Når man leser Nationella Operative Avdelningens (NOA) rapport fra juni, skulle man tro at man leste om Midtøsten. Men nei, det NOA beskriver er det som i Sverige kalles for «utsatte områder» eller «særskilt utsatte områder» – komplette parallellsamfunn i og rundt storbyene Stockholm, Malmö og Göteborg.
Et utsatt område defineres slik: et geografisk avgrenset område som karakterisers av en lav sosioøkonomisk status og der de kriminelle påvirker lokalsamfunnet. Virkningen er snarere knyttet til den sosiale konteksten i området enn de kriminelles utstuderte vilje til å ta makten og kontrollere lokalsamfunnet. Påvirkningen kan skje direkte gjennom trusler og utpressing, eller indirekte gjennom offentlige voldshandlinger som kan skade tredjepart, åpenlyst narkosalg og utagerende misnøye med samfunnet. Effekten blir at beboerne i området opplever utrygghet, som igjen fører til minsket tilbøyelighet til å anmelde kriminalitet og minsket vilje til å medvirke i rettsprosessen. 32 områder befinner seg i denne kategorien.
Særskilt utsatte områder preges av det samme, bare i sterkere grad. I disse områdene er det vanskelig eller tilnærmet umulig for politiet å fullføre oppdrag. I mange tilfeller har det skjedd en normalisering av tilstandene, som har ført til at politiet eller beboerne ikke engang reflekterer over hvor avvikende de egentlig er. Området preges også av parallelle samfunnsstrukturer, religiøs ekstremisme og høy konsentrasjon av kriminelle. Det var 15 områder i denne kategorien ved utgangen av 2015. Nå har de økt til 23.
I 2015-rapporten gjorde politiet oppmerksom på risikoen for at årets omfattende migrantstrøm ville å få stor påvirkning på de aktuelle områdene. Det fikk de for så vidt rett i, hvilket vi skal komme tilbake til.
Politirapporten viser til fulle hvor galt det går når samfunnet mister kontrollen over deler av eget territorium. Resultatet er tiltagende lovløshet, som spiller over i det øvrige samfunnet. I realiteten representerer de fremvoksende parallellsamfunnene en direkte utfordring av rettsstatens lover, institusjoner og maktmonopol.
Enklavene gjør det mulig for personer å leve helt utenfor det svenske samfunnet. Kriminelle nettverk kan skaffe dem boliger, svart arbeid, penger og beskyttelse.
Og problemet nedarves fra generasjon til generasjon. Den kriminelle strukturen i disse områdene er bygget opp gjennom generasjoner og har fått utvikle seg i fred over flere tiår, frem til det nå eksisterer en helt alternativ sosial orden. Voldparatheten er høy. Mange av barna i disse områdene blir regelrett oppdratt til å ikke samarbeide med politiet og danne en enhetlig front mot svenske myndigheter. Selv små barn oppfører seg provoserende overfor politiet og da særlig overfor kvinnelige betjenter. Atferden forverres i takt med at de blir eldre.
Når politiet forsøker å pågripe noen i disse områdene, samler store folkemengder seg raskt og forsøker å befri vedkommende. Politiet blir jaget med steinkast, spark og slag. Situasjoner som tidligere ble løst av en patrulje, krever i dag to til fire patruljer. Redningspersonell som brannslukningstjenesten opplever det samme og må ofte ha politieskorte når de beveger seg inn i områdene. Ambulanser blir kastet stein på, utrustning stjålet og bilene ødelagt. Allerede i 2014 var arbeidsforholdene for ambulansepersonell blitt så ille at daværende ordfører i ambulanseforbundet Henrik Johansson krevde militærutrustning for de ansatte.
NOA anslår at det finnes rundt 200 bander i forstedene, med til sammen 5 000 aktive medlemmer og opptil 550 toneangivende ledere. De har et omland på minst 11 000 personer som risikerer å ende i kriminelle miljøer. Til sammenligning består det norske forsvaret av 16 048 personer.
Det er også uroligheter mellom forskjellige etniske grupper, ettersom historiske og aktuelle konflikter globalt gir seg utslag lokalt. I tillegg kommer sekteriske konflikter mellom shia- og sunnimuslimer.
I majoriteten av de utsatta områdena sker våld i offentlig miljö och främst inom den kriminella miljön men det påverkar i stor utsträckning hela området. Våldet får en social betydelse där heder och respekt spelar en viktig roll och där ett gemensamt våldskapital kan omsättas i pengar och makt. Eftersom en kriminell förmåga byggs upp över tid genom personliga egenskaper, erfarenheter och våldskapital är det viktigt att statuera makt och direkt visa vad som händer när man blir kränkt. Inom narkotikahandeln kan det exempelvis handla om att straffa någon som inte gjort rätt för sig för att säkerställa framtida betalningar men också för att värna om sina revir.
Mycket tyder på att våldet är normaliserat bland de kriminella i områdena och att de äldre och tongivande använder våld som uppfostrings- och konfliktlösningsmetod. Unga socialiseras genom detta tidigt in i våldskultren och knyts till kriminella strukturer genom social inlärning som överförs från de äldre till de yngre vilket ses i att unga gärningsmän utför rån och utpressningar.
Terskelen for å anvende skytevåpen har blitt lavere og volden er mer impulsiv. I flere av skyteepisodene har både offer og gjerningsmann vært mindreårige. Det forekommer til og med at barn på ni år hjelper til med å transportere våpen og narkotika for voksne kriminelle. Våpen og eksplosiver gjemmes i nærmiljøet.
Overgrep i forbindelse med rettssaker er utbredt. Den som anmelder og medvirker til politiets etterforskning blir utsatt for trusler og vold. Det skjer enten direkte eller ved at de kriminelle markerer sitt nærvær i rettssalen. Til tider tilbyr de privat økonomisk erstatning for å få folk til å la være å anmelde eller å trekke anmeldelsen tilbake.
Intimidering av personer ansatt i offentlig forvaltning forekommer også. Det skjer i et forsøk på å påvirke saksbehandlingen i bestemte saker. Også dette foregår gjennom direkte og indirekte trusler, eller hærverk og brannstiftelse på offentlige bygninger. Både Kronofogden og Försäkringskassan vil ha politibeskyttelse når de har ærend i visse områder. Det er vanlig at sosialtjenesten, vektere og hjemmehjelper blir utsatt for trakassering. Politiet opplever i økende grad at selv ikke statsansatte, vektere eller andre som arbeider i området vil oppgi navn når de gir politiet informasjon. Denne tendensen gjør seg til og med gjeldende innad i politiet.
I de særskilt utsatte områdene eksisterer det nå en sterk alternativ samfunnsinnretning og kriminelle aktører synes i stadig større grad i politiske sammenhenger. Islamister og radikale trossamfunn gjør seg også kraftig bemerket, og har fungert som pådrivere i utvikling av parallellsamfunnene.
Politibetjenter blir utsatt for direkte og indirekte trusler selv når de ikke er tjeneste; kriminelle gjør f.eks. oppmerksom på at at de kjenner til politibetjentens privatliv, og spør om hvordan barna har det, om vedkommende trives i eget boligområde eller om vedkommendes bil fungerer bra.
Å drive lovlig næringsvirksomhet i områdene er umulig uten å forholde seg til de kriminelle nettverkene. De blir tvunget til å betale beskyttelsespenger eller til å overlate hele virksomheten til de kriminelle for spottpris. Restauranter og forretningslokaler brukes som oppbevaringsplass for narkotika og tyvegods. De kriminelle demonstrerer regelmessig sin makt ved å åpent stjele varer i butikkene eller spise gratis i lokale restauranter. Mange butikkinnehavere har for øvrig ikke helt rent mel i posen selv; det er helt vanlig at tyvegods, smuglersprit og -røyk selges åpent i områdets butikker, noen på eget initiativ, andre fordi de kriminelle presser dem til det.
Beboerne er generelt uvillige til å snakke med politiet, hvilket gjør det vanskelig å etterforske forbrytelser. Tausheten har flere årsaker: at man ikke vil blande seg i andres saker, ikke angi naboen eller redsel for represalier.
De siste årene har den alternative sosiale ordningen og de kriminelles påvirkning fått enda sterkere feste.
I områdena syns redan hos barn ett socialt beteende att sätta sig upp mot polis som med åldern övergår till att medvetet försöka skrämma poliser genom subtila hot. I vissa fall har det gått så långt att poliser tagits ur tjänst för att de blivit så hårt ansatta. Kränkningar och kränkande tillmälen är vardag för poliserna i yttre tjänst i många områden. Yngre poliser eller de som vanligtvis inte arbetar i området upplevs få ett mer konfrontativt bemötande och på några platser blir kvinnliga poliser hårdare åtgångna.
Det förekommer även att poliser blir misshandlade vid tjänsteutövningen eller får ta emot hot mot dem som privatpersoner. Polispersonal möts också återkommande av stenkastning, bangers, pyroteknik och grön laser som riktas mot dem. Detsamma gäller för ambulanspersonal, räddningstjänst och andra samhällsaktörer som verkar i områdena. Skadegörelse på polisens fordon är vanligt varför de inte kan lämnas obevakade. Under 2016 har det vid flera tillfällen krävts att polisen utlyst särskild händelse för att klara av att hantera den rådande situationen kopplad till de utsatta områdena både avseende kriminella konflikter och upplopp.
Det er i det hele tatt vanskelig for politiet å etterforske noe som helst i de aktuelle områdene. Beborne har god kontroll på hvem som hører til der og ikke, og sivile spanere blir raskt avslørt. I de fleste områdene holder personer vakt for beskytte den kriminelle virksomheten, og det etableres rask varslingskjeder når politiet arbeider der. Det skjer via SMS, sosiale medier, apper, walkie talkie eller rett og slett ved hjelp av personer som sykler rundt omkring. Ved pågripelser oppstår raskt større folkemengder. Stemningen blir hurtig hatsk og truende, og ender av og til i befrielsesforsøk, voldelige angrep med slagvåpen eller rene opptøyer.
Konfrontative hendelser følges ofte av vandalisering eller bilbranner. Det finnes indikasjoner på at de kriminelle nettverkene kan styre ordensforstyrrelser, hærverk og angrep i retning av politiet, enten for å få jobbe i fred eller for å vise misnøye og makt.
Vad som avses med begreppet ”Parallella samhällsstrukturer” är inte fullt definierat och därför finns det också ett stort tolkningsutrymme för vad som menas med detta. I detta sammanhang avses ”ett tillstånd av social ordning” som kan tillgodose behov genom alternativa lösningar parallellt till det lagstadgade samhällssystemet och samhällsfunktionerna. Parallella samhällstrukturer är problematiska när de bidar till en alternativ social ordning i lokalsamhället, som hotar eller utmanar den svenska demokratiska samhällsordningen och svensk lag. Likaså när den alternativa lösningen sker i en gråzon, mellan den legala och illegala samhällskontexten, och/eller försätter individen i en beroendeställning, en rättslös eller annars utsatt situation.
Den sosiale ordningen i områdene avviker fra det demokratiske systemets normer, økonomi og rettspraksis. Aktører som ikke representerer det demokratiske systemet har i forskjellig grad fått betydning for områdenes utvikling. Først og fremst er det de kriminelle, men det det er også religiøse ledere som sprer budskap som står i strid med det svenske samfunnets verdier.
Fordi parallellsamfunnene gjør det mulig å leve helt avsondret fra det øvrige samfunn, tiltrekker de seg innvandrere som oppholder seg ulovlig i Sverige. Således er det en jevn tilvekst av personer som lever utenfor samfunnet, hvilket øker de kriminelle aktivitetene og den svarte økonomien.
Tvister blir løst utenfor det ordinære rettssystemet. «Domsavsigelser» og megling forekommer også. Dette muliggjøres av en tilvandret tradisjon for å løse konflikter innen familien, og fordi det legale systemet ansees som illegitimt, sendrektig eller for dårlig tilpasset beboernes tradisjonelle rettsoppfattelse.
Den nedarvede tradisjonen med å holde en samlet front mot myndighetene tydeliggjøres av foreldre som overfor politiet blånekter for at barnet deres har begått en forbryelse og bestrider at det er tilfelle til tross for at bevisene er overveldende. Så straffer de selv barnet når politiet har gått. Dette signaliserer til barnet at det er i sin skjønneste orden å lyve til politiet og at «rettsavgjørelser» skjer innen familien. Slik videreføres en tradisjon for å ikke samarbeid med politiet og å stille seg utenfor svensk lov.
I noen områder har utviklingen av en alternativ sosial orden gått så langt at beboerne har tilpasset seg de normene som er bygget opp og ikke finner noen større verdi i å blande seg med det øvrige samfunnet. Det er forskjell på hvor langt utviklingen har kommet, men felles for dem alle er at de har nådd en grense for hva som kan ansees som akseptabelt i en rettsstat, konstaterer politiet.
Ekstremisme er høyst tilstedeværende i de fleste av de utsatte områdene. Størst påvirkning har islamistisk tankegods. Den er mest utbredt i særskilt utsatte områder og henger sammen med den alternative sosiale ordningen som er påvist der. Det finnes også en sammenheng mellom personer som verver seg til terrororganisasjoner i Midtøsten og utsatte områder. Islamsk propaganda spres åpent i områdene med flygeblader og oppsøkende virksomhet.
I flere tilfeller har islamister og fundamentalistiske muslimer verbalt trakassert personer de oppfatter som dårlige muslimer. Deltagere ved ulike sammenkomster har attpåtil blitt fysisk angrepet da islamister har oppfattet sammenkomstene som upassende. I flere av de utsatte områdene er det sterke meninger om hvordan kvinner skal kle seg og det finnes kaféer hvor kvinner ikke har adgang.
Høyreekstreme bevegelser er også i vekst i forsteder der det finnes utsatte områder, og politiet tror at det kan lede til en ond spiral. Økende høyreekstremisme fører til uro blant muslimer, og da radikalisering og rekruttering av ungdommer i utsatte områder pågår for fullt, kan flere la seg overbevise og verve som et «mottrekk». Dette kan i sin tur gi anti-jihadistiske bevegelser flere tilhengere og sluttresultatet blir en økt polarisering av hele det svenske samfunnet.
Der rettstaten med sitt voldsmonopol og likhet for loven trekker seg tilbake, etterlates et vakuum som raskt inntas av andre aktører. Kulturen og den påfølgende atferden i parallellsamfunnene er ikke bare et angrep på politiet og redningspersonell, det er et angrep på demokratiet og hele vår rådende samfunnsordning. Utfordringen og de direkte angrepene som utgår fra parallellsamfunnene på vår samfunnsform kan ganske enkelt ikke ignoreres eller bortforklares som «enkeltepisoder» lenger.
Det er ingen regjeringer som alene har skylden for at disse tilstandene har fått utvikle og befeste seg: det er en kollektiv, massiv svikt gjennom flere tiår, den politiske ledelsen har sittet med hendene i fanget og latt det skje. Først lot man som man ikke så det, så ville man ikke snakke om det og rasisterklærte alle som gjorde, deretter benektet man det – og nå ligger regningen på bordet. Svensk politi tror til og med at det kommer til å gå fra vondt til verre fremover, ikke minst fordi den mannsdominerte innvandringen har endret landets kjønnsbalanse. Sveriges befolkning vil øke til 11 millioner om ti år, og det vil da være 77 000 flere menn enn kvinner. Dette vil i seg selv øke antallet forbrytelser ettersom menn dominerer kriminalstatistikkene. Det er grunn til å minne om at innvandringen allerede har endret kjønnsbalansen i Norge. Ifølge Statistisk sentralbyrå var det per 1. januar 2015 31.800 flere menn enn kvinner i Norge, og antallet menn vokser nå raskest.
Denne utviklingen finner sted i nær sagt alle vest-europeiske land; den eneste forskjellen er hvor langt enkeltlandene er i løypa. Skal vi tro vårt eget politi, spirer de samme problemene her også. Finnes der noen offisielle konsekvensanalyser eller en plan B?