Når du kjenner et felt godt, slik som vi gjør med innvandring og islam, kan du nesten daglig dunke hodet i bordflaten over medienes dekning, eller mangel på dekning, av feltet. Teknikkene handler typisk om å snu en sak på hodet eller kjøre den helt i grenseland, gjerne kombinert med en utpekt syndebukk, eller henge seg opp i språkbruk som gjør at meningsinnholdet forsvinner.
Her er to av dagens vinklinger.
Fy skamme seg, politiet
I går publiserte HRS en sak om den nye grooming-skandalen som britisk politi har rullet opp. En sak hvor det er snakk om 278 ofre, også barn ned i 13-årsalderen, seksuelt utnyttet av menn hovedsakelig med bakgrunn fra muslimske land. Hele 461 menn er blitt arrestert.
Hva velger NRK å gjøre? Jo, å kritisere politiet fordi de har brukt en «insider», en som selv har vært groomer, for å spane i sitt tidligere miljø. Politiet betalte han endog! Det er altså «politiets kontroversielle metode» som vekker NRKs oppmerksomhet, ikke det faktum at hundrevis av sårbare barn og unge er blitt grovt utnyttet av et nettverk som går systematisk og målrettet til verks. Og det er neppe det eneste nettverket av denne typen som eksisterer, verken i Storbritannia eller i andre land i Europa. Kanskje vi endog har noe lignende i Norge? Det vil neppe en eneste journalist lette på ræva for å finne ut. Da er det bedre å ta en telefon til politiledelsen, som helt sikkert vil avkrefte at noe slikt finnes? Akkurat slik som det britiske politiet gjorde for 30 år siden, da en snudde ryggen til problematikken i angst for rasismestemplet.
Hva skjedde så i NRK? Fikk de angst av gjerningsmennenes bakgrunn? Kan det peke tilbake på en kulturell og verdimessig kollisjon der vi ikke er så like som vi ynder å tro? Har det noe med kvinnesyn å gjøre? Med synet på barn? Et fordreid syn på sex? At man ikke helt forstår hva likeverd er?
Imamsleiking og botsgang
Rett før helga gjorde innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (FrP) det ingen statsråd, statsminister eller partileder har gjort før henne. Hun gikk i rette med en muslimsk leder for hans islamistiske ståsted.
I samlet flokk lot mediene det skinne gjennom at Listhaug var skurken. På NRK klarte man å presentere saken uten ett kritisk ord om hva ul-Qadri står for. «Uhøflig» var derimot en av merkelappene Listhaug ble tildelt, og islamofobi-stemplet hang som et slør over sakene. Men, så oppdaget noen av det faktisk var noe i statsrådens kritikk og gikk følgelig ut av boksen med å gi Listhaug litt rett –ja, endog islamkritiker og kontroversielle (som hun stort sett presenteres som) Hege Storhaug, som over tid er en av dem som har avdekket ul-Qadris holdninger, ble omtalt i mindre kritiske ordelag.
Det ble slett ikke en enkel sak for mediene. Her hadde de jo (det stadig) forhatte FrP i sin hule hånd, så kommer noen å ødelegger hele strategien. Men så klarte Listhaug å parkere seg selv. Etter en opphetet debatt med KrF-leder Knut Arild Hareide på NRKs Dagsnytt 18 sa Listhaug til NRK at hun «registrerer at Hareide og mange andre politikere bruker tiden på er å sleike disse her opp etter ryggen, istedenfor å konfrontere folk med ekstreme holdninger.»
Dermed var debatten om islamister og hvordan vi forholder oss en saga blott. Tilbake står vi med språkbruk og retorikk. Og da kunne NRK slå opp at Erna tar et oppgjør med Sylvis imamsleiking.
Hvor ble det av statsministerens oppgjør med islamister? Glemte dere å spørre om det, NRK?
Heller ikke andre medier etterspør statsministerens, eller andre politikeres, oppgjør mot islamister, men de deler villig vekk Solbergs «retorikkoppgjør». Nå forventes Listhaugs botsgang, mens islamistene kan le hele veien til banken.