– Listhaug vil skremme velgerne med «svenske tilstander», klager Venstrepopulisten Abid Raja til NRK.
Bydelen Rinkeby i Stockholm har høy innvandrerandel, store sosiale problemer og vært åsted for voldelige opptøyer. NRKs reporter ble truet i fjor av ungdommer som kastet stein, og kom hjem med skildringer av en lovløs by der politiet vedgår at de ikke har kontroll.
Listhaug sier at formålet er å lære hvordan Norge kan unngå å gjøre de samme feilene som svenskene har gjort: å ta i mot altfor mange innvandrere fra mislykkede klanssamfunn med for få kvalifikasjoner til å komme inn på vertslandets arbeidsmarked.
Raja mener på sin side at Listhaug «bommer totalt» med besøk i nettopp Rinkeby, godt plassert på svensk politis liste over «særskilt utsatte områder» som preges av høy arbeidsledighet, høy kriminalitet, vold, religiøs ekstremisme, avvikende sosiale normer og regelmessige angrep på statens representanter, fordi «integreringen har mislykkes» der.
Leser man Sveriges svar på Kripos´ rapporter, for ikke å nevne lovlydige, integreringsvillige innvandreres beretninger, må beskrivelsen «mislykkes» være tidenes underdrivelse.
Men det er ikke rart at Venstres Raja ikke liker «skremselstaktikken», for Rinkeby er hva vi fort kan ende med hvis Venstre får en hånd på rattet.
Det er grunn til å minne om at mens Norge lå øverst på Europatoppen i liberal asylpolitikk og følgelig tok imot flest asylsøkere per innbygger, turnerte Venstreleder Trine Skei Grande i landets medier med påstanden om at vi hadde den «strengeste asyl- og flyktningepolitikken i Europa». Det var blank løgn; det forholdt seg beviselig motsatt. Det sier også litt om norske medier at hun, til tross for at alle tall og statistikker var offentlig tilgjengelige, aldri ble konfrontert med tullballet.
Abid Raja later imidlertid til å ha forhold til realitetene som partileder Skei Grande:
Raja mener hvis Listhaug vil til Sverige, burde hun heller lære om det miljøet i Sverige som utgjør den største terrortrusselen, nemlig det høyreradikale miljøet.
Jaha, ja. Da vet tydeligvis Raja noe det svenske sikkerhetspolitiet (Säpo) ikke vet, for som vårt eget PST legger Säpo hvert år frem sikkerhetsvurderinger, og i årets fremgår det i klartekst at den største terrortrusselen stadig utgjøres av islamister:
Men det alltjämt största säkerhetshotet i Sverige är fortfarande den våldsbejakande islamismen, enligt Ahn-Za Hagström, analytiker vid Säkerhetspolisen i frågor om «ideologiskt motiverade aktörer». Hotet mot Europa från exempelvis Islamiska staten (IS) väntas bestå, säger hon.
– Anhängare uppmanas att göra vad de kan, att stanna kvar i Europa.
Det gör att måltavlorna kan vara «görbara snarare än önskvärda», vilket ställer höga krav på säkerhetsskyddet.
De så kallade ensamagerande utgör alltjämt en stor utmaning.
For øvrig tyder lite på at norske medier har skjerpet seg siden sist, for NRKs journalister Peter Svaar og Signe Karin Hotvedt klarer ikke å hoste opp ett eneste kritisk spørsmål til Raja. Men de har kanhende ikke lest Säpos rapport, de heller? Da var det jo bra at akkurat de to tok denne saken.
Det er korrekt at Sverige har en utfordring, som det heter, med høyreekstremisme, men den stiller altså som nummer to – på lik linje med venstreekstremisme, faktisk.
Senest i juni meldte nemlig Säpo at det har skjedd en eksplosjonsartet økning av antallet voldelige islamister i Sverige. – Vi har aldri sett noe i dette omfanget tidligere, uttalte Säpos generaldirektør Anders Thornberg.
Årsaken til den voldsomme veksten er først og fremst propagandaen fra Islamsk stat, og at krigen i Irak og Syria har samlet islamistiske ekstremister på en måte som ikke har vært sett tidligere. Før var det forskjellige miljøer. – Vi hadde radikaliserte fra Nordafrika, Midtøsten og Somalia, men de var helt adskilt fra hverandre, sa Thornberg. I en Säpo-rapport fra 2010 heter det at der var rundt 200 «ekstremistiske islamister» i landet, mens Säpo i dag mener det dreier seg om tusenvis. – Situasjonen er alvorlig. Det er en ny situasjon, som har blitt alminnelig, sa han, og la til at det er en historisk utfordring at ekstremistmiljøene vokser.
Konsentrasjonen av voldelige islamister er størst i Stockholm, Göteborg og Malmö.
Gjett hvor Rinkeby og samtlige av de øvrige «særskilt utsatte områdene» – hvor religiøs ekstremisme og voldelige kriminelle trives som kua i det grønne egget – befinner seg hen?
I tillegg kan vi skrive oss bak øret at ikke engang Venstres egne representanter tror at integreringen i Norge fungerer eller vil gjøre det i fremtiden. I 2014 begikk Frps Jon Helgheim den brøleren å stille spørsmål i Drammen bystyre om byens økonomi når det kom til årets flyktningkvote. Han fikk svar på tiltale fra Venstres Ulla Nordgarden, som kontret Frps økonomisludder med å opplyse om at Venstre overhodet ikke har noen illusjoner på dette området, men likevel er villige til å ofre hele befolkningens trygghet og velferd:
– Ja, jeg vet at kaka i bursdagsselskapet skal deles på flere. Og ja, jeg vet at det blir mer penger til barnevern, lærere i skolen. Vi i Venstre har ingen naiv forestilling om at integreringen i Drammen fungerer eller kommer til å fungere, sa hun og var klar på at flyktningemottak innebærer mer vold, mer barnevern og andre kommunale tjenester.
Venstre-representantens offervilje var så meget mer imponerende ettersom hun frivillig tilbyr den på egne vegne – og uspurt på alle andres:
– Men jeg er villig til å ofre trygghet og velferd, for det er ikke bare mine barn som skal ha det bra.
Kjekt å vite, ikke sant?
Venstre vaker for tiden rundt sperregrensen, og gitt partiets representanters realitetsorientering vil det forhåpentligvis fortsette slik. Å samarbeide med det ultrapopulistiske, usannferdige Venstre er rett og slett en belastning for ethvert ansvarlig politisk parti.