Etter siste terroranslag i London 3. juni kom Storbritannias statsminister Theresa May med de forløsende ord: Terroren skyldes islamisme, eller radikal islam. Nok er nok, sa hun, hvorpå hun pekte på at vi har vært for tolerante overfor ekstremismen.
Endelig ble sagt høyt og tydelig av en sittende statsleder i Europa. Det er et vendepunkt.
Det åpner opp for at andre tør ta de samme ord i sin munn. For det er ikke lastebiler som dreper uskyldige, det er terrorister. Og ved all terror de siste årene i Europa mot ordinære borgere, har terroristene hentet næringen til sine groteske handlinger i islam. Som nevnt (i lenken foran):
Galskapen heter islamister. Noen prøver seg på «ekstreme islamister» eller «radikale islamister», men vi snakker islamister som vil det samme: Et islamdominert Europa med sharia som lovverk. Noen av disse er villig til å bruke vold, altså voldelige islamister, andre har «bedre tid» og benytter seg således av metoder som vi ikke så lett forstår – eller vil innse – rekkevidden av.
Denne galskapen er nå plantet midt i blant oss, uten den nødvendige kontroll. Sikkerhetstjenester Europa over forteller at de følger med på en rekke personer, men at det er umulig å holde kontroll på alle. Det er det verken kapasitet eller økonomiske midler til. Vi har jo i tillegg erfart at de sikkerhetstjenesten faktisk hevder å ha fanget opp, også klarer å utføre terrorhandlinger.
Utenriksminister Børge Brende (H), antakelig i statsministerens reisefravær, var raskt ute i sosiale medier med å være «sjokkert» og uttrykke sin sin fordømmelse etter London-terroren. Men etter Mays tale søndags formiddag ble også han litt klarere, om enn mer tilslørt i blikket: I flere intervju i NRK brukte Brende begrepet «radikal islam», men da han ble spurt om det betydde at Fremskrittspartiet har hatt rett hele tiden, ja, da manglet han igjen ord. Her kunne Brende snakket opp regjeringspartner FrP og han kunne bidratt til å sette søkelyset på politikken på området, men han valgte å la være.
Jeg minner for øvrig om Brendes fempunktsplan mot IS, der punkt 4 sier:
«Vi må få frem at IS misbruker religion. Dette er ekstremister og ytterliggående personer som bruker islam som et skalkeskjul for terrorisme.»
Dagen etter terroren i Paris i januar 2015, understreket Brende i NRK radio at «dette har ingenting med islam å gjøre, for det er misbruk av islam». Brende har uttalt likelydende også til Dagsavisen 19. september 2014 og TV 2 29. september 2014. Mønsteret er altså entydig.
Verktøy
Brende og alle andre politikere vet at terroren i Europa er kommet for å bli. Vi vet også at det må iverksettes nye, bedre og strengere tiltak. Ansvaret for borgernes trygghet hviler på stortingspolitikerne. Da skulle en forvente at de i en tid som denne gikk sammen, på tvers av politiske skillelinjer, for å bidra til å fylle opp verktøykassen.
Men så ligger jo ikke det overordnede ansvaret for sikkerheten i Norge på utenriksministerens bord, det ligger hos justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (FrP). Det i seg selv setter Brendes manglende svar i et underlig lys. Å gi FrP rett vil indirekte være å si at egen politikk ikke har vært klar nok. Det er det samme spillet vi ser over hele linja: Er man avantgarde blir en skjøvet ut over sidelinja som en slags «ekstremist» – og så står det nok av bedrevitere klar bak og «plutselig har sett lyset», og som prøver å ta på seg æren for det andre har stått i stormen for.
For ingen skal betvile, og det uttrykte da Amundsen klart og tydelig i både NRK og TV 2, at han ønsker å iverksette de tiltak som er mulig for å forhindre terror. I denne sammenheng viste han blant annet til forlenget lagring av IP-adresser og bevæpning av politiet.
Så er spørsmålet: Hvilken drahjelp får han?
Politiet i London skjøt og drepte terroristene mindre enn åtte minutter etter at terrorangrepet startet. Deres raske og resolutte handling har fått mye skryt, også av statsminister May. I Norge mener politiet selv at de ikke vil være i stand til en like effektiv handling.
– Vi bør få en generell bevæpning av norsk politi. Definitivt. Nå har vi dessverre sett noen hendelser med tragisk utfall der man ser at responstiden utgjør forskjellen på liv og død, sier Sigve Bolstad, leder i Politiets fellesforbund til TV 2.
Merk så at dette terrorangrepet som varte i mindre enn åtte minutter, med kniv og bil som våpen, klarte å ta livet av syv og skade 49 uskyldige mennesker. Det er som Bolstad påpeker: «Det beviser at du må ha kjapp responstid for å minimere utfallet.»
Men her til lands klarer vi ikke å bli enige om generell bevæpning av politiet. Her stiller Arbeiderpartiet seg, med leder for Stortingets justiskomité Hadia Tajik i spissen, som en bremsekloss. Ap er motstandere av generell bevæpning, hvilket forteller oss at de nekter å innse hvordan verden har utviklet seg. I 2014 var Tajik «svært kritisk til kreftene» som tenker aksjonspoliti.
– Dersom vi generelt bevæpner politiet og bare satser på et sentralt aksjonspoliti, er vi på ville veier. Da risikerer vi å endre Norge som samfunn. Vi må ta vare på og utvikle det beste med norsk politi, sier Tajik.
I 2015, rett etter terroren i København, manet Tajik til «edruelighet».
– Jeg vil mane til edruelighet. All erfaring tilsier at man ikke kan bruke enkeltepisoder som begrunnelse for store endringer. Jeg vil advare mot å ukritisk bruke terroren som et bakteppe for en diskusjon om generell bevæpning.
Hvor mange «enkeltepisoder» må til? På 28 måneder har vi hatt 16 terrorangrep i Europa, inkludert to i Tyrkia.
I denne perioden har ikke fokuset vært at man står samlet som nasjon om beredskapen. Det har vært mest fokusert på å snakke ned terrorangrepenes islamkobling og å snakke opp tryggheten. Medier har i samlet flokk begynt med «Dette vet vi og dette vet vi ikke». Det vi da stort sett har fått vite er at «bil drepte» og vi «ikke er sikre» på gjerningmannens (han kalles endog sjelden terrorist) identitet. Men nå er den islamistiske terroren så åpenbar at det bare var et tidsspørsmål før de bakstreverske i Europa måtte gi tapt. Det åpner kanskje for nye verktøy i verktøykassen. Statsminister May luftet ideen om å gi politiet ubegrenset tilgang til søkehistorikk på internett. Datatilsynets direktør Bjørn Erik Thon parerte raskt: Et slikt tiltak «vil antakeligvis være i strid med menneskerettskonvensjonen og den norske grunnloven», sier han til NRK.
Menneskerettigheter skal altså trumfe menneskers liv?
Kampanje
Uansett hvor grotesk og hvor ofte terrorangrepene kommer i Europa, så er det likevel noen som tviholder på sitt forsvar for ideologien islam. Som London-borgermester Sadiq Khan, sitert i NRK.
– Som en stolt og patriotisk muslim vil jeg si dette: Dere gjennomfører ikke disse frastøtende handlingene i mitt navn.
– Deres perverse ideologi har ingenting å gjøre med islams ekte verdier. Dere vil aldri lykkes med å dele vår by, sa Khan.
Islams «ekte verdier»? Som vi har påpekt til det kjedsommelige: I Europa står frihetsverdier som likeverd, likestilling, ytringsfrihet og religiøs frihet sterkt. Mål hver og en av disse verdiene opp mot islam og det står til stryk. Derfor har da også islam, i det organiserte OIC (Organisasjonen for islamsk samarbeid), etablert sine egne menneskerettigheter, den såkalte Kairo-erklæringen – i tråd med sharia-lovverket.
Derfor har en av de brått HRS-erne nordpå, politisk redaktør i Nordlys, Skjalg Fjellheim, helt rett når han spør om vi skal «forholde oss verdinøytrale i møtet med symbolene på intoleransen innenfor politisk islam?»
«Undertrykking og tildekking av jenter og kvinner, de mørke kreftene som arbeider systematisk mot kjerneverdiene våre: Likestilling, homofiles rettigheter, ytringsfriheten. Likegyldighet vil føre til at de ekstreme kreftene tar seg til rette og vinner terreng.»
Derfor har Fjellheim rett når han fastslår at «Det vi står overfor er en ideologi som har mye til felles med andre morderiske og totalitære bevegelser, som nazismen og kommunismen.» I 2011 kom Ingunn Økland i Aftenposten med følgende: «Ekstremister på begge sider i islamdebatten bruker nazismen til forsøksvis å parkere meningsmotstandere. Kan vi snart komme videre?» Hun hadde også helt rett, for nazisme ble brukt for å stemple personer, ikke til å se koblingen av ideologier. Nå er vi kanskje kommet dit.
Faksimile fra videoen der det ser ut som demonstrasjonen regisseres av journalister.
London-borgermester Khan må gjerne fortsette sitt forsvar for «sitt» islam, men han står overfor en betydelig utfordring. Og det spørs i hvilken grad han får drahjelp fra mediene, der virkeligheten sakte med sikkert siger inn. Men noen skal visst ha forsøkt.
En av verdens største nyhetsformidlere, CNN, beskyldes for å ha regissert en motdemonstrasjon av muslimer. I en video opplastet på YouTube ser det ut som at journalistene i CNN instruerer muslimene i hvordan de skal te seg og fremføre sitt budskap, mens selskapet filmer opptrinnet. Saken ble også omtalt av BBC under tittelen ‘Turn to love’ message from Muslims after London Bridge attack. Daily Mail har omtalt disse påstandene om fake news, som CCN benekter.
Hvis dette var regissert av CNN er det intet mindre enn en skandale.