om det som har vært særlig av bilbranner i den senere tiden, sa politimester Hans Sverre Sjøvold.

Han var samtidig opptatt av at politiet har tonet ned bilbrannene som har skjedd.

– Det har brent noen biler her, men det har nok ikke brent så mange flere biler enn det det har gjort tidligere, presiserte politimesteren.

Det er sikkert hyggelig å sole seg i glansen av statsministeren og justisministeren – og samtidig påpeke at politiet har tonet ned sakene, fordi det jo har brent biler tidligere. Ja ha, det har vi ikke hørt særlig mye om – og sa politimesteren noe om at politiet spekulerer i om det er gjenger som brenner hverandres biler? Sikkert ikke. Det passer ikke inn i historien. At de tør!

Statsminister på sin side ble visstnok også beroliget av politiets briefing, samtidig som hun påpeker at «andelen kriminalitet i samfunnet går ned, og at ungdomskriminaliteten i Oslo også har gått mye ned.» Er du sikker? Helt sikker? Det kan ikke være andre forklaringsvariabler?

– Det er klart at vi er opptatt av alle faresignaler som sier at det kan være på vei oppover, og det har vært noen bekymringsfulle oppslag knyttet til det. Så må jeg si at jeg føler meg beroliget i det at det kanskje ikke er så stort oppsving som det kan virke, når det gjelder dekningen, men at det er episoder politiet også snur ressurser etter for å ha kunnskap og etterforske, sa Solberg.

Det var det, da. At politiet «snur ressurser» kan handle om så mangt. For eksempel om å hente inn personell fra andre områder. La meg si det slik: Hvordan vil det gå med kriminaliteten i andre deler av Oslo og i nærområdene til Oslo fremover? Det kan jo bli interessant å følge med på, både hva gjelder pågrepne og bruk av overtid.

At de tør!

Valgkampmodus