New York Times har tatt en titt på fergetrafikken over Middelhavet, og skriver at den har fått dødelige konsekvenser. Oppmuntret av historier om migranter som blir plukket opp av skip og således lykkes i å ta seg inn i Europa, foretar enda flere overfarten, samtidig som menneskesmuglerne sender enda flere fartøy, nedgraderer dem og fyller dem med enda flere passasjerer nettopp for å få europeiske skip til å plukke opp de ulovlige innvandrerne.
Oppslaget viser hvordan europeiske skip nå går inn i Libyas farvann og nesten helt inntil kystlinjen for å hente innvandrere.
Før 2014 fant de fleste redningsoperasjonene sted nær italiensk farvann, men skipene har etterhvert gått nærmere og nærmere Libya (se NYTs illustrasjon over).
Å redde migranter ved Libyas kyst forhindrer mange drukninger, men gir også et dødelig incentiv for enda flere migranter å forsøke seg på reisen. – Migranter og flyktninger, oppmuntret av historiene fra de som har lyktes, forsøker den farlige overfarten fordi de er klar over og regner med humanitær assistanse til å nå EU, heter det i en rapport fra EUs grensebyrå Frontex.
Menneskesmuglerne bruker stadig mer uegnede fartøy og deler ut akkurat nok drivstoff til å nå ytterkanten av Libyas territorielle farvann. Det hender også at båtføreren fjerner motoren og returnerer til Libya i en annen båt, mens migrantene blir liggende i drift til et europeisk skip dukker opp.
Groups monitoring the crisis expect the death toll to surpass last year’s figures. And it has done so for every month this year, until recently: A series of drownings over three days killed 700 people in May 2016.
Talsmann for Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM), Joel Millman, advarer mot å tro at situasjonen har bedret seg. Antallet drukninger øker jevnt. – Det er mye farligere. De [menneskesmuglerne] setter folk i mye mindre båter og i større antall, sier han.
Hjelpeorganisasjoner som har skip i farvannet erkjenner at de bidrar til menneskemuglernes forretninger.
– Vi vet at det vi gjør ikke er løsningen, innrømmer operasjonskoordinator for innvandring i Leger uten Grenser, Stefano Argenziano. Organisasjonen har siden 2015 gått svært nær den libyske kysten for å hente migranter. – Det er ikke årsaken til problemet, det er ikke løsningen på problemet. Det er en ren nødvendighet å redde liv nå, når liv er i fare, mener han.
Despite the criticism, there is no evidence that reducing rescue efforts would reduce fatalities. After the European Union stopped funding the Italian patrol and rescue program Mare Nostrum in 2014, a record number of people attempted the journey, and a record number of people drowned. The United Nations also supported increasing rescue efforts, saying the death toll would be higher without them.
Da EU i 2015 begynte å ødelegge eller senke trebåtene menneskesmuglerne benyttet i håp om å begrense virksomheten deres, fikk det en utilsiktet konsekvens: smuglerne økte i stedet bruken av billige gummibåter. Disse er mindre sjødyktige og uegnet for reiser over lange avstander, i tillegg til at de er sårbare for punktering og kullseiling. Som følge av dette har antallet drukninger økt, mener både FNs høykommisær for flyktninger og Frontex:
“If you have a dinghy with 170 people on board, these boats can capsize in seconds,” said Izabella Cooper, a spokeswoman for Frontex. “And it really takes seconds for people to drown. Many people who are coming from Africa have never seen the sea in their lives before.”
…
Governments have considered strategies that could discourage migrants from boarding boats at all, like an Italian agreement to train the Libyan Coast Guard so it can intercept and rescue migrants before they reach international waters.
“There’s no doubt that the situation in Libya is bad enough for thousands and thousands of foreigners and migrants” to flee, said Federico Soda, the director of the Coordination Office for the Mediterranean with the International Organization for Migration.
“It’s really time to start looking at some of the long-term policies,” he added. “Africa and Europe are always going to be neighbors. Movement of people between the two is just a reality of the coming decade.”
Det skal være sikkert og visst.
Eurostats befolkningsfremskriving tyder på at nettoinnvandringen til Europa de neste 53 år vil være på svimlende 77 millioner mennesker. Innen 2080 vil de nye innvandrerne og deres etterkommere ført til en befolkningsvekst i Europa på hele 121 millioner i løpet av 64 år.
I følge Eurostats prognoser vil innvandringen til Europa øke kontinuerlig fra dagens nivå på rundt en million årlig, for så å nå en topp på 1,5 millioner i 2036. Hvis dagens trend fortsetter, vil innvandringen ikke avta før i 2069 – om 53 år – da 77 millioner nye innvandrere vil ha ankommet.
Dette til et kontinent hvor en omfattende undersøkelse utført av The Royal Institute of International Affairs, avdeling Chatham House, (februar 2017) med 10.000 respondenter i ti ulike land viser at 55 prosent vil ha full stopp av særlig muslimsk innvandring. Kun 20 prosent er positive til fortsatt innvandring fra muslimske land. Studien støttes av en omfattende undersøkelse fra Department of Methodology ved London School of Economics (september 2016), som tok for seg 18.000 respondenter i 15 forskjellige lands holdninger til innvandring og villighet til å akseptere asylsøkere. Den konkluderer med at flertallet er innstilt på å ta i mot flyktninger som kan bidra til samfunnet og er personlig forfulgt på religiøst eller etnisk grunnlag, men helst ikke hvis de er muslimer. Økonomiske migranter er heller ikke omfattet av velvilligheten. Det er også lavere vilje til å motta mannlige asylsøkere enn kvinner.
I 2013 la FNs Population Division of the Department of Economic and Social Affairs frem en en revidert befolkningsprognose som viste at (verdens daværende) 7,2 milliarder ville øke til 8,1 milliarder i 2025. I 2050 er tallet forventet økt til nærmere 10 milliarder, for å nå 11 milliarder i 2100. Den raskeste befolkningsveksten vil finne sted i verdens 49 minst utviklede land. Befolkningene i Mali, Niger, Somalia, Tanzania og Zambia forventes å femdoble seg innen 2100. Nigerias befolkning alene forventes å overstige USAs i løpet av de neste 35 årene. Afrikas befolkning vil fortsette å øke selv om det skulle bli et fall i det gjennomsnittlige antallet fødsler per kvinne, og FN forventer at folketallet på kontinentet kan øke til så mye som 4,2 milliarder – mer enn 35 prosent av jordens samlede befolkning – i 2100.
Mer enn halvparten av den samlede veksten vil altså skje på det afrikanske kontinentet, hvor befolkningen vil mer enn doble seg til 2,4 milliarder innen 2050 – innen de neste 35 år. Flere andre land, som India, Indonesia og Pakistan, vil også få en betydelig befolkningsøkning i samme periode.
I januar 2015 advarte tre ledende europeiske demografer og professorer – britiske David Coleman, danske Poul Christian Matthiessen og nederlandske Dick van de Kaa – om at den da historisk høye tilstrømningen til Europa bare ville være et skvulp i forhold til hva som kunne komme fremover. De påpekte at Europa ikke kan fortsette å ta i mot befolkningsoverskuddet fra mislykkede stater i Midtøsten og på det afrikanske kontinentet. Deres råd var at EU måtte gå foran for å få endret den foreldede Flyktningkonvensjonen fra 1951, for øvrig samme råd som Fremskrittspartiets eget Bærekraftutvalg fremmet i sin rapport høsten 2013.
Samme år ble FNs prognose attpåtil oppjustert. Utviklingen går faktisk raskere enn man trodde. Anslaget er nå at verdens befolkning vil øke til fra dagens 7,3 til 11.2 milliarder i 2100. Afrikas befolkning vil øke til 4,3 milliarder i samme periode. Og dette er FNs Population Division of the Department of Economic and Social Affairs` mellomalternativ – det som vanligvis selges inn som det mest sannsynlige.
Bare i 2015 alene økte befolkningen på det afrikanske kontinentet med 30 millioner. Innen 2050 vil den årlige veksten være på 42 millioner mennesker.
Det er med andre ord på høy tid at Europas politiske ledere begynner å tenke ut noen langsiktige løsninger.