I Stockholmsområdet og Malmö har det hittil i år vært tilsammen 92 skuddløsninger med 16 drepte og 35 skadde. I tillegg kommer et ukjent antall drepte og skadde med andre typer våpen, samt en voldsom økning seksualforbrytelser. Ståa kan for så vidt minne litt om tilstandene i en gjennomsnittlig amerikansk krim-serie.
Så langt i år noterer Stockholm seg for 59 skuddløsninger med 9 drepte og 15 skadde, mens Malmö følger tett på med 33 skuddløsninger med 7 drepte og 20 skadet. Flere overlevde skadene fordi de var iført skuddsikker vest. Det er jo et hverdagsantrekk vi alle forbinder med IKEA og Volvos fredelige, velordnede hjemland.
At landets lovlydige borgere har merket utviklingen på pelsen er det ingen tvil om. Det svenske Samfunnsbarometeret 2017 (Samhällsbaromtern) viser at halvparten av alle svensker til tider føler seg uttrygge det offentlige rom der de bor. Av dem oppgir hver tiende at de aldri føler seg trygge. Hele seks av ti kvinner føler seg uttrygge i det offentlige rom etter mørkets frembrudd. De fremste årsakene til utryggheten oppgis å være kriminalitet (73 prosent), for få politibetjenter (51 prosent) og berusede personer (45 prosent). De mest utrygge er innbyggerne i kommunene Stockholm, Södermanland, Uppsala, Skåne – hvor Malmö befinner seg – og Örebro.
Funnene støttes av en undersøkelse utført for Aftonbladet i 2016 og som viste at nærmere halvparten av svenske kvinner føler seg utrygge når de går hjem eller trener alene på kveldstid. I 2017 ble det til overmål bekreftet av Brottsförebyggande rådets (BRÅ) Nasjonale Trygghetsundersøkelse, hvis rapport viser at hver tredje svenske kvinne, 31 prosent, føler seg ganske eller veldig utrygg når hun beveger seg i sitt eget boligområde på kveldstid. Det er en økning på 6 prosentpoeng i løpet av tre år. 12 prosent av kvinnene opplyser at redselen har ført til at de ikke lenger går ut om kvelden.
Situasjonen er så ille at den like politiserte som inkompetente rikspolitisjefen Dan Eliasson i juni gikk ut med et nødrop til landets kommuner, frivillige organisasjoner, foreldre og religiøse samfunn: – Hjelp oss, hjelp oss, lød det fra herr rikspolitisjefen.
Men aldri så galt, folkens! Utviklingen har sine positive trekk: Leger og sykepleiere ved sykehuset i Malmö er for eksempel blitt mer vant til å ta imot pasienter med skuddskader, og det er jo en klar fordel for enhver svensk statsborger hvis han/hun tilfeldigvis skulle bli skutt ned på åpen gate.
Trots att skottskador inte är något nytt har de blivit mycket vanligare på sjukhuset de senaste åren. När sjukhuset nu tar emot skottskadade idag görs det med större vana.
– Medvetenheten om de skottskadade har ökat i och med att det har gått från ett fåtal till en regelbundenhet, säger Mikael Ekelund, överläkare och driftsansvarig för akutkirurgin på sjukhuset i Malmö.
Til tross for at sykehuset i Malmö håndterer mange skuddskader etter svenske mål, så er de fortsatt relativt uvanlige sammenlignet med andre skader, lyder det betryggende fra Sveriges Radio (SR).
Og man er da fremtidsrettet? – Den tunge ekspertisen finnes ikke i Sverige, bare i land hvor det skytes betydelig oftere, beklager SR. Men selv om lærekurven er bratt, kan man enda ta igjen de aktuelle landene og kanskje til og med bli et internasjonalt læresete for skuddskader…?
– Sverige kommer förhoppningsvis inte bli ett lärosäte för skottskador, men den mängd som finns ger ändå ett krav på att vi tillskansar oss den kunskapen, säger Mikael Ekelund på sjukhuset i Malmö.
Tenk det, du. Da kunne man endelig bytte ut for eksempel voldsfremmede nasjonalist-symboler som folkedrakter med skuddsikre vester i festfarger og töntiga maistenger med mer potente kalashnikovs.
Det hadde vært noe!