Elin Ørjasæter har fått mye skryt for å ha trukket seg fra Kringkastingsrådet, men ikke først og fremst fra mediene eller rådets medlemmer. Det er på sosiale medier at Ørjasæters beslutning og, ikke minst, hennes prinsipielle begrunnelse, synes å bli godt mottatt.
Det viser oss kanskje igjen at avstanden mellom massemediene (MSM) og folket er betydelig.
Avstand til folket
Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen har ved hjelp av NRK-apparatet iscenesatt en debatt om «muslimhets», «hijab-hysteri», «ekskludering av muslimske kvinner» og «mørke krefter» på et misvisende grunnlag (det var tilsynelatende klager til selve rådet, men så var det visst ikke helt slik likevel), som i tillegg kan vise seg ikke å være representativt for klagene.
Klagene til rådet, som teller over 5.000 per se, er altså enda ikke gjennomgått og har heller ikke nådd rådsmedlemmene, så grunnlaget Eriksen uttaler seg på er etter all sannsynlighet svært tynt.
Jeg tviler ikke på at det finnes uttrykte holdninger til denne saken som er langt under pari, men hvorvidt det er en gjengs holdning er noe helt annet.
Når Eriksen hevder at «hvor disse uttalelsene framkommer, er helt irrelevant», viser han med all tydelighet at han ikke anerkjenner Kringkastingsrådet – som altså er «publikums forlengede arm» – like lite som han utviser noen respekt for publikums respons.
Ukritiske medier
Det er en kjensgjerning, som NRK-sjefen ikke vil ta innover seg, at både han og NRK har opptrådt svært uryddig i saken. Andre medier har fulgt opp, der nettopp NRK-sjefen har vært sannhetsvitne for det han har bestemt er et uttrykk for klagernes hatefulle holdninger. Ja, holdningene skal være av en slik karakter at de «ikke egner seg på trykk». Debatten som har gått levner ingen tvil om at agendaen til NRK har vært å peke på «hvor mye grums» det finnes blant det norske folk.
Kanskje flere mediefolk følte et visst ubehag over Ørjasæters prinsipielle kritikk, da det ble åpenbart at de har gått svært ukritisk inn i saken? Da er det sikkert «lurt» å fortsette å fremstille saken til NRK-sjefens fordel, for noe annet kunne jo slå tilbake på dem selv.
Fatens sikkerhet
Debatten i seg selv kan også sette Fatens sikkerhet i fare. For det er nettopp NRK-sjefen som har bidratt til en sterk personifisering av saken.
Mens kors-saken ble holdt på et rimelig prinsipielt nivå, det ble vist til at symboler, religiøse eller andre, på nyhetsanker ikke er en ønskelig policy for NRK, så er hijab-saken direkte knyttet til Faten: Hun skal i valgkampsendingene «være seg selv».
For dem som er kritisk til hijab og hva den representerer, kan Faten – som person – bli skyteskive. Det er svært uheldig.
En slik konsekvens har NRK-sjefen neppe tatt inn over seg når han gjentatte ganger viser til de «hatefulle» klagene.
VG fikk ti tilfeldige klager
Som nevnt tidligere fikk VG etter forespørsel tilsendt ti tilfeldige klager fra Rådets sekretær Erik Skarrud. Ingen av disse klagene har VG publisert. HRS fikk innsyn i disse etter samtale med Skarrud, hvor han understreket at de var tilfeldig valgt.
«Nekte en reporter å bære et kors i vårt kristne land. Men ansette en hijab kledd kvinne. Kringkastingssjefen skjønner ikke galskapen i det som er gjort og bør ta sin hatt og gå.»
«NRK skal være en nøytral kanal, om man ikkje kan bruke kors skal man heller ikkje bruke hijab. Begge er symbol på religion!»
«Dessverre kan vi ikke velge bort nrk, vi må betale avgift til dere for å få tilgang til andre kanaler. Derfor forventer vi en viss edruelighet når dere lager programmer. Et program med en hijabkledd jente som åpenbart hater Israel og jøder og som skal finne sitt parti, rett før valget, har kun en agenda. NRK SKAL holde seg politisk nøytrale, det er de ikke i denne saken. Dessuten er hodeplagget et religiøst uttrykk, som et kors. Dette er såvidt jeg forstår ikke et religionsprogram? Der hadde plagget kunne forsvares. Men ikke i en valgkamp.»
«Protesterer på bruken av hijab på NRK når det ikke kan brukes kors ! Kan ikke skjønne at en sjef for hele landes største medie kan oppføre seg så arrogant når dette blir betalt lisens fra oss alle ! Er jo så venstrevridd fra før så jeg skjønner dere blir kalt ARK !!«
«Jeg er motstander av hidjab og vil ikke ha det på NRK. Det er et kvinne diskriminerende ! Sjekk tilbake til 70 tallet hbor muslimske kvinner gitt motekledd i miniskjørt mens nå skal dekkes inne for ikke å friste. Sykt!«
Hijab vs kors. Hvorfor må islam alltid være i fokus? Den negative responsen vedrørende programmet hvor Faten Mahdi Al-Hussaini tar valget kunne vært unngått om ungdom med annen religiøs bakgrunn, eller humanetikere, fikk komme til.
«Det gjør meg trist og lei meg å konstatere at NRK nekter sine medarbeidere å bære kristne symboler som et lite kors, mens det er helt greit å la medarbeidere bære Islamske symboler.»
«Et symbol er et symbol. Det er ikke spørsmål om hvem som bærer det. Når man nekter bruk av symbol. Bør dette gjelde alle. Når en NRK reporter bærer et lite kors, og får beskjed om å fjerne det. Hvis ikke vil vedkommende bli oppsakt. Da bør jo den som har sakt ja til bruk av et symbol. Bli oppsakt. Håper at dette vil få følger.»
«Henvendelsen gjelder: : Klager på at dere driver med politisk vridning. NRK er en kanal dom skal være politisk uavhengig. At dere samtidig tillater hijab og forbyr et kors rundt halsen på sendinger er uforståelig. Prøver å ungå å se på NRK.»
«Som aktiv støttebetaler til NRK sin påtvungne betalings kanal, vil jeg herved også være med på å bestemme hva som er rettmessig å publisere på kanalens TV sider. Klager herved inn NRK for diskriminering av det Norske folk, som ikke får bruke kors i NRK sine debattinnlegg, men hijab er lov. Kan vel si det er landsforræderi å svikte sitt land gjennom forskjellsbehandling av riktig og galt.»
Hvor mange av disse klagene kvalifiserer til «ikke egnet på trykk»? Og som vi ser handler ni av disse tilfeldige klagene om kors/hijab og manglende likebehandling, mens en handler om hijab som kvinnediskriminerende.
K-rådets problem
Når Elin Ørjasæter trekker seg av respekt for publikum kan det sette resten av rådets medlemmer i et dårlig lys. Hvorfor blir de sittende? Har ikke de respekt for publikum?
Rådets leder, Per Edgar Kokkvold, har uttrykt de samme holdninger som Ørjasæter. De øvrige rådsmedlemmene holdt klokelig kjeft mens debatten raste, eller kanskje nærmere sannheten: De er ikke blitt spurt. For det er jo liten vits å spørre noen som intet vet. Men det setter de samme i skammekroken: Hvorfor reagerte ingen av de andre prinsipielt?
I går kveld kommenterte nestleder i rådet, Kjersti Thorbjørnsrud, Ørjasæters avgang. Til Aftenposten gir hun sin støtte til Ørjasæter.
– Jeg er veldig kritisk til hvordan dette er behandlet. Medienes dekning av saken har vært svært upresis. Mange har kommentert klagene uten å kjenne til innholdet i dem. Dette har i tillegg skjedd før vi i Kringkastingsrådet har sett dem.
I dagens Klassekampen heter det derimot at «NRK-sjefen får full støtte». Støtten til Eriksen kommer fra rådsmedlemmene Marvin Wiseth (tidligere ordfører i Trondheim for Høyre) og Afshan Rafiq (tidligere stortingsrepresentant for Høyre), som begge mener at det ikke er uvanlig at kringkastingssjefen uttaler seg om klager før de er behandlet i rådet. Den samme holdningen kom fra rådsmedlem Vebjørn Selbekk (redaktør i den kristne avisen Dagen) som i Klassekampens første omtale av saken mente det er «utopisk å kreve at kringkastingssjefen skal vente med å engasjere seg i en debatt som koker.»
Denne støtten overser det faktum at det ikke hadde vært noen «debatt som koker» hvis ikke NRK-sjefen selv hadde fyrt opp under kjelen. Å støtte at ubehandlede klager benyttes redaksjonelt og at NRK-sjefen mener det er irrelevant hvor uttalelsene fremkommer, er neppe forenelig med rådets rolle om å være publikums forlengede arm. En ender heller opp som NRK-sjefens forlengede arm.
Eriksen og NRK bidrar således til en debatt som lett fører til økt splittelse i folket og flere påstander om «hat» (mot muslimer generelt og Faten spesielt), samt en splittelse muslimer mellom: For hva er en «representativ muslim» i dagens Norge?
Slike konflikter kan umulig NRK-sjefen mene er en del av NRKs oppdrag gitt av Stortinget og forvaltet av Kulturdepartementet. Og det er nettopp her Kringkastingsrådet burde kjenne sin besøkelsestid.