Det pågår et generasjonsoppgjør blant yngre og eldre muslimer i Europa, og det går ikke i riktig retning. De unge søker seg til fundamentalistiske moskeer. Her skaper de seg identiteten som foreldrene ikke klarte å gi dem gjennom oppveksten: ikke ble de norske, og ikke ble de pakistanske. De velger selv å kjøre den muslimske identiteten i front, og slik bli en del av det grenseløse muslimske fellesskapet, ummahen. De søker seg til en «tidløs» utgave av islam, skriver Kristeligt-Dagbladet (betalingsmur), som da blir en rendyrket salafistisk versjon.
Mens forældre og bedsteforældre primært frekventerer moskéer, der prædiker deres hjemlands vemodige takter, søger den nye generation af muslimer mod nye moskéer, som i globaliseringens ånd præsenterer en mere tidløs udgave af islam, der går på tværs af lande og traditioner. Det fortæller islamforskere fra europæiske lande, som også advarer om, at mange nye moskéer er præget af en fundamentalistisk islam-tolkning, den såkaldte salafisme.
De unge vil ha steining, pisking, halshugging og strupeskjæring, som disse i Islam Net i Oslo.
De unge tar over
I Frankrike tas moskeer nå i stor grad over av unge, inkludert unge imamer, som typisk har fått utdannelsen i Egypt og Saudi-Arabia, sier sosiologen og islameksperten Raphaël Liogier.
”I dag søger muslimerne en universel, global islam og foretrækker imamer, der er uddannet ved internationale islamiske institutioner i Egypten eller Saudi-Arabien. Frankrig tæller kun omkring 120 egentligt salafistiske moskéer, men salafismen er en bølge, som præger islam og de unge muslimer i Frankrig generelt,” siger han.
Urovekkende undersøkelse
En undersøkelse i fjor viste at nesten 30 prosent av franske muslimer kan defineres som fundamentalister. De vil at sharia skal styre samfunnet de lever i. 46 prosent anses som sekulære, mens 25 prosent verken er det ene eller andre, og anses som svært viktig å få dyttet ideologisk over i den sekulære kategorien.
Man ser samme mønster i Storbritannia.
Heller ikke unge britiske muslimer interesserer sig for de moskéer, som de ældre generationer kommer i. Det vurderer Daniel DeHanas, lektor ved Kings College London og forfatter til bogen ”London, Youth, Religion and Politics”. De unge tiltrekkes av en islam fri for kulturelle, nasjonale trekk.
”Mange unge er tiltrukket af en udgave af islam, som har skåret den kulturelle praksis fra, og som repræsenterer, hvad de ser som en mere ren og tidløs kerne af islamisk ideologi. De søger også autoritet fra mere globale kilder, som kan omfatte prædikanter fra den arabiske verden og USA,” siger Daniel DeHanas og tilføjer, at det ikke betyder, at de unge søger en mere radikal udgave af islam.
Vel, der tror jeg nok DeHanas bommer. Den ene undersøkelsen etter den andre siste omlag ti årene, viser med tydelighet at de unge er mer fundamentalistisk innstilt. Her er den mest omfattende, Living apart together, som viser at de unge i mange spørsmål er rundt dobbelt så ofte fundamentalistisk innstilt enn de eldre. Kanskje ikke så underlig all den tid at halvparten av nye moskeer i Storbritannia i 2014 og 2015 var salafistiske. Også Tyskland sliter med det samme:
Fundamentalistisk islam er dog tilsyneladende også på fremmarch i Storbritannien. Ifølge Anabel Inge, forfatter til bogen ”The Making of a Salafi Muslim Woman”, var halvdelen alle nye moskéer i 2014 og 2015 salafistiske.
I Tyskland udgør nye salafistiske moskéer en af hovedårsagerne til radikalisering af unge, mener Karsten Jung, professor i religionspædagogik og redaktør på bogen ”Islamisme i skolerne”.
”’Normale’ moskéer har det samme problem som de fleste kirker: Deltagerne er gamle, og moskéerne er ikke attraktive for de unge. Men især de såkaldte salafistiske grupper kommer med attraktive tilbud,” sagde han i Kristeligt Dagblad i går.
Den islamske staten og salafister
En tysk rapport fra en delstat viser at rundt halvparten av dem som vervet seg til Den islamske staten var aktive i moskeer. Fra Danmark heter det også at salafismen vinner frem.
Thomas Hoffmann, professor og islamforsker ved Københavns Universitet, vurderer, at salafismen er kommet mere frem blandt unge. Han peger også på et opgør med forældrenes lokalt prægede islam og tilvalget af en mere universalistisk islam.
”Det kan både være en progressiv udgave, men dem er der ikke så mange af, og en fundamentalistisk udgave, som samler mange på tværs af nationaliteter. Det er den universelle ånd i islam, man mener at tilbyde, og det er især et ungdomsfænomen, så på det punkt kan man tale om et generationsopgør,” siger han.
Lars Gule: -De vokser det av seg
I 2012 hadde jeg den «ære» av å bli invitert til debatt på Høyskolen i Oslo og Akershus av salafistene i Islam Net. Temaet var «Human Rights in Islam. Just or Unjust?» «Utfordreren» var shariaeksperten Fadel Soleiman, og amanuensis Lars Gule deltok også. NRKs Åse Cathrine Myrtveit spurte Gule privat før seansen om hans ideologiske vurderinger av de unge i niqab, hijab og posebukser.
Gules svar var ca. slik:
-De kommer til å vokse det (ideologiske) av seg. De blir voksne, yrkesaktive, de stifter familie og får barn, og får annet å tenke på.
Altså blir de ideologisk harmløse med årene. Ja, vi har jo sett utviklingen til Arfan Bhatti, til den britiskfødte juristen Anjem Choudry (50), og til Aisha Shezadi Kausar, som gikk fra skoleforedrag til kamp for Den islamske staten i Syria, der hun ble kona til Bastian Vasques, sistnevnte drept av IS fordi han tok livet av sønnen til Kausar (som Bhatti var faren til).
Jeg ville ikke veddet på at Gule fikk rett denne gangen heller. Når Sylvi Listhaug nå vil sette opp en liste over hatpredikanter hun ønsker å forby innreise til Norge for å beskytte ungdom mot ideologisk mørklegging, vil nok snittalderen på disse herrene bli ganske høy. Bilal Philips er 70 år, Zakir Naik er 52 år. Eksempelvis.