Tross den alvorlige situasjonen for det europeiske kontinentet med en kontinuerlig invasjon av afrikanere og asiatere, fremstår EU som fullstendig passiv. Invasjonen er antakelig det største sikkerhetsproblemet i våre dager, her og nå. Da skulle man forvente at «noe skjedde», og det gjorde det: Vedtak av EUs utenriksministere om forbud mot eksport av gummibåter til Libya (sic). Som om det ikke produseres gummibåter andre steder i verden, som i Kina, også påpekt av Janne Haaland Matlary i Dagens Næringsliv 24. juli (betalingsmur). Matlary mener at vedtaket kvalifiserer til «livstidsmedlemsskap i dusteforbundet». Vi kan vanskelig være uenige.
Leker svarteper
Vi vet hvorfor migrantene i svært liten grad når våre grenser: Landene sør i Europa har stengt grensene sine (Østerrike, Frankrike, Ungarn, Kroatia og andre land på Balkan). Like fullt tar tusener seg daglig til Italia, og i øst kan det bygge seg opp til storm: Tyskland er i konflikt med despoten Erdogan. Despotens svar kan bli mer enn å arrestere tyske borgere (sistnevnte har ført til at Merkel ber tyske borgere avstå fra å besøke landet). Erdogan kan hevne seg på Tyskland og Europa ved å åpne slusene mot Hellas i vest.
Hvor mange tusen skal norske Olympic Commander hente til Italia før Stortinget sier nei til at Norge skal bidra til den kriminelle og også dødelige virksomheten?
Haaland Matlary påpeker at det hele fremstår som et spill, og med mine ord: Det er kun EU som sitter på jokeren. Hvis EU vil dra kortet, da:
Nå strømmer tusener over til Italia hver dag fra Libya, mens Tyrkia er i åpen konflikt med Tyskland etter lang tids tålmodighet fra tysk side. Tyskere er arrestert i Tyrkia og tyske politikere nektes å besøke egne soldater i Tyrkia. Dette er et totalt brudd på normale diplomatiske regler og Merkel må sette hardt mot hardt. Dette betyr også at migrasjonsavtalen mellom EU og Tyrkia ikke har noen basis lenger. Risikoen for en ny stor migrasjonsbølge fra Tyrkia til Hellas er overhengende.
I tillegg har Europa et Libya-problem som man fornekter. Uten kontroll på territoriet nytter ingen tiltak. Likevel vedtar EU en «pakke» for Libya med mye penger som skal brukes til å «lære opp» den såkalte kystvakten som består av gjennomkorrupte personer som samarbeider med smuglerne. Det siste er at EUs utenriksministre vedtok et forbud mot import av gummibåter fra EU til Libya, som man uansett får fra Kina. Dette må kvalifisere til livstidsmedlemskap i Dusteforbundet.
Libya-trafikken hjelpes også av NGOer som i misforstått godhet «henter» migranter – de fleste fra Afrika – over Middelhavet. Italiensk presse insinuerer at smuglerne samarbeider med NGOene, og den italienske regjering er nå på det absolutte bristepunkt. Man krever at EU tar affære, men hverken Tyskland eller Frankrike vil ta i saken. Italia truer nå med å gi alle EU-visum; det vil si, gi dem fritt leide videre. Det vil føre til umiddelbar fysisk stengning av grensene mot Frankrike og Østerrike. Det høydramatiske i dette er at EUs to hovedland rett og slett ikke vil forholde seg til Italias legitime krav om felles politikk.
Trafikken vil eksplodere
Matlary mener som oss at det er «overtydelig at Europa må gjøre noe drastisk» i forhold til transporten fra Libya til Italia. Hun ser for seg bakkestyrker i Libya.
Det er overtydelig at Europa må gjøre noe drastisk i Libya. Den militære operasjonen som var initiert av Frankrike i 2011 kan måtte gjentas; denne gangen med en europeisk styrke som blir i landet og stabiliserer det etter at terror- og smuglergrupper er ødelagt. Italia tenker i disse baner og det ryktes at Russland er konsultert om slike tanker – for dette er ideer som Merkel og de fleste europeere ikke vil snakke om.
Men faktum er at alle tiltak i Libya krever fysisk kontroll på bakken først. Hvis Europa skal stoppe migrasjonen fra Afrika gjennom Libya, må Europa ha en regjeringspartner der som har kontroll i eget land. Frankrike kan lede en slik operasjon, med sin inngående Afrika-ekspertise; og her kan muligens Russland være en partner rett og slett fordi nesten ingen andre europeere vil melde seg.
Matlary tror videre at «trafikken over Middelhavet» vil eksplodere om tingenes sørgelige tilstand får fortsette.
-Kan stanses på få dager
Jeg tror vi er mange som har undret oss lenge over hvorfor ferjetrafikken, eller taxitjenesten, over Middelhavet får pågå år etter år, og som så langt i år har sørget for over 100 000 personlige ankomster bare til Italia. Hvis det var vilje i EUs ledelse, hadde trafikken opphørt for lengst. Den italienske generalen Vincenzo Santo sa nylig til avisen Libero, her sitert fra document.no: «Det er bare å bruke de militære styrkene til det de er ment for.»
Santo er tidligere nestkommanderende for NATOs ISAF-styrke i Afghanistan. Han mener forsvaret hadde ryddet opp på få dager:
«Migrasjonsrutene som berører oss, ender i nærheten av Tripoli, den ene gjennom Fezzan og den andre gjennom det sørøstlige Libya og videre langs kysten ved Ajdabiya. Området som måtte kontrolleres, er mye mindre enn man tror. Det første man måtte gjøre, er å iverksette en blokade av NGO-skipene for å hindre dem i å ta seg inn i libysk territorialfarvann, for deretter å ramme menneskehandlerne på hjemmebane. Våre spesialstyrker kunne pågripe dem og transportere dem til våre fengsler. Alt dette kunne vi gjøre uten å avvente noen velsignelse fra internasjonale organer, og uten frykt for å krenke noens nasjonale suverenitet. Vår egen suverenitet krenkes derimot hver eneste gang et utenlandsk skip bringer den stakkars menneskelige lasten hjem til oss.»
Kanskje lytte til denne mannen?
Bruke militæret? Nei, fy av meg!
Det var en i Norge som i februar 2016 luftet noen tanker blant annet om at Europa må ta kontroll over grensene sine, av den åpenbare grunn at et land eller kontinent uten kontroll over grensene, har heller ikke kontroll over sin egen fremtid. Journalistene i Aftenposten spurte da denne personene – meg – om dette betydde at jeg mente militæret skulle settes inn, «gjerder og soldater», som journalistene formulerte seg i sitt spørsmål tilbake til meg. Selvsagt svarte jeg at hvis det ble nødvendig, ja, så fikk man gjøre det, da. Dermed var «skandalen» et faktum (kombinert med noen andre tiltaksforslag for å begrense den verdimessige nedsmeltingen av Europa).
Hva ville den samme PK-eliten sagt i dag? Nå er det gått så langt i Middelhavet at det kanskje snart er PK å mene at vi skal bruke det militæret vi faktisk har bygd opp til noe annet enn oppvisninger ved jubileer og kongelige markeringer?