HRS har ved flere anledninger avdekket kriminalitet i hovedstaden, eller rettere sagt: på Oslo øst, som våre politikilder direkte knytter til innvandring. Merk så at det er politikilder og politi i felten som forteller dette, ikke noe vi «mener og tror».
På tross av
I mai rapporterte vi om steinkasting, branner, knivstikking, voldstrusler, narkotika – og «truslene» i Groruddalen om å opprette borgervern – hendelser som politiet dysset ned og som mediene viste liten interesse for (jo da, unntaket var Anders Magnus i Dagsrevyen, men han fikk så hatten passet). Noen uker senere publiserte vi et intervju med en representant fra styret i et borettslag på Stovner, som i fortvilelse har bedt politiet om hjelp på grunn av grov trakassering fra guttegjenger, med barn helt ned i 8-års alderen. Her var det sentrale vold, slåssing, intoleranse mot ikke-muslimer, og voksne som lever på trygd, men like fullt ikke prioriterer tid sammen med barna. Deretter publiserte vi en vidoe som viser den råere ungdomsvolden som gjør seg gjeldende, også ved at det avtales slåsskamper og der den minste bagatell kan utløse grov voldsbruk. Kort etter publiserte vi en sak om den skumle gjengutviklingen som har tatt seg opp i Oslo (øst), som handler om så langt mer enn bilbranner, men også om trusler, lemlesting og drap – og at våpen florerer.
Samtlige av disse sakene kunne vi publisere på tross av tausheten fra både politi og landsdekkende medier, fordi vi over tid har etablert et godt kildenettverk.
Oppsiktsvekkende var det også at PST, etter en antatt terrorhandling på Grønland i Oslo i april (som vi enda ikke vet så mye om), gikk til en hemmelig nasjonal operasjon som vi i slutten av juni fikk vite, åpenhjertig nok, hadde avdekket en rekke islamister som hadde gått under radaren for dem. Men nasjonale medier har siden vist liten interesse.
Så ble det kjent at en 16-åring var blitt slått ihjel på Holmlia. I pressemeldingen fra politiet 27. juli het det at gutten døde 25. juli etter å ha blitt slått ned av en 18-åring, og at han hadde ligget i kunstig koma siden da, det vil si i seks uker. Mediene brakte saken videre, men det var stille om eventuelt motiv. HRS, som hadde blitt tipset om saken tidligere, fikk også tips om motiv: 16-åringen skulle ha blitt overfalt, som altså endte med døden, på grunn av «feil kjæreste». I vår omtale av saken intervjuet vi også justisminister Per-Willy Amundsen (FrP), som bekreftet at kriminalitetsbildet har endret seg:
– Kriminalitetsbildet er i endring. Det ser vi i de fleste større byer i Europa. Mer kriminalitet, og til dels råere kriminalitet.
Hvorfor tror du det er i endring?
– Det synes å ha en direkte sammenheng med en raskt økende innvandrerbefolkning, svarer Amundsen.
Verken konstruktivt eller ærlig
Vil justisminister Per-Willy Amundsen ha mer åpenhet for ikke å undergrave tilliten mellom myndighetene og befolkningen, men ikke politiet?
Intervjuet på rights.no vekket interessen til ABC Nyheter. Amundsen uttalte til ABC Nyheter 28. juli at det er nødvendig «å være ærlig om realitetene» – og viste til at «det må tydelighet til for å få en konstruktiv debatt».
– For ikke å undergrave tilliten mellom myndighetene og befolkningen må vi slutte med politisk korrekte uttalelser som tilslører sannheten. Det er mange grunner til kriminalitet, men det vil være uredelig å underslå det faktum at det er særlig knyttet opp mot en rask økende innvandrerbefolkning i innvandringstette bydeler. Det å fremstille det som om forholdene er totalt løsrevet fra hverandre, er hverken konstruktivt eller ærlig.
– Det synes jeg vi skal være ærlige på. Samtidig jobber politiet svært godt, setter inn ressurser tidlig, det er de i ferd med å lykkes med, sier justisministeren.
Justisministeren må gjerne mene dette, men hvorfor tier politiet fortsatt om «hendelser» og slik tilslører sannheten?
Dagen før justisministerens intervju med ABC Nyheter, den 27. juli, våknet vi til at folk ble skutt tilnærmet på åpen gate i Oslo. Disse hendelsene lot seg ikke skjule for offentligheten, men opplevelser som politiet er offer for, for eksempel steinkasting mot politibiler og politibetjenter, kan skjules.
Samme praksis synes å gjelde fortsatt.
I helga skal nemlig både Natteravner og politiet ha blitt steinet i Groruddalen. I tillegg ble en av politiets tjenestebiler, mens politiet utførte et oppdrag, utsatt for hærverk. Blant annet ble dekkene punktert. Men det ellers så velvillige twitter-politet sa ikke et ord om dette. Ei heller ble det sagt noe om at noen jenter meldte fra om trakassering på Grønland av en somalisk guttegjeng, som drev med slibrige tilrop og jokkebevegelser. Hvorfor denne tausheten? Fordi det er så vanlig at det ikke er noe å melde? Eller er det noe politiet ikke ønsker å fortelle for ikke å hisse opp stemningen?
Samme underrapportering ser vi fra Bergen og det omtalte knivslagsmålet. Det ble rapportert på NRK om kniver i fleng:
Ifølge et vitne NRK har snakket med var det stygge scener som utspant seg.
– Jeg så flere som blødde. En av de andre involverte fikk et slag og dro en kniv opp av shortsen. Det var helt sykt hvor mange kniver som var involvert, sier han.
Ja, for kniver involverer seg selv? Det åpenbare spørsmålet fant man på sosiale medier, da folk faktisk evner å tenke selv: Hvorfor stilte folk på fotballtrening med kniv? For selv om det kom frem at alle de involverte hadde utenlandsk bakgrunn, så kom det ikke frem at det skal ha handlet om et avtalt slagsmål mellom syrere og irakere.
Det passer ikke inn i disse «asyltider» med alle «flyktningene»?
Ny utfordring
Så sent som i juni i år gikk justisministeren, endog sammen med statsministeren, ut og fortalte at de var «betrygget» etter at å ha bedt om en briefing fra politiet etter alle hendelsene med bilbranner, grov vold, steinkasting og alt annet som var blitt kjent i offentligheten. Amundsen var da mest opptatt av å fortelle av vi ikke har «svenske tilstander» i Norge, og statsminister Erna Solberg lever visstnok fortsatt i den tro at kriminaliteten går ned.
HRS har ved en rekke anledninger påpekt en bekymringsfull utvikling. Dette kom svært tydelig frem da vi avslørte en rapport fra politi i felten. Rapporten beskrev tilstander spesielt på Tøyen og Grønland i Oslo: respektløs atferd overfor politiet, sjikanering og truende atferd spesielt mot kvinnelige politibetjenter, trusler om halshugging og voldtekt, religionspoliti som gjør hevd på områder og ber politiet fjerne seg. Oslopolitiets ledelse ville rett og slett «ikke stille seg bak» rapporten fra personell i felten Dertil kom sosiologiteoretikerne i Strategisk stab i Oslo med en egen rapport – med motsatt konklusjon, må vite. Vårt poeng har hele tiden vært at vi ikke må ende opp med svenske tilstander. Men kan vi ende opp som i Danmark, der det i dag ble kjent at de setter inn Forsvaret i kampen mot gjengproblematikk?
Det mange av oss andre venter på er mer åpenhet fra politiet om hva som faktisk foregår. Informasjon som ikke tilslører sannheten. Som er ærlig – og konstruktiv.