Faksimile VG 20. august
VG-desken har funnet frem et høydramatisk bilde av en båt i Middelhavet som er i ferd med velte. Vi ser mennesker som desperat legger ut på svøm, andre prøver å klamre seg til skroget. Underteksten er følgende:
«Minst syv døde da denne overfylte gummibåten med afrikanske migranter forliste utenfor kysten av Libya i 2016»
Tittelen, klistret på bildet, er følgende:
«Listhaug, når Italia ber Norge stoppe returen av asylsøkere: – U A K T U E LT«
Og der under igjen et bilde av Sylvi Listhaug som flyter rundt i overlevelsesdrakt i Middelhavet med følgende undertekst:
«Innvandringsminister Sylvi Listhaug ønsket å få migrantenes perspektiv på det å bli reddet i Middelhavet, da hun i fjor hoppet i havet fra redningsskøyten Peter Henry von Koss.
Er det noen andre enn meg som reager på VGs «journalistikk»!?
Koblingen mellom bildet hvor mennesker faktisk er i ferd med å drukne og hva faktisk saken gjelder: At norske myndigheter, av totalt 277, har sendt 57 asylsøkere i retur til Italia. Det er gjort etter den såkalte Dublin-avtalen (at asylsøkere skal få behandlet søknaden i det første landet de kommer til, og at kun ett av landene skal behandle søknaden). Men at en eksisterende og gyldig avtale følges, misliker italienske myndigheter – og VG.
Statssekretær for Italias statsminister, med ansvaret for europeiske saker, Sandro Gozi, mener at reglene er «totalt urettferdige». Italienske myndigheter kjemper nå for å få dem endret.
«– Dublin-avtalen er fullstendig utilstrekkelig og utdatert, sier han til VG.»
Gozi har rett. Reglene slår urettferdig ut, fordi førstelinja får det høyeste presset. Derfor er avtalen fullstendig utilstrekkelig og den har gått ut på dato. Slik som en rekke andre avtaler og konvensjoner er utilstrekkelige og utdatert. Så da har vi fått slått fast igjen at ingen avtaler eller konvensjoner er hugget i stein. De kan endres. Kan vi slippe å høre mer «brudd på konvensjoner» som har utdatert seg i forhold til dagens virkelighet?
Men Gozi prøver på en annen – og raskere variant: Suverenitetsklausulen. Den sier at medlemsland i Dublin-avtalen kan velge å behandle søknaden «om de ønsker» selv om de ikke er førstelandet.
Det ønsker altså ikke Listhaug. Hun viser til at EU og Italia må sikre grensene og at asylmottak må opprettes i Nord-Afrika. Fy skamme seg!, ropes mellom linjene i VG.
Men bruk av suverenitetsklausulen er et kontraproduktivt ønske fra Gozi og VG. For sluttet landene å returnere såkalte dublinere ville avtalen falle sammen, uten at noe nytt var på plass. Hvilket kaos kan det legge til rette for? Hvem skal ha kontroll med hvem som søker hvor, til hvilken tid? Og ville færre da lagt ut på den livsfarlige sjøveien, i hendene på menneskesmuglere som utnytter dem kynisk?
Ønsker VG å fortelle leseren at når norske myndigheter sender mennesker i retur så er det returen som får mennesker til å drukne i Middelhavet? For hva har egentlig et bilde av en kantret båt full av migranter med denne saken å gjøre?
For å virkelig å understreke hvor grusom Listhaug er, publiserer VG enda en indirekte kobling: Listhaug i overlevelsesdrakt i Middelhavet.
Hva skjer VG? Har det klikket fullstendig for dere?
Intensjonen bak oppslaget er å gi inntrykk av en feig og følelsesløs Listhaug i overlevelsesdrakt, hei, hei, redd meg!, som gir fullstendig blanke i om folk drukner i Middelhavet, så lenge hun får sendt migranter ut av Norge i henhold til Dublin-avtalen.
VG har skrevet mye om, eller latterliggjort, Listhaug i overlevelsesdrakt. Men VG har også rapportert (20. april) at det var besetningen på redningsselskapets skøyte som oppfordret Listhaug på deres øvelse til å bli kastet på sjøen i overlevelsesdrakt. Slik de gjør med alle politikere, ja, til og med fra alle partier. Selv VG-journalister leser altså ikke VG.
For å gjøre dagens oppslaget komplett har journalist Oda Leraan Skjetne plassert følgende tekst i sirkel med rød bakgrunn:
«PSSST! 97 376 personer har så langt i år kommet til Italia over Middelhavet. 2380 asylsøkere har kommet til Norge første halvår i år.»
Det er skitten journalistikk. Det er selektiv bruk av fakta, selektiv bruk av bilder og misbruk av en spesiell situasjon. Saken er fullstendig løsrevet fra de store spørsmålene vedrørende utfordringene med innvandringen som er grunnen til at flere ønsker en restriktiv innvandringspolitikk.