Etter en enorm pågang av asylsøkere som påberoper seg å være enslige mindreårige (EMA), bestemte svenske myndigheter seg for å gjeninnføre alderstesting. Det skjedde til tross for stor motstand fra innvandringsliberale medier og aktivister.
Bilder av angivelige barn med skjeggvekst og høyt hårfeste har sirkulert på nett i årevis (bildet viser påståtte EMA i Storbritannia), men det innvandringsliberale etablissementet har ikke akseptert noen motforestillinger. – At en stor andel asylsøkere utgir seg for å være barn er bare en myte, glefset generalsekretær i Redd Barna Elisabeth Dahlin i november 2015. Lederskribent i Aftonbladet Anders Lindberg fulgte opp: – At ensomkommende barn ikke er barn er en påstand som er funnet på, opplyste han.
Mytemakeri er kanskje ikke fullt så gøy lenger?
Denne uken kom fasit fra det svenske Rättsmedicinalverket, som gjennomfører testene: Rundt 80 prosent av de som hittil er alderstestet er eldre enn 18 år – altså voksne.
Rättsmedicinalverket har så langt testet 2 481 personer, hvorav 96,7 prosent er mannlige. I 2 002 av tilfellene bedømmes den alderstestede å være 18 år eller eldre. I 25 av sakene anser Rättsmedicinalverket at det er mulig at vedkommende er over 18 eller eldre, mens det i 432 saker ansees som mulig at vedkommende er under 18.
Signalene kom allerede i mai, da Rättsmedicinalverket hadde utferdiget de første rettsmedisinske uttalelsene. Bildet som fremkom hadde store likhetstrekk med Norge og Danmark: hele 3 av 4 i 581 avgjorte saker var over 18 år. Rett før kom det også frem at det svenske grensepolitiet hadde fått mulighet til å kontrollere identiteter på personer som skal utvises ved hjelp av fingeravtrykk fra vedkommendes hjemland. Av til da 77 personer som var sjekket, hadde 65 – 84 prosent – oppgitt falsk identitet til myndighetene. 50 av de 77 påberopte seg å være EMA, men av disse var bare to under 18 år, hvilket tilsier at 96 prosent av de sjekkede løy om alder.
Alderstesting ble gjeninnført på bakgrunn av den massive tilstrømningen i 2015. Svenske myndigheter anslo at 12.000 ville ankomme, men anslaget raskt ble oppjustert til 30.000. Det endelige tallet ble 35.369. Det tilsvarer omtrent hele befolkningen i tettsteder eller byer som Lørenskog, Porsgrunn eller Larvik. Status som EMA ga da oppholdstillatelse med familiegjenforening og en rekke materielle goder og i følge SVT ville kostnadene for de anslåtte 30.000 bli på 25 milliarder SEK. Til sammenligning er det afghanske statsbudsjettet på 65,6 milliarder SEK. Ifølge det svenske Migrationsverket var hele 71 prosent av alle asylsøkere til Sverige i 2015 mannlige. Mer enn 21 prosent av alle asylsøkerne ble klassifisert som enslige mindreårige.
Tilstandene i Sverige er således ikke er stort bedre enn i Norge og Danmark, hvor utstrakt juks med alder har vært konstatert i en årrekke:
I 2003 viste UDIs tall at 87 prosent av de som ble alderstestet i Norge var eldre enn 18 år, hvilket fikk UDI til å ville utvide alderstestingen.
I 2013 viste hver fjerde alderstestede EMA seg å være voksen. I de ni første månedene av 2015 ble 877 enslige mindreårige asylsøkere alderstestet og en av tre viste seg å være over 18 år.
I Danmark, hvor Rettsmedisinsk Institutt alderstestet rundt 800 EMA i 2016, var hele tre av fire – 74 prosent – i 600 avgjorte saker over 18 år.
Det samme er tilfelle i Finland, der to av tre i følge rettstannlege ved Åbo universitet, Vivian Visnapuut, er eldre enn oppgitt.
I Norge er det imidlertid en rekke enkeltpersoner og interesseorganiasjoner som presser på for at myndighetene skal slutte med medisinske alderstester av EMA og heller bruke den metoden Sverige nå har gått bort fra: saksbehandleres – og eventuelle støtteorganisasjoners – personlige skjønn. Det har vært øvet kraftig påtrykk på fagmiljøer i Norge, både for å få fagfolk til å la være å involvere seg i medisinsk aldersfastsettelse og for å forsvake den eksisterende metoden. Kritikken kommer tilsynelatende fra tunge organisasjoner og foreninger, men en nærmere titt viser at en snever personkrets går igjen og er særdeles aktiv.
Resultatene fra Sverige, som lenge lot seg presse til ikke å benytte medisinsk alderstesting, bør overbevise norske myndigheter om å opprettholde dagens praksis.