Dagbladet 9. august
Idéhistoriker Dag Herbjørnsrud mener å ha «avslørt» blant annet Halvor Fosli, Jon Hustad, Nils Rune Langeland, Kjetil Rolness og Helge Lurås i et innlegg, eller det som mer ligner et essay, i Dagbladet.
I sin tankeverden har han avslørt norske menn blir radikalisert der de sitter i ekkokamre på nett. Det dreier seg om hat, fordommer, rasisme fra en gruppe nynazister og radikaliserte innvandringskritikere, som ser spøkelser på høylys dag. Alt sauset sammen i en brungrumsete heksebrygg.
Den nye norske hissighetskulturen med dystopiske innvandrerkritikere er reaksjonære alarmister med minoritetsfokuserte og konspiratoriske verdensbilder, fortsetter Herbjørnsrud.
De har funnet hverandre i et ideologiske økosystem på sosiale medier. Det handler om en gruppe mennesker, og da særlig menn, med krigersk ordvalg og rasesbasert tankegang.
Herbjørnsrud skriver om den «hvite festen». Til festen utbringes en skål for alle norske majoritetsmenn som har patriarkalske og konspiratoriske holdninger med paternalistiske undertoner. På invitasjonen fremmes ironi, harselas og emosjonelt sinnelag. Det utbringes også en skål for utvalgte Facebook-venner som kan bidra med ytterligere eder og galle.
Du snakker om heksejakt, amatørmessig heksejakt.
For dette er intellektuelle menn fra distriktene som har flyttet til Herbjørnsruds urbane hjemtrakter. Innflyttere som bedriver dystopiske angrep på minoriteter, der visstnok særlig kvinner må unngjelde. Gruppen barrikadestormere og radikaliserte statsvitere med undergangsvisjoner som bekymrer Herbjørnsrud.
«Hvor mange unge minoritetskvinner mister lysten til å delta i debatten etter dette? Hvor mange unge minoritetsgutter kan bli radikalisert av slike radikaliserte, eldre majoritetsmenn?»
Med all respekt å melde: Undertegnede tviler ikke på Herbjørnsrud kunnskaper som idéhistoriker, men er ikke hans virkelighetsbeskrivelse helt på, for ikke å si over, kanten?
Er ikke radikal/radikalisme en betegnelse på en bevegelse som søker raske endringer, med revolusjonære undertoner, som ikke nødvendigvis tar avstand til vold? En bevegelse hvis målet helliger midlet?
Dag Herbjørnsrud avslutter innlegget med: «Noen bør snart våge å ta den vanskelige debatten, men hvem tør vel det midt i en valgkamp?»
Ja, det kan du si, hvem våger å ta debatten etter å ha lest Herbjørnsrud utblåsning i Dagbladet? Hva med om han isteden selv deltok i selve innvandringsdebatten? Det er sjelden en god strategi å hytte med neven fra sidelinjen. Det er i hvert fall ikke konstruktivt.
Herbjørnsrud oppførsel kan sammenlignes med overivrige pappaer som står på sidelinjen når pjokkene spiller fotballkamp. De løper frem og tilbake, veiver med armer og ben. De oppfører seg ganske bøllete der de står å skriker til ungene, belærer trenere og skaper generelt dårlig stemning.
Herbjørnsrud er flink med ord, det skal han ha. Vi trenger idéhistorikere som kan bidra med sine kunnskaper i innvandringsdebatten, men når han ikke er interessert i å formidle viten og går til personangrep med nedsettende retorikk og grove generaliseringer, må vi si ifra.
Hva med å heve innvandringsdebatten til et høyere nivå basert på idéhistoriske kunnskaper, istedenfor for senke debatten til et bunnslam-nivå?