– Listhaugs «svenske tilstander» populært på ytterste høyrefløy, hojer NTB i en melding som er gjengitt i en rekke medier.
Sylvi Listhaug skal nemlig til Sverige, nærmere bestemt det såkalt «særskilt utsatte området» Rinkeby. Sveriges svar på Kripos, Nationella Operative Avdelningens (NOA) rapport fra juni, definerer disse områdene slik:
Utsatt område: et geografisk avgrenset område som karakterisers av en lav sosioøkonomisk status og der de kriminelle påvirker lokalsamfunnet. Virkningen er snarere knyttet til den sosiale konteksten i området enn de kriminelles utstuderte vilje til å ta makten og kontrollere lokalsamfunnet. Påvirkningen kan skje direkte gjennom trusler og utpressing, eller indirekte gjennom offentlige voldshandlinger som kan skade tredjepart, åpenlyst narkosalg og utagerende misnøye med samfunnet. Effekten blir at beboerne i området opplever utrygghet, som igjen fører til minsket tilbøyelighet til å anmelde kriminalitet og minsket vilje til å medvirke i rettsprosessen. 32 områder befinner seg i denne kategorien.
Særskilt utsatte områder preges av det samme, bare i sterkere grad. I disse områdene er det vanskelig eller tilnærmet umulig for politiet å fullføre oppdrag. I mange tilfeller har det skjedd en normalisering av tilstandene, som har ført til at politiet eller beboerne ikke engang reflekterer over hvor avvikende de egentlig er. Området preges også av parallelle samfunnsstrukturer, religiøs ekstremisme og høy konsentrasjon av kriminelle. Det var 15 områder i denne kategorien ved utgangen av 2015. Nå har de økt til 23.
I mars ble det kjent at myndighetene ønsker å bygge en politistasjon i Rinkeby, men at det ikke kom inn noen anbud fra bygningsbransjen fordi det ble ansett som altfor farlig å bygge noe slikt i området. De «svenske tilstandene» i Rinkeby er med andre ord forlengst påvist og konstatert av det offisielle Sverige og ikke minst: de uheldige innbyggerne som lever under de kriminelles og religiøse fundamentalistenes regime. De som ikke støtter opp under det i form av den «sosiale konteksten», vel og merke.
Men hey, vet du hvem andre som også snakker om «svenske tilstander»? Noen på ytre høyre- og/eller konspirasjonsfløyen, blant dem en tidligere Vigrid-fyr. At Listhaug er bekymret for – og hvem ville ikke vært det etter å ha lest NOAs rapporter? – og snakker om svenske tilstander, er følgelig å understøtte Vigrid-typer og andre ufjelge elementer, mener seniorforsker ved Holocaustsenteret (HL-senteret) Cora Alexa Døving.
Frp-statsråd Sylvi Listhaug spiller på frykt og konspirasjonssnakk som finnes på høyreradikale og ekstreme nettsider, mener forsker Cora Alexa Døving.
Statsråden uttrykker frykt for hvilke følger høy innvandring og flyktningankomster kan få for velferdsstaten og samfunnet generelt. Det har hun rett til, mener Døving.
– Men at hun bevisst spiller på konspirasjonssnakket og nasjonalismen, er kritikkverdig. Hun er med på å trigge forestillingene hos dem som er redde for at deres identitet som majoritet er truet, sier seniorforskeren til NTB.
Litt på sidelinjen: ser en på de tilnærmet lovløse tilstandene i parallellsamfunn hvor grupper fra den islamske verden dominerer, så vil nok det fleste, deler av minoritetene inklusive, oppfatte det som uheldig at deres «identitet som majoritet» er truet. Ingen av de aktuelle områdene var slik fra begynnelsen og de gikk heller ikke fra A til B over natten. På et punkt gikk utviklingen skeis, og selv innvandrere fra samme del av verden som dagens «majoritet» flykter hvis og når de kan.
Så når Døving først drar frem hvem som er bekymret, kunne hun like gjerne nevnt politiet, det meste som kan krype og gå av offentlig redningspersonell, hvorav ambulanseforbundet faktisk krever militærutrustning for å i det hele tatt bevege seg inn i de svenske tilstandene, lovlydige innvandrere med integreringsvilje, en rekke forskere og samfunnsdebattører, svenske myndigheter (om enn motstrebende) og svenske medier (ditto). Men det ville jo ikke fremstilt Listhaug i et fullt så dårlig lys, så Døving velger naturligvis å fremheve mer ufjelge typer og nettsider.
– På sidene vi har sett på, er nyhetssaker om Sverige veldig populære, saker om hvor galt det går med Sverige som har tatt inn så mange flyktninger og innvandrere og der man har vært mer åpen for ideen om et multikulturelt samfunn enn i Norge, sier Døving til NTB.
…
Mange som ytrer seg på sidene Døving forsker på, ser på flyktningankomster særlig fra muslimske land, som en sammensvergelse. Muslimene ansees å inngå i en hemmelig plan om å ta over Europa, gjerne i ledtog med partier på venstresiden. De har en villet plan om å undergrave vestlig kultur. Å framstille muslimer som voldelige er en del av bevisførselen, ifølge seniorforskeren.
– Når de refererer til Sverige er det med en mistenksomhet om at politikerne skjuler noe. Det kan være kriminalitetsstatistikk, det reelle antall flyktninger som kommer eller at de som kommer bærer på farlige virus, sier Døving.
Forskeren har tilsynelatende ikke fått med seg dette selv, men NTB påpeker at den mistanken ikke er helt grunnløs:
Anklager om at kriminalitet begått av minoriteter blir forsøkt skjult, er ikke uten rot i virkeligheten. Både i Sverige og Tyskland har politi og medier blitt kritisert for å legge lokk på tilfeller av overgrep, trakassering og ran begått av asylsøkere og menn med minoritetsbakgrunn.
Det er altså fæle folk vi har med å gjøre, og de støtter Listhaug alle sammen, gjør de! Ikke bare det, for i retur gir nemlig Listhaug dem fyr på peisen. Glem politi, myndigheter, redningspersonell, oppegående ikke-fæle debattanter og forskere, medier, innvandrerorganisasjoner og enkeltpersoner som alle ser det Listhaug ser og bekymrer seg for. Når fanklubben er så grumsete, hva sier ikke det om Listhaug og alle de andre som snakker om «svenske tilstander», liksom?
Assosiasjonsrekken er upåklagelig.
Så upåklagelig at man kan mistenke Døving for å ha lest særlig side tre i notatet «Innspillsmøte om handlingsplan mot antisemittisme, 29. juni 2015» fra sin egen arbeidsplass om hvordan negative «bilder av jøder oppstår»:
Mange av de negative erfaringene var også knyttet til den israelsk-palestinske konflikten og en tett assosiasjon mellom begrepene «jøde» og «israeler». Beskrivelsene viste hvordan selve bildet av hva en jøde er, blir påvirket av konflikten. Når Israel assosieres med vold og overgrep i relasjonen til palestinerne, medfører koblingen mellom «jøde» og «israeler» at også forestillingen om «jøden» blir voldelig.
Man skulle jo ellers tro at assosiasjonsrekken notatet beskriver er ment for å forstå en mekanisme, ikke som en brukermanual for å sette politikere man ikke liker i et dårlig lys.