Sumaya Jirde Ali skriver om «takknemlighetstyranniets lov» i Klassekampen. Her hevder hun at «kritikk er bra, hvis du har riktig bakgrunn».
Jirde Ali føler seg mobbet. Hun mener hennes innvandrerbakgrunn blir brukt mot henne i debatter. Hun er såret over Halvor Foslis statusoppdateringer på Facebook. Kan kritikken ha noe med hennes debattstil å gjøre?
For en måned siden skrev Jirde Ali et innlegg på Nye Meninger (Dagsavisen). Det er uforsonlig skrevet og inneholder påstander om Fremskrittspartiet som vi må helt tilbake til 1980-tallet for å finne dess like, når råtne egg haglet over Carl I. Hagen på Youngstorget.
En kort oppsummering av Jirde Alis utblåsning: Frp bedriver symbolpolitikk med store ord, tomme hullete planer og krokodilletårer som sverter sine meningsmotstandere. Sylvi Listhaug er en hykler. Hun «gambler» med menneskers liv og etterlater seg minoritetskvinnene ensomme uten sine kjære. Hun drukner dem i ensomhet. Frp står for en fiendtlig, splittende retorikk og er et rasistisk parti. De støtter raseteorier og glorifisering av korstog. Frp taler med to tunger. Det er Listhaug og Frps hatske retorikk som har skapt grobunn for hatkriminalitet i Norge.
Halvor Fosli (FB): «Sumaya burde ikke kritisere de innfødte hardt og nådeløst. De innfødte vil ha det som de er vant med, og uten redusert velferd og trygghet. Listhaug er deres fremste representant. Innvandrere bør ikke gyve løs på henne. Det er for mange som går til frontalangrep mot vertslandet samtidig som de vil ha full like behandling.» (Teksten gjengitt i klassekampen)
Jeg er enig med Fosli. En må lære seg å forstå og tolke kulturelle koder og væremåter. Det kan fremstå mer troverdig å dempe retorikken og tilpasse seg forventninger og normer. Det handler om å vise minstemål av respekt ovenfor politikere, og de man politisk er uenig med, og vertslandet. Det gjør ikke Jirde Ali. Hennes «takknemlighetstyranni» er en avsporing.
Det handler i grunnen om alminnelig folkeskikk. Alis utblåsning på Nye meninger inneholder flere påstander som ikke overraskende vil kunne skape reaksjoner. Hun er en løs kanon på dekk.
Fosli fortsetter: «Ungdom bør som hovedregel gå på forelesninger, ikke forelese selv.» Det er et velment råd uavhengig av Jirde Alis etniske bakgrunn. Livserfaring teller. Det er helt greit at godt voksne med livserfaring irettesetter ungdommelig overmot.
Jirde Ali i Klassekampen: «Jeg blir irettesatt for den freidighet som fikk meg til å tro at jeg har samme ytringsfrihet som alle andre.» Sludder. Jirde Ali har akkurat den samme ytringsfriheten som andre, men når hun oppfører seg ufint må hun også tåle at folk tar til motmæle.
Jirde Ali skriver videre (Klassekampen) «kritikk er bra så lenge du har rett bakgrunn» (…) «Jeg kan ikke kritisere norsk kultur, levesett, verdier og politikk.» (…) «min stemme anerkjennes ikke på lik linje med andre stemmer, det er synd jeg stues til side som en annenrangs borger som skal takke og bukke for at hun får lov til å bo i Norge.» (…) «innvandrere blir bedt om å reise hjem med engang de plukket opp pennen». (…) «jeg nekter å gi meg hen til et ordskifte hvor mennesker mobbes bort. Hvor ballen alltid hviler hos den hvite mannen.»
Sitert tekst er direkte sludder. Hennes utblåsninger ender med at hun fremstår som useriøs.
Når en bruker sin innvandrerbakgrunn som brekkstang i debatter, dertil med en aggressiv undertone og hvor det fremmes en rekke påstander, må hun regne med at folk reagerer, uavhengig av etnisk bakgrunn. Lytt til Fosli: Demp retorikken og gå på forelesninger.