På vei mot det lovede land?

Det svenske Samfunnsbarometeret 2017 (Samhällsbaromtern) viser at halvparten av alle svensker til tider føler seg uttrygge det offentlige rom der de bor. Av dem oppgir hver tiende at de aldri føler seg trygge. De fremste årsakene til utryggheten er kriminalitet (73 prosent), for få politibetjenter (51 prosent) og berusede personer (45 prosent). De mest utrygge er innbyggerne i kommunene Stockholm, Södermanland, Uppsala, Skåne og Örebro.

Hele seks av ti kvinner føler seg uttrygge i det offentlige rom etter mørkets frembrudd.

Funnene støttes av en undersøkelse utført for Aftonbladet i 2016 og som viste at nærmere halvparten av svenske kvinner føler seg utrygge når de går hjem eller trener alene på kveldstid. I 2017 ble det til overmål bekreftet av Brottsförebyggande rådets (BRÅ) Nasjonale Trygghetsundersøkelse, hvis rapport viser at hver tredje svenske kvinne, 31 prosent, føler seg ganske eller veldig utrygg når hun beveger seg i sitt eget boligområde på kveldstid. Det er en økning på 6 prosentpoeng i løpet av tre år. 12 prosent av kvinnene opplyser at redselen har ført til at de ikke lenger går ut om kvelden.

Øvrige tall fra BRÅ viser at redselen ikke er ubegrunnet, da antallet seksualforbrytelser har økt voldsomt i Sverige. 1,7 prosent av befolkningen – 3 prosent av kvinnene – oppgir at de har blitt utsatt for en seksualforbrytelse i 2015, mot 1 prosent i 2014. Av disse faller 29 prosent i kategorien grove («forsøk på eller fullbyrdet seksuell tvang eller voldtekt»). Dette tilsvarer 140 000 seksualforbrytelser av denne alvorlighetsgraden i 2015, mot 97 000 i 2014 (side 51). Generaldirektør i BRÅ, Erik Wennerström, kalte situasjonen for illevarslende.

Statistikkene – og de konkrete utslagene – viser det samme i flere land

Den økende uttryggheten er imidlertid ikke noe svensk fenomen. I oktober 2016 viste en undersøkelse i Tyskland at 68 prosent tyskere mener tryggheten i landet er redusert. Nesten 70 prosent frykter vold og ran på togstasjoner og i undergrunnen. 63 prosent føler seg generelt utrygge i det offentlige rom.

En ny dansk undersøkelse viser på sin side at over halvparten av alle kvinner frykter overfall på åpen gate når kvelden faller på. Nesten seks av ti unngår helst å bevege seg utendørs alene på kveldstid. 43 prosent sjekker i tillegg om de har noe på eller med seg som kan brukes som forsvarsvåpen hvis de skulle bli overfalt når de beveger seg i det offentlige rom.

Hva skyldes så den påfallende økningen i den europeiske befolkningens utrygghet?

Til tross for at den politiske ledelsen og mediene i de fleste land aktivt og bevisst underspiller problemet, er det visse fakta vi ikke kommer utenom: det har i stor grad sammenheng med den «generøse» innvandrings- og asylpolitikken den samme ledelsen har ført – på vegne av alle andre, ikke seg selv; omgitt av sikkerhetstiltak og -bevoktning som de jo er – og som de samme mediene har støttet i flere tiår. Nær sagt alle rapporter og statistikk om kriminalitet forteller om en voldsom overrepresentasjon når det gjelder volds- og sedelighetsforbrytelser blant unge menn med bakgrunn fra Midtøsten og Afrika.

Alarmerende tall fra Tyskland

Den nyeste av slagsen er Tysklands Bundeskriminalamts kriminalstatistikk fra 2016 – året etter at Angel Merkel på uansvarlig vis åpnet landets grenser på vidt gap. Tyske medier opptrådte som heiagjeng og inntok først en mer kritisk holdning etter de omfattende, historisk uten fortilfelle, gruppeovergrepene på en rekke offentlige plasser nyttårsaften 2016.

Rapporten viser at kriminalitet er 7,3 ganger vanligere blant asylsøkere enn blant tyske statsborgere. Når man skiller ut voldskriminalitet øker overrepresentasjonen kraftig: det er 15 ganger vanligere at asylinnvandrere begår voldsforbrytelser enn at tyske statsborgere gjør det.

Tallene for seksualforbrytelser er enda mer alarmerende: det er 15,2 ganger så vanlig for asylinnvandrere som for tyske statsborgere. De som noterer seg for den største overrepresentasjonen er asylinnvandrere fra Nordafrika (Marokko, Algerie, Tunisia), Syria, Irak og Afghanistan.

Det er sjelden kost, men tallenes tale er så klar at innenriksminister Thomas de Maizière sa det rett ut på en pressekonferanse i sakens anledning: den kraftige økningen i volds- og seksualforbrytelser i Tyskland skyldes den enorme asylinnvandringen.

…og fra Sverige, Danmark og Norge

Fra Sverige er det vanskelig å få noen tall fordi myndighetene foretrekker å ikke vite – og aller helst at befolkningen ikke skal vite – men alt tyder på at bildet er det samme der. – Men vi ser ingen kobling mellon forbrytelser og innvandring. Vi har vært en innvandringsnasjon i 20 år, vi har tatt imot mange innvandrere i Sverige og i samme tidsperiode har kriminaliteten gått ned, forsikret statsråd for arbeidsmarked og integrering Ylva Johansson, og måtte kort etter foreta en flau retrett.

Men for all del; det kan godt hende at kriminaliteten generelt går ned. Bundeskriminalamts statistikk viser også at den gjør det: blant tyskere, vel og merke – mens den øker blant asylinnvandrere.

Men selv i det statistikk-forskrekkede Sverige finnes det dokumentasjon. Innvandrere og asylsøkere er – som i Tyskland, Norge og Danmark – sterkt overrepresentert på kriminalstatistikkene, særlig når det gjelder personfarlig kriminalitet som volds- og sedelighetsforbrytelser. Det innrømmer selv den av svenske medier foretrukne kriminologen Jerzy Sarnecki, som ellers er en av de fremste fortalerne for ikke å føre slik statistikk. Han viser til en rapport Brottsförebyggande rådet publiserte i 2005 og mener at en oppdatering ikke vil tilføre samfunnsdebatten noe nytt:

– Vi vet at innvandrere, særlig fra land med lav Human Development Index(HDI), er overrepresentert blant dem som mistenkes for lovbrudd. Spesielt for seksual- og voldslovbrudd. Så det her opplyser oss ikke på noen måte. Dessuten er det vanskelig å ta en stikkprøve fra ei uke også generalisere ut ifra det, sa han til Expressen i februar 2017.

Den anerkjente professoren i kriminologi, Leif GW Persson, er også blant dem som sier det rett ut. Da den nå anmeldte etterforskningslederen Peter Springare var gjest i Sveriges Televisions programpost Veckans Brott i februar hadde han dette å si: – Det er en kraftig overrepresentasjon av kriminelle innvandrere. Den er så åpenbar når det gjelder forbrytelser av denne karakteren. Grove. Veldig grove voldsforbrytelser. – Ja, jeg har gjort samme iakttagelse, svarte Persson. – Det gjør alle som har øyne å se med og som holder på med denne typen materiale. I programmet pekte han ut innvandrere/asylsøkere fra Irak, Somalia og Afghanistan.

De to første gruppene er også overrepresentert på norske kriminalstatistikker:

Statistisk sentralbyrå rapporterer:

I kapitlene 3-5 gis en oversikt over registrerte gjerningspersoner, straffede og fengslede. Her viser vi at innvandrere er generelt overrepresentert i forhold til øvrig befolkning, men også at det er vesentlig variasjon etter opprinnelsesland. Innvandrere fra enkelte land (for eksempel Kosovo, Somalia, Irak og Iran) har flere ganger høyere andel gjerningspersoner og/eller straffede, mens andre grupper (f.eks. India, Kina og Filippinene, samt de vestlige landene) er underrepresentert i kriminalstatistikkene. Selv om innvandrere generelt er overrepresentert bør det også nevnes at langt de fleste gjerningspersoner, straffede og fengslede er personer uten innvandringsbakgrunn.

Også her er etterkommerne vesentlig overrepresentert:

Personer med to innvandrerforeldre er også vesentlig overrepresentert i kriminalstatistikkene. Dette er imidlertid en nokså liten befolkningsgruppe hvilket gir stor usikkerhet i tallene. Siden om lag 73 prosent er under kriminell lavalder (per 2008), er dette en gruppe som det vil være mer aktuelt å se nærmere på om noen år når flere har passert kriminell lavalder.

Mønsteret med overrepresentasjon hva gjelder seksualforbrytelser går også igjen:

Oslopolitiets rapporter fra 2001 til 2011 har vist at innvandrermenn fra særlig Afrika, Asia og Midtøsten er kraftig overrepresentert som mistenkte i voldtektsanmeldelser. Andelen gjerningspersoner med «annen landbakgrunn enn norsk» økte fra 53 prosent i 2001 til hele 72,8 prosent på bare seks år i Oslo.

Over til Danmarks statistiks (DS) årlige rapport «Indvandrere i Danmark». DS korrigerer samtlige tall korrigert for alderssammensetning og sosioøkonomiske faktorer, spesielt når det gjelder kriminalitetsindekset fordi det normalt er større kriminalitet i populasjoner med mange unge. Rapporten viser ikke desto mindre at samtlige etniske grupper fra islamske land (som løselig kan benevnes som R3- eller OIC-land) befinner seg i øverste halvdel av kriminalindekset. Disse gruppenes kriminalitet faller heller ikke.

Og igjen: Andregenerasjon skårer høyere på kriminalindekset enn førstegenerasjon, hvilket særlig gjelder mannlige innvandrere fra eks-Jugoslavia, Marokko og Somalia. Sistnevnte har et høyt kriminalindeks (280) når det gjelder spesielt voldsforbrytelser. Etterkommerne skårer imidlertid mye høyere: mannlige etterkommere fra Somalia og Libanon har markant høye indeks for voldsforbrytelser på hhv. 526 og 559, altså mer enn fem ganger så høyt som for gjennomsnittet av alle menn.

Den typen forbrytelser som skaper mest utrygghet, sedelighetsforbrytelser og personfarlig kriminalitet, har økt. Sedelighetsforbrytelser er tilnærmet tredoblet i København, opp fra 23 anmeldelser i første kvartal i 2013 til 60 i samme periode i 2014.

Gruppeovergrep – en tilvandret sportsgren

Tilbake til nabolandet – som vi deler en 163 mil lang grense mot, hvilket bør være egnet til dyp bekymring for norske myndigheter og befolkningen som er disses hender: Etter masseovergrepene i Köln, Kalmar, massive gruppeovergrep på mindreårige jenter under den kommunale ungdomsfestivalen We are Stockholm og de tallrike meldingene om overgrep i offentlige svømmehaller, kartla svensk politi den nasjonale tilstanden med “seksuella ofredande” – seksuell trakassering – blant unge. Kartleggingen omfatter perioden 2011 til 2016 og tar for seg drøyt 10.000 anmeldelser av seksuell trakassering. I følge politiet øker den seksuelle trakasseringen blant unge – 25 prosent økning i perioden 2011-2015 – og forekommer oftest på skolen og i sosiale medier. Som vi vet fra før når det gjelder seksualforbrytelser på våre kanter, handler gjerningsmannen som regel alene og har ingen spesifikk profil. Når det kommer til gruppeovergrep er signalementet og profilen derimot svært entydig; de begås hovedsakelig av gutter og menn fra arabiske og afrikanske land (side 3). De opererer typisk i grupper på 5-8 stykker. Rapporten opplyser om minst ti tilfeller der en ensom jente har blitt omringet av gutter og menn i alderen 14 til 30 år. Offeret blir holdt fast og befølt, og i noen tilfeller fotografert under overgrepet. Et fåtall gjerningsmenn blir identifisert, men i de tilfellene identifisering har vært mulig, har det dreid seg om statsborgere fra Afghanistan, Eritrea og Somalia.

En liten pekepinn får vi også når det gjelder øvrige seksuelle forbrytelser: 13,8 prosent av anmeldelsene av seksuell trakassering i 2015 og 2016 dreier seg om overgrep på åpen gate, parker, gang- og sykkelstier og steder som lekeplasser, skogspartier og parkeringsplasser. De fleste har intruffet i Stockholm, Malmö, Göteborg, Örebro och Eskilstuna. I de fleste tilfellene var gjerningsmannen alene. Få er identifisert, men av signalementet finnes det ingen spesifikk profil og alderen varierer fra unge gutter til menn i 50-60 årsalderen. Av de 17 mistenkte som ble identifisert i 2015, var fire svenske statsborgere, resten utenlandske. Ytterligere 17 ble pågrepet, men deres identitet kunne ikke fastslås. Sverige var en gang i tiden et gjennomregulert land og svenskfødte blir registrert til overmål. At det ikke lot seg gjøre å fastslå de pågrepnes identitet sier med andre ord sitt.

Og nå viser altså den utgaven av Brottsförebyggande rådets (BRÅ) Nasjonale Trygghetsundersøkelse at antallet seksualforbrytelser har økt kraftig i Sverige. Følgelig har noe forandret seg på veldig kort tid der borte, og med mindre det er tilsig av farlige substanser i landets vannreservoarer, har det bare foregått èn omfattende endring og den er demografisk.

Det er så enkelt: fører innvandringen til en økning av antall menn i alderen 18-30 år – den gruppen i verden med størst tilbøyelighet til å begå kriminalitet – vil uvegerlig kriminaliteten i ankomstlandet øke. Det er så innlysende at det er fullstendig ubegripelig at noen i det hele tatt forsøker å benekte sammenhengen mellom innvandringens omfang og karakter og påfølgende kriminalitet.

Av flere draps-, voldtekts- og overgrepssaker det siste året kan vi da også se at europeiske myndigheter i svært mange tilfeller har innvilget beskyttelse til – eller å unnlatt å utvise – unge menn som mottagersamfunnet, og da særlig kvinner og barn, åpenbart trenger beskyttelse mot. Hvorfor?

Europas politiske ledelse vet det også – så hva har de tenkt til å gjøre med det fremover?

Det kan ikke herske tvil om at europeiske myndigheter har visst at å motta store kontigenter av unge innvandrermenn fra noen av verdens mest kvinnefiendtlige land ville få de konsekvensene det nå har fått for vertslandenes kvinnelige befolkning. Den mest kriminelle gruppen på hele planeten, uavhengig av historie og geografi, er nemlig unge menn mellom 18 og 30 år. Rundt en million migranter fra Midtøsten og Afrika ankom Europa i løpet av 2015 og mannsdominansen var og er stor. 66,26 prosent av alle voksne innvandrere som ble registrert i Italia og Hellas i 2015 var menn, og de er ofte enslige, unge i arbeidsfør alder. I følge UNHCR, som foretok en undersøkelse blant de 367.902 som tok seg ulovlig over Middelhavet i første halvdel av 2015, var majoriteten arabiske (78%), sunnimuslimske (87%) menn (83%) i aldersgruppen 18-35 (71%).

Det har ikke manglet på varsler om at mange av disse mennenes kulturelle og/eller religiøse betingede syn på kvinner, seksualitet og kvinners bevegelsesfrihet er sterkt avvikende fra vestlige normer. At vold og voldtekt har sammenheng med overgripers kulturelle kvinnesyn er da også offisielt anerkjent av norske myndigheter, samt danske, svenske og tyske. I Norge har vi nemlig siden 2009 avholdt fem timers kurs på asylsentre for å forebygge vold og voldtekter. Det opprinnelige kurset rettet seg til mannlige asylsøkere og dreide seg primært om mestring av sinne, likestilling og kvinnesyn i Norge. I 2012 gikk Utlendingsdirektoratet inn for å holde ytterligere kurs for forebygging av vold og voldtekter.

Kvinner har allerede begynt å ta sine forholdsregler; færre deltar på det som før var naturlige aktiviteter for dem.

Fra Frankrike rapporteres det for eksempel at halvparten av franske kvinner har endret atferd for å unngå å bli seksuelt trakassert når de benytter seg av kollektiv transport. En undersøkelse fra det nasjonale transportforbundet viser at rundt 48 prosent av franske kvinner bevisst velger bukser og skjerf for å dekke til en eventuell utringning når de skal ta buss eller tog. Nesten halvparten unngår å bruke kollektivtransport på visse tider av døgnet og da særlig om kvelden, for å unngå seksuell trakassering. Nesten 90 prosent av kvinnene oppgir at de har opplevd seksuell trakassering på offentlig transport.

Svenske Kalmar var en av byene hvor kvinner ble utsatt for massiv seksuell trakassering under den tradisjonelle nyttårsfeiringen på Larmtorget i 2016. Politiet mottok anmeldelser fra 33 kvinner.  I år fikk de ingen. Det kunne vært en god nyhet, men det er det ikke. Ifølge politiet var det nemlig betydelig færre kvinner tilstede på Larmtorget i år.

I 2016 rapporterte det populære Eriksdalsbadet i Stockholm at det er merkbart færre tenåringsjenter i svømmehallen, etter at badet, i likhet med en rekke andre offentlige svømmehaller hadde opplevd gjentatte seksuell trakassering og overgrep begått av enslige, mindreårige asylsøkere i 2015. I en tid hvor tilstrømmingen var så stor at asylsystemet og registreringen brøt sammen, gikk altså svenske myndigheter hen og kjøpte hundrevis av kort som ga gutter og unge menn med bakgrunn fra noen av verdens mest kvinnehatende samfunn – hvor kvinner blir pakket inn for ikke å synes, kjønnssegregering er utbredt, seksualisering av kvinner og et generelt forskrudd forhold til kjønnsrelasjoner og normal seksualitet likeså – gratis adgang til offentlige svømmehaller, også når de ankom uten voksne tilsynspersoner og/eller tolk. Foregår det noe som i det hele tatt kan minne om tenking på europeiske politikere og byråkraters kontorer?

At den politiske ledelsen og medier forsøker å dreie fokus vekk fra og/eller underspille den svært alvorlige problematikken, er knapt til å begripe. Så har da også samfunnsdebatten blitt deretter; tilliten til myndighetene og mediene likeså.

I flere av landene asylinnvandrerne kommer fra, bruker gutter og menn seksuell trakassering/overgrep for å jage kvinner ut av det offentlige rom. “Vi har å gjøre med et fenomen som begrenser kvinners bevegelsesfrihet… og truer kvinners deltagelse i alle aspekter av livet”, sa en egyptisk kvinnerettsaktivist om arabiske menns omfattende seksuelle trakassering av landets kvinner. Og deres fremgangsmåte ser ut til å fungere utmerket i Europa også.

Spørsmålet er hvorfor i all verdens land og riker våre myndigheter tillater dette? I disse valgkamptider skylder den politiske ledelsen og opposisjonen, som på alle måter også er ansvarlig for innvandrings- og asylpolitikken som har vært ført, befolkningen å svare på hva de tenkte på – for ikke å si med – og hva de konkret akter å gjøre med feiltagelsen i årene som kommer.