Dagbladet 26. juli
Indoktrineringen fortsetter i Dagbladet. Journalist Morten Strand sier at italienske myndigheter nå trygler om hjelp – men Europa vil ikke hjelpe. Intet mindre.
Strømmen av ikke-flyktninger over Middelhavet fortsetter. Hver dag kommer det rundt 4.500 mennesker til italienske havner fra et kontinent med en befolkningsvekst som har kommet ut av kontroll.
Innen 2100 er det ventet at det bor 3,2 milliarder mennesker i Afrika. Ingen andre steder i verden vil oppleve en så dramatisk befolkningsvekst. I løpet av dette århundret kommer halvparten av verdens barn til å være afrikanske. Det kommer frem i rapporten Generation 2030, forfattet av UNICEF.
Babyboomen står i kontrast til de lave fødselsratene i Europa. Barnedødeligheten går ned og levealder går opp. I henhold til rapporten kommer det til å fødes to milliarder afrikanske barn de neste 35 årene!
Tallene er svimlende. En milliard mennesker i Afrika forventes å være under 18 år innen 2050. Man kan bare tenke seg den kjempebølgen av mennesker som vil prøve å komme seg til Europa.
For eksempel sier professor Tore Linné Eriksen: «En liten gruppe av ungdommene kommer til å få det mye bedre enn noen generasjon før dem har hatt. Men, om du ser på det store bildet så er arbeidsløshet allerede et enormt problem i Afrika.»
Nå handler det om drømmen om Europa. Komme seg vekk fra et overbefolket kontinent – et kontinent uten særlige forhåpninger om en bedre fremtid.
Internettportaler beskriver et Europa fra den lyse og vakre siden. Det virker forlokkende for dem, særlig på unge menn, som står i startblokken i livet. Men journalist Morten Strand har selvsagt en politisk agenda når han kveser pennen i Dagbladet:
«Norske politikere er feige. Isteden for å kjempe om å være strengest i asylpolitikken, bør de se hvordan de kan bidra for å hjelpe Italia og Hellas, som tar mesteparten av byrden.»
Selvsagt, det er Ann-Magrit Austenå, generalsekretær i NOAS, som er Dagbladet og Strands kontakt når innvandring er på agendaen. Norge må bidra mer og ta imot flere er tonen fra den kanten – og det selv om Norge ligger i verdenstoppen i bistand og antall asylsøkere som får oppholdstillatelse i forhold til folketallet.
Det blir det aldri godt nok, dere.
Innvandringsliberalere, som ofte sitter i godt beskyttede stillinger uten å måtte få føle på konsekvensene av sitt redd-verden-image, har ingen planer om å forholde seg til realitetene.
Strand fortsetter:
«I Norge ble det unntakstilstand da drøye 5500 asylsøkere kom til Norge via Russland i 2015. På drøye seks måneder i år har drøye 93 000 personer ankommet Italia med båt, hittil i år.»
Hva er det Strand vil? Kan han ikke istedenfor å hovere og latterliggjøre Norge, fortelle leserne om en folkevandringstid som er i emning, som må stoppes før Europa havarerer under trykket av afrikanere vi i lengden ikke greier å brødfø?
Den italienske generalen Vincenzo Santo sier til avisen Libero (noe Strand ikke nevner):
«Det ville ikke være noe vanskelig å stanse migrantstrømmen over Middelhavet. Det er bare å bruke de militære styrkene til det de er ment for.»
Vi har virkemidlene, fastslår Santo, og legger til at det ikke trengte å ta mange dagene å få stoppet strømmen av migranter.
Fraværet av effektive tiltak fra EU tilsier at myndighetene i Italia på et eller annet tidspunkt må ta konsekvensene av at landet er et attraktivt yttergrenseland. I i årevis har man prøvd å skyve ansvaret over på EU og andre europeiske land, uten at det har hjulpet. Italia er i unntakstilstand, noe som også innebærer muligheter. At virkemidlene er uspiselige for godhetsposørene, ikke minst blant journalistene og de som livnærer seg av migrantkrisen, sier mest om hvor virkelighetsfjern de samme er.
For selvsagt må Leger Uten Grenser få sin flik når Dagbladets Strand skal fremme sitt innvandringsliberale ståsted. Idealister søker likesinnede, ikke sant? Leger Uten Grenser med sin grenseløs kjærlighet til hele menneskeheten, og ditto ansvarsløshet for konsekvensene av sin godhet, passer som hånd i hanske for redaksjonen i Dagbladet.
Franscesco Di Donna (Leger Uten Grenser): «Den generelle følelsen er at Europa burde hjulpet oss mer.»
Ikke sant? Det blir aldri godt nok.
Noen mennesker er så full av selvgodhet at uansett hva Norge måtte finne på å gjøre, er det en tapt sak. Norge er og forblir et egoistisk og feigt land.
Italia kan rydde opp i egen bakgård og Leger Uten Grenser burde disponere ressursene bedre. Hjelpe mennesker hvor nøden er størst, istedenfor å bidra til at båttrafikken over Middelhavet fortsetter.
Det er på tide at italienske myndighetene lytter til sin general Vincenzo Santo. Italia må stenge havnene og stoppe idealistene på havet. Men neida, ifølge Strand er det norske politikere som er feige. Og på en måte har han rett. PK-eliten på Stortinget fortsetter med unnfallenhet og bortforklaringer når innvandringsspørsmålet reises. De svarer unnvikende om Norges fremtid, uten at mediene følger opp. Politikerne snakker helst ikke om kriminaliteten som spirer i hovedstaden, ei heller når vi har skyting i gatene og bekymringsmeldingene tikker inn fra Groruddalen.
Det kan nesten virke som Strand og hans likesinnede ikke ser de store linjene, eller er det bare digre ideologiske skylapper som spiller dem et puss? For det er ikke slik at Europa ikke vil hjelpe, det handler om at den hjelpen som virker vil ikke godhetsposørene godta.